Targovax-studie på mesoteliom: – Svært sterke data

ASCO, CHICAGO (Dagens Medisin): Wiklund og medisinsk direktør Lone Ottesen er på plass i Chicago for å representere det norske kreftselskapet på verdens største kreftkongress. Med seg har han resultater fra to studier med selskapets ledende produktkandidat, det onkolytiske viruset ONCOS-102, som presenteres som postere på årets ASCO-kongress.

– Den ene er en Targovax-sponset studie på mesoteliom, mens den andre er en ekstern samarbeidsstudie på ovarie- og kolorektalkreft med spredning. Der evalueres ONCOS-102 i kombinasjon med en PD-L1-sjekkpunkthemmer fra AstraZeneca.

– Trygt og effektivt å kombinere

Selskapets egne studie på mesoteliom har evaluert ONCOS-102 i kombinasjon med kjemoterapi i en førstelinjesetting. På årets ASCO presenterer Targovax treårs overlevelsesdata fra studien, som er gjennomført i Spania og Frankrike.

– Målet har både vært å teste ut ONCOS-102 i tidligere stadier av sykdommen, men også for å teste om det er trygt og effektivt å behandle med ONCOS-102 sammen med kjemoterapi. Vi har nå etablert at både ONCOS-kjemoterapi og ONCOS-sjekkpunkthemmer er trygt og effektivt å kombinere.

– Betydelig forbedring

Digman Wiklund betegner dataene fra mesoteliom-studien som «svært sterke».

– Vi kan vise til 34 prosent treårsoverlevelse med ONCOS-102/kjemoterapi i mesoteliom, mot 18 prosent i kontrollgruppen som kun fikk kjemoterapi. Det er riktignok en ganske liten studie, men 34 prosent mot 18 prosent er en betydelig forbedring. Medianoverlevelsen var 25 måneder i ONCOS-gruppen mot 13,5 måneder i kontrollgruppen. Dette er så langt vi vet om de beste dataene som er blitt publisert i denne populasjonen, sier Targovax-sjefen.

Studien inkluderte 31 pasienter, hvorav 20 fikk ONCOS-102/kjemoterapi-kombinasjon, mens 11 i kontrollgruppen kun fikk kjemoterapi. 25 av 31pasienter regnes ifølge Digman Wiklund som «evaluable» og har gått inn treårs-beregningen.

Ukjent administreringsmetode

– Hva er grunnen til at ingen norske studiesteder har deltatt i studien?

– Vi begynte studien for fem år siden, og den gangen strevde vi med å få noen til å gjøre intratumorale injeksjoner i Norge. Det var lettere i utlandet. Den gangen var det ukjent administreringsmetode i mesoteliom, men nå har vi vist at det er trygt og at det fungerer. Immunresponsen er veldig god i mesoteliom, og den korrelerer både med tumorresponsen og overlevelse. Dataene bekrefter mekanismen til ONCOS-102. Vi ser også en immunaktivering i såkalte «kalde tumorer» selv med kombinasjonsbehandling med kjemoterapi.

Avventer utvikling av standardbehandling

– Hva blir neste steg innenfor denne indikasjonen?

– Vi ser at immunterapi kommer gjennom og blir godkjent innenfor denne indikasjonen. Sjekkpunkthemmere er allerede godkjent av FDA og EMA og brukes som standardbehandling i noen pasientgrupper. Derfor venter vi nå litt og ser an hvordan standardbehandlingen utvikler seg, og vurderer om vi skal legge til immunterapi med ONCOS-102. En av grunnene til at vi er her på ASCO er for å snakke med eksperter og få råd fra dem om veien videre. 

Pasienter uten valgmuligheter

Den andre posteren presenterer data fra en kombinert fase ½-studie gjennomført i USA, med to ulike kohorter: Én med pasienter med ovariekreft og én med pasienter med kolorektal kreft. Alle pasientene i senstadie-studie hadde spredning til bukhulen og progresjon på tidligere behandling med kjemoterapi. 

– Dette er terminale pasienter, som ikke har noen andre behandlingsalternativer igjen. Disse pasientene,med kolorektalkreft med spredning til bukhinnen, er resistente til kjemoterapi, og mindre enn fem prosent i den pasientpopulasjonen får respons på sjekkpunkthemmere, sier Targovax-sjefen, og legger til: 

– Enhver pasient som får effekt i denne gruppen, er et lite mirakel. Vi hadde nok ikke tatt risikoen ved å selv kjøre en slik studie i denne pasientgruppen, men det er derfor det finnes konsortier som Ludwig Cancer Research, som har gjort studien mulig.

Studien har brukt et populært studiedesign som kalles «Simon´s Two Stage Design». I denne typen studie gjør man halve studien først. Det settes i forkant et predefinert effektmål, og dersom dette målet nås, dobler man størrelsen på studien.

– Hvis man ikke møter effekt, stopper man studien. Dette gjør man for å unngå å ta for mange pasienter inn i studien, sier Digman Wiklund.

Lyktes litt, men ikke helt

Kohorten med ovariekreftpasienter møtte ikke effektmålet, og ble stoppet. Kohorten med kolorektalkreftpasienter møtte effektmålet, og ble utvidet til 36 pasienter. Effektmålet for ovariekreft var 5 av 19 responser, og fire ble oppnådd. På kolorektalkreft var effektmålet 1 av 13 responser, og 2 av 13 ble oppnådd i første del av studien.

– Kolorektalkohorten ble utvidet med til sammen 36 pasienter. 9 av disse oppnådde sykdomskontroll, men effektmålet ble ikke møtt på grunn av kort varighet, fordi de fleste pasientene fikk raskt tilbakefall.

I motsetning til mesoteliom-studien, der det ble brukt intratumoral injeksjon rett i tumor, ble dosen i denne studien satt med kateter inn i bukhulen.

– Samme dose ble brukt, så vi har en hypotese om at høyere dosering vil kunne forbedre effekten i en eventuell senere studie med injeksjon i bukhulen.