Kjerkol: – Vil sørge for at Riksrevisjonens anbefalinger står høyt på dagsordenen hos Direktoratet for e-helse

STORTINGET (Dagens Medisin): Dagens Medisin har tidligere omtalt Stortingets kontroll- og kostitusjonskomité sin innstilling til saken om Riksrevisjonens rapport om helsemyndighetens jobb med IKT-visjonen «Én innbygger - én journal».

Torsdag ble saken debattert i Stortinget. Det ble ikke fremmet andre forslag til komiteens innstilling, dermed forventes det at vedtaket, som mest sannsynlig kommer 3. juni, blir at rapporten legges ved protokollen.

Her kan du lese om Riksrevisjonens rapporter og kritikk

Her kan du lese Dagens Medisins saker om Akson og Én innbygger - én journal

Styrket kritikk

Riksrevisjonens rapport inneholdt to saker. Den ene undersøkte Helse- og omsorgsdepartementets styring av arbeidet med prosjektet og visjonen om «Én innbygger - én journal». Den andre om anskaffelser av konsulenttjenester i Direktoratet for e-helse.R

I mars gjennomførte Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kontrollhøring om milliardprosjektet. Den 24. mai avga komiteen sin innstilling i saken.

Komiteen skriver blant annet følgende i innstillingen:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, stiller seg bak Riksrevisjonens funn og kritikk. Flertallet mener funnene og kritikken er blitt styrket i høringen.»

– Selv om det er noe uenighet i komiteen tilknyttet deler av Riksrevisjonens kritikk, stiller  en enstemmig komité seg bak anbefalingen. Det er bra, sa saksordfører Even Eriksen fra talerstolen på Stortinget i dag.

Eriksen gjentok Riksrevisjonens hovedpunkter fra talerstolen.

– Riksrevisjonen har utført en vanskelig øvelse

Svein Harberg (H), andre nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen, uttalte at Høyre mener at Riksrevisjonen har levert en viktig rapport med både viktige og riktige kritikkpunkter, men gjentok også tidligere statsråd Bent Høies uenighet med Riksrevisjonen. Harberg viste blant annet til at Høie under høringen understreket at det har vært en bred forankring i sektoren i arbeidet med prosjektet.

Han uttalte at Riksrevisjonen utførte en vanskelig øvelse når de, underveis i en stor og omfattende endringsprosess, vil konkludere på effekt og resultat.

– Det er naturlig at effekt av utredningsarbeidet først materialiseres og kommer til syne når prosjektet er gjennomført.

– Legger til grunn at forvaltningen lærer av rapporten

Nils T. Bjørke (Sp) viste til kontroll- og konstitusjonskomiteens uttalte bekymring fra 2014, som den gjentok i sin innstilling.

– Ni år senere og 1,2 milliarder kroner fattigere har vi fremdeles ikke en klar plan for hvordan helse- og omsorgssektoren skal få sømløse i journalløsninger.

Bjørke stilte spørsmål om et direktorat er rett medisin for å løse oppgavene.

– Statsråden opprettet direktoratet for å oppnå målet med Én innbygger – én journal. Det kan hende direktorat ikke var rett medisin når det en trenger, er gode arbeidsprosesser i en desentralisert helseorganisering.

Bjørke pekte også på at direktoratet brukte samme konsulent som prosjektleder i åtte år, og at det måtte komme offentlig kritikk til før direktoratet så det problematiske i konsulentens dobbeltrolle.

– En konsulent som er leid inn for å levere tjenester, har ikke som oppgave å drive effektiv og statlig økonomistyring.

Han viste også til at konsulentselskapet PwC i tillegg å få honorarer for prosjektledelse ble mellomledd for to leger som utførte oppdrag for Direktoratet for e-helse.

– Disse legene fakturerte i perioden 2017-2022 et beløp på om lag 16,6 millioner kroner.

Bjørke uttalte at en samlet komité legger til grunn at forvaltningen på alle nivå lærer av Riksrevisjonens rapport.

– Vil følge opp Direktoratet for e-helse

Helseminister Ingvild Kjerkol viste til Hurdalsplattformen og at regjeringen vil dreie politikken på området.

– Vi skal legge til rette for en mer stegvis utvikling som i større grad bygger på eksisterende nasjonale e-helseløsninger. Det er viktig for å styrke gjennomføring, redusere risiko, og realisere gevinster underveis.

Helseministeren sa også at regjeringen vil legge større vekt på normering, standardisering og felles språk.

– Vi skal styrke arbeidet med digital samhandling og modernisering av journalløsninger.

Hun pekte på Pasientens legemiddelliste og Kjernejournal som høyt prioriterte tiltak, og at hun sammen med KS og kommunene vil se på hvordan man skal innrette arbeidet om Felles kommunal journal.

– Jeg kommer tilbake til Stortinget med status og fremdrift i Statsbudsjettet for 2023.

Statsråden uttalte at når det gjelder konsulentbruk så er hun opptatt av at man bygger digital kompetanse i offentlig sektor.

– Og redusere bruk av eksterne konsulenter i det nasjonale arbeidet. Jeg mener offentlig virksomheter må ha digital kjernekompetanse blant egne ansatte for å kunne vurdere behov og velge gode løsninger. Helsesektoren må kunne selv ta ansvar for å utvikle ny teknologi uavhengig av innleide konsulenter og enkeltleverandører.

Helseministeren sa at hun vil følge opp Direktoratet for e-helse sin strategi for å bygge kompetanse internt og for å overføre kompetanse i tilfeller der det må brukes konsulenter.

– Det gjelder også direktoratets etterlevelse av anskaffelsesregelverket ved kjøp av konsulenttjenester.

Hun sa avslutningsvis at hun vil sørge for at arbeidet med å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger står høyt på dagsordenen i styringen av direktoratet i tiden fremover.