Ta politisk grep nå – for å sikre helsetilbudet i regionen!

Kronikk: Mathias Nikolai Petersen Hella, foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening (Ylf) ved Stavanger universitetssjukehus (SUS)
John Mullen, foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen ved SUS

DET BYGGES I stor skala på Ullandhaug i Stavanger, der første byggetrinn av regionens nye universitetssykehus tar form. Senere kommer et andre byggetrinn der øvrige funksjoner planlegges inn.

Her starter også utfordringene: Det finnes ikke økonomiske rammer for fullstendig utbygging av byggetrinn to i én omgang.

UTFORDRINGENE. Den videre utbyggingen, etter at første byggetrinn skal stå klart i 2024, blir trinnvis og over en periode på mange år. Samtidig må sykehuset forholde seg til krav om økt effektivisering og innsparing i drift som forutsetning for å fortsette byggeprosessen.

Utfordringene med trinnvis utbygging og langvarig drift av et sykehus på to lokalisasjoner er mange. Den siste tiden har det kommet frem at prisen på første byggetrinn i Nye SUS ligger an til å overskride budsjettet med 450 millioner kroner.

Som en følge av dette bestemte styret i Helse Stavanger å utsette beslutningen om videre prioriteringsrekkefølge i byggingen av nye SUS. De er bekymret for den økonomiske bæreevnen i byggetrinn én.

KJERNEOPPGAVENE. Sykehusbyggeprosesser er krevende å involvere seg i, med stramme økonomiske rammer og mange frister. Gjennom denne prosessen har vi sett flere utfordringer, som handler om andre aspekter enn budsjettsprekk. Blant annet bygges det færre undersøkelses- og behandlingsrom enn fagmiljøene har formidlet at de trenger ved nye SUS.

Det er også en stor bekymring for at vi skal jobbe i såkalte aktivitetsbaserte arbeidsplasser, noe som etter vår mening ikke understøtter sykehusets kjerneoppgaver som er pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring.

Hvor er det antallet kontorer, samtalerom og undervisningsrom vi trenger i det nye sykehusbygget?

SYKEHUSBYGGMETODEN. I byggingen av nye SUS pekes det hyppig på Sykehusbygg og deres veileder. Vi vet nå at denne har produsert for små sykehus andre steder i landet. Selv om vi har en arbeidsgiver som forsøker å tilrettelegge for god medvirkning i byggeprosessene, er dette en vanskelig øvelse når de forhåndsdefinerte økonomiske rammene er stramme og påvirkningsmulighetene ofte oppleves små.

Vi deler bekymringen til kolleger landet rundt om måten vi bygger nye sykehus på.

Sykehusene er slik vi forstår det, selv ansvarlige for å ta høyde for at uforutsette situasjoner kan inntreffe. Dette mener vi fremstår urimelig. Er det hensiktsmessig at en fastsatt økonomisk ramme ikke kan endres, uansett hvilke ytre omstendigheter som inntreffer? Og hvorfor er det slik at fremtidige sykehus finansieres med samtidige innsparinger i drift i nåværende sykehus?

PERSONELLMANGELEN. Svaret vi får når vi melder våre bekymringer, er at vi skal jobbe annerledes og mer effektivt i fremtidens helsevesen. Men krav om effektivisering og stramme økonomiske rammer er allerede høyst reelle i arbeidshverdagen vår.

• Vi mener at det fokuseres for mye på innsparinger i bygg og rom – samt potensielle gevinster av ny teknologi.
• Det legges for lite vekt på det helt sentrale i helsevesenet, nemlig menneskene som utfører jobben.

Fremover kommer vi til å mangle kvalifisert helsepersonell og spesialister. Da oppleves det provoserende for ansatte som allerede er svært presset å lese om «mål for realisering av gevinst» som økt effektivitet, og mindre eller ingen økning i personalutgifter.

FAGMILJØENE. Fremtiden er, som den siste tiden har lært oss, svært usikker. Det som imidlertid er ganske sikkert, er at Stavanger universitetssjukehus kommer til å måtte drifte et sykehus over flere lokalisasjoner i årene fremover. Sårbare fagmiljøer blir delt, og dette utfordrer måten vi jobber på i helsevesenet.

Vi er nødt til å erkjenne at det krever mer personell å drive sykehus på to lokalisasjoner – og at dette vil medføre økte kostnader.

FREMTIDSRISIKOEN. Det er også kostbart å oppgradere gamle bygninger for at disse skal tilfredsstille dagens krav. Nå har budsjettet sprukket – til tross for mange års sterkt fokus på sparing. Dette setter det fremtidige helsetilbudet i regionen vår i fare.

Som tillitsvalgte er vi dypt bekymret for hvordan vi fremover skal klare å ivareta sykehusets kjernefunksjoner, men også pasientene våre. Vi trenger et helt sykehus, ikke et halvt nytt sykehus og delt drift i uoverskuelig fremtid.

Nye SUS er nødt til å få bevilget ekstramidler for å sikre et godt nok helsetilbud i regionen vår. Dette er et ansvar politikerne våre må ta. Nå krever vi handling!

Ingen oppgitte interessekonflikter