Helsetilsynet: – En presset fastlegesituasjon gir svikt i helsehjelpen

Fastlegeordningen har vært under sterkt press i lang tid. Og krisen i ordningen er en realitet i mange av landets kommuner, også i flere av de største kommunene. Helsedirektøren er svært bekymret og har etterlyst strakstiltak. 

Nå løfter Helsetilsynet frem den pressede fastlegesituasjonen som et alvorlig problem, som allerede fører til svikt i helsehjelpen. 

Over 150.000 personer står på en liste uten fast lege. 

«Disse har rett til fastlege, en rettighet de i realiteten ikke får innfridd. Det er alvorlig slik Helsetilsynet vurderer det», heter det i en fersk rapport fra Helsetilsynet.

Her kommer det frem flere eksempler på svikt i helsehjelpen som allerede har skjedd, blant annet at eldre multisyke pasienter ikke har tilgang til en stabil fastlegerelasjon, forsinket diagnostikk av kreftsykdom og sviktende oppfølging av personer med alvorlig sykdom etter behandling i spesialisthelsetjenesten.

«Etter Helsetilsynets vurdering er dette en pågående risiko og gitt den utviklingen vi ser, er det grunn til å anta at tilsvarende svikt vil skje igjen».

Helsetilsynet har gått gjennom tilsynserfaringer om allmennlegetjenester og legevakt i kommunene. Statsforvalterne har gått gjennom til sammen 410 tilsynssaker relatert til disse temaene for de fire første månedene i 2021.

Helsetilsynet har også gjennomført intervjuer med alle statsforvalterne om saksmaterialet og annen relevant informasjon de har om situasjonen. Og hatt møte med brukerrådet i Helsetilsynet for å få innspill fra pasient-, bruker- og pårørendeorganisasjoner.

Samlet sett viser tilsynserfaringene at fastlegeordningen er under press i hele landet. 

Tilsynets gjennomgang viser at dårlig tilgjengelighet til allmennlegetjenester har konsekvenser for helsehjelpen til pasienter og befolkningen. 

«Våre tilsynssaker viser at manglende kontinuitet i fastelgeforholdet kan ha alvorlige konsekvenser for pasientene ved at de ikke får nødvendig helsehjelp når de trenger det», konkluderer Helsetilsynet i rapporten. 

«Vesentlig for at helsehjelpen skal være forsvarlig»

Noen pasientgrupper peker seg ut som spesielt sårbare uten en stabil relasjon til fastlege; både eldre med kroniske sykdomsforløp og pasienter med psykiske lidelser står i fare for å bli dårligere, slår helsetilsynet fast.

«I saksmaterialet fant vi flere eksempler på pasienter der regelmessig oppfølging fra fastlegen over tid er vesentlig for at helsehjelpen skal være forsvarlig.»

Også de som trenger legeerklæring for å få ytelser fra Nav og andre velferdsordninger, er en utsatt gruppe, ifølge rapporten.

«Saksbehandlingen kan stoppe helt opp når personen ikke har tilgang til en fast lege, noe som innebærer at enkeltpersoner og familier kan miste livsopphold.»

Økt pågang til akuttmotak og AMK

Dagens Medisin skrev nylig at de fire regionale helsedirektørene frykter konsekvensene for spesialisthelsetjenesten, dersom situasjonen i fastlegeordningen ikke løses.

Ifølge rapporten fra Helsetilsynet har den pressede allmennlegetjenesten allerede ringvirkninger til andre deler av helsetjenesten.

Flere statsforvaltere får meldinger fra spesialisthelsetjenesten om økt pågang til akuttmottaket og bruk av AMK.

«… dårlig tilgjengelighet til fastlege kan føre til flere henvendelser til legevakten, som i sin tur blir overbelastet. Personer som henvender seg til legevakten på telefon og ikke kommer gjennom, ringer så 113», skriver Helsetilsynet i rapporten.

Det er også eksempler i materialet tilsynet har gått gjennom på at pasienter med alvorlige underliggende sykdommer som ikke har fastlege, heller ikke har fått legetjenester ved legevakt.

«Det er en reell risiko for at personer med akutte helseproblemer ikke kommer i kontakt med riktig nivå i akuttkjeden og ikke får nødvendig helsehjelp i tide.»

Gjennomgangen avdekker også alvorlige konsekvenser for pasienter som har behov for oppfølging etter kontakt med legevakt eller spesialisthelsetjenesten, men som ikke har fått det fordi de står på en liste uten fast lege. Spesialisthelsetjenesten vet ikke hvor de skal sende epikrise, prøvesvar og annet når pasienten ikke har fastlege.  

«Vi har også eksempler på at spesialisthelsetjenesten gjør endringer i eget oppfølgingsopplegg blant annet ved å sette opp ekstrakontroller, for å sikre at pasienten får forsvarlig oppfølging etter behandling.»

– Nå haster det virkelig med akuttiltak, rød respons!

Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, kjenner seg godt igjen i det bildet som tegnes i rapporten.

– For meg er det som kommer frem i rapporten, ikke overraskende i det hele tatt. Jeg synes det er veldig bra at Helsetilsynet synliggjør dette perspektivet også, sier hun til Dagens Medisin.

Hun mener det er naturlig at tilsynsmyndighetene ser på, analyserer og reflekterer over konsekvensene av fastlegekrisen.

– Det som kommer frem her er bare ytterligere et argument for at vi snarest mulig må få noen tiltak som kan berge fastlegeordningen, sier hun og fortsetter:

– Vi mister fagkapital hver dag og til slutt vil det bli dårlig kvalitet og mye usikkerhet. Vi trenger de erfarne fastlegene for å videreføre innholdet i faget allmennmedisin.  

Kvittum Tangen er tydelig på at fastlegeordningen er den beste måten å organisere allmennlegetjenester til innbyggerne. Hun viser til at mange andre land ser til Norge for å lære av organiseringen her.

– Det er paradoksalt at vi ikke klarer å ta vare på ordningen. Legeforeningen har sagt det i mange, mange år og nå haster det virkelig med akuttiltak, rød respons!

– Det må komme økonomiske midler, det er ikke mulig å løse dette uten at det koster noen penger, sier lederen i Norsk forening for allmennmedisin.