«Én innbygger - én journal»: – Oppsiktsvekkende at Høie er uenig med Riksrevisjonen

I fjor la Riksrevisjonen frem sin rapport om helsemyndighetens jobb med IKT-visjonen «Én innbygger - én journal». Rapporten inneholdt to saker. Den ene undersøkte Helse- og omsorgsdepartementets styring av arbeidet med prosjektet og visjonen om «Én innbygger - én journal». Den andre om anskaffelser av konsulenttjenester i Direktoratet for e-helse.

I mars gjennomførte Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kontrollhøring om milliardprosjektet. Den 24. mai avga komiteen sin innstilling i saken.

Komiteen skriver blant annet følgende i innstillingen:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, stiller seg bak Riksrevisjonens funn og kritikk. Flertallet mener funnene og kritikken er blitt styrket i høringen.»

Saken skal etter planen opp til debatt og vedtak i Stortinget på torsdag.

Her kan du lese om Riksrevisjonens rapporter og kritikk

Her kan du lese Dagens Medisins saker om Akson og Én innbygger - én journal

Her kan du se debatten om Én innbygger – én journal under Helsedagen 2021

– Statsråden har øverste ansvar

I sin innstilling skriver flertallet at de ikke kan «se at de samfunnsmessige gevinstene ved opprettelsen av Direktoratet for e-helse så langt er realisert».

De gjentar også bekymringen fra 2014 om at om at staten i utilstrekkelig grad er i stand til å realisere de samfunnsmessige gevinstene gjennom planmessig og koordinert innføring av IKT.

«Mangel på beslutninger, fraværet av evne til å gjennomføre felles og obligatoriske løsninger, mangelfull forståelse for organisasjonsmessige forutsetninger ved innføring av ny teknologi, er medvirkende årsaker til at mulighetene som tilgjengelig teknologi gir, ikke utnyttes i tilfredsstillende grad», heter det i innstillingen.

På bakgrunn av komiteens uttalelser, har Dagens Medisin spurt saksordfører Even Eriksen (Ap) om hvor godt Direktoratet for e-helse, som ble opprettet for seks år siden, har løst sine oppgaver. 

– E-helsedirektoratet kunne ha løst oppgavene bedre på mange områder. Samtidig er det viktig å huske på at statsråden har det øverste ansvaret i forvaltningen, svarer Eriksen. 

– Flertallet i komiteen mener den forrige statsråden burde ha kommet tidligere på banen med retningslinjer. Tidligere e-helsedirektør sier jo også at det var uheldig praksis, men som nå er endret, blant annet for bruk av anskaffelser, konsulenter og hvordan de skal opptre, fortsetter han.

Eriksen sier at man generelt for store statlige prosjekter, bør jobbe stykkevis og delt for deretter å bygge prosjektet gradvis.

– Nå er vi spent på Felles kommunal journal. KS har i lengre tid etterlyst større statlig deltagelse, som har uteblitt. Nå er Norsk helsenett (NHN) koblet på. Vi håper det ikke er for sent med tanke på realisering for kommunesektoren, som er et av flere viktige prosjekter for å nå målbildet i stortingsmeldingen.

I 2021 ble Akson-begrepet begravet, men visjonen lever videre under navnene Felles kommunal journal og program for digital samhandling.

– Vi er langt fra «Én innbygger – én journal»

– Eriksen, hva tenker du om at komiteen uttaler samme bekymring i 2022 som den gjorde i 2014?

– Det er enkelt å si «hva var det vi sa» i dette tilfellet. Det er de samme utfordringene; systemene snakker ikke sammen, det er tungvinte og ineffektive systemer som gjør at helsepersonell må bruke mye tid på oppgaver de ikke burde bruke mye tid på. Vi vil jo at helsekronene skal brukes på helse.

Saksordføreren peker på at utredningsarbeidet som er gjort siden 2014, ikke er helt forgjeves.

– Noen gevinster har man. For eksempel ble teknologien brukt i forbindelse med pandemihåndteringen, til blant annet å håndtere prøvesvar og vaksineringsarbeidet. Det er et bra resultat av gevinstene fra utredningsarbeidet.

– Men det kommer tydelig frem at målbildet ikke er nådd selv om noen gevinster er realisert. Vi er langt fra én innbygger – én journal. Men nå er vi som Kjerkol sier, i gang med en restart. Akson finnes jo ikke lengre.

– Menes det med uttalelsen at flertallet i komiteen ikke ser behov for Direktoratet for e-helse?

– Nei. Det kan man ikke trekke fra den slutningen. Direktoratet for e-helse har et potensial som ikke er utløst. Det er ikke grunn til å si at det skal avvikles, det er ikke komiteens mening per i dag, selv om det er partier som mener det.

Høie uenig med Riksrevisjonen

Under et eget punkt i innstillingen beskrives tidligere statsråd Bent Høies (H) svar under høringen.

Blant annet har Høie uttalt at han er uenig med Riksrevisjonens konklusjon om at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har ivaretatt sitt ansvar for oppfølging, kvalitetssikring og rapportering av arbeidet med Én innbygger – én journal på en god måte. Dette viser Høyre og Venstres medlemmer i Kontroll- og konstitusjonskomiteen til.

Tidligere helseminister Bent Høie. Foto: DMarkiv/Vidar Sandnes

De samme medlemmene viser også til at Høie mener at samhandlingsfunksjonalitet har vært høyt prioritert gjennom hele arbeidet. Riksrevisjonen peker på sin side på at Direktoratet for e-helse gjorde en aktiv nedprioritering av samhandlingsløsningen i forprosjektet for Akson.

Flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmer fra Høyre og Venstre, støtter Riksrevisjonens konklusjon og kritikk og deler ikke den tidligere statsrådens syn.

– Even Eriksen, kan du si noe mer om at komiteens flertall støtter Riksrevisjonens konklusjon og kritikk og ikke tidligere helse- og omsorgsminister Bent Høies syn?

– Vi får en del Riksrevisjonsrapporter, i ni av ti tilfeller støtter statsråden kritikken eller konklusjonen Riksrevisjonen kommer med. Det er oppsiktsvekkende at Høie ikke er enig med Riksrevisjonen, svarer Eriksen. 

– Som ansvarlig statsråd på den tiden, er det han som har det øverste ansvaret og som må ta til seg denne kritikken; det har ikke vært god nok styring gjennom foretaksmøter og meldinger til direktoratet. Det burde være bedre kontrollmekanismer på plass. Og i tillegg er det brudd på anskaffelsesregelverket. Komiteen mener det er kritikkverdig, fortsetter han. 

«Virksomhetens eget ansvar»

Når det gjelder departementets og direktoratets ansvar, skriver komiteen i innstillingen at den merker seg uttalelsen fra daværende direktør for Direktoratet for e-helse, Christine Bergland, under høringen om at direktoratet ikke ba internrevisjonen se på konsulentbruk.

Tidligere direktør for Direktoratet for e-helse, Christine.Bergland. Foto: DMarkiv/Vidar Sandnes

Komiteen skriver videre at den deler vurderingen av at når direktoratet brukte så store midler på anskaffe tjenester, så burde direktoratet også benytte de interne kontrollmekanismene til å se på om anskaffelsene var i tråd med regelverket, eller om noe burde vært gjort annerledes. Komiteen skriver at den merket seg Berglands uttalelse:

«Vi sjekket selv også, så de funnene Riksrevisjonen har gjort, har ikke departementet visst om før de fikk rapporten. Det er jo det man har Riksrevisjonen for.»

I innstillingen, etter Berglands utsagn, siteres Bent Høie på følgende:

– Det som er spørsmålet her, er hvor mange ulike kontrollfunksjoner man skal ha mot offentlig virksomhet. Riksrevisjonen er en av de viktigste vi har, som avdekker nettopp denne typen ting. Det er også internkontrollsystemer i de ulike virksomhetene, osv. Så vi har mange ulike virkemidler for å avdekke det hvis det skjer lovbrudd.

Deretter skriver komiteen at det er den enkelte virksomhets ansvar å ha systemer og rutiner for intern kontroll for å utøve forvaltningsmyndighet og utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte.

Komiteen viser til at et overordnet departement skal ivareta at et underliggende direktorat har slik internkontroll.

I innstillingen vises det også til at det i Direktoratet for e-helses redegjørelse for bruk av konsulenttjenester, er gjort beskrivelser av rutiner for anskaffelser, ikke en gjennomgang av praktisering av rutinene, som ligger i krav til virksomhetens interne kontroll.

Riksrevisjonen, skriver komiteen, er et virkemiddel for Stortingets kontroll med regjering og forvaltning.

– Kritikkverdig

Even Eriksen sier det ikke er bra at direktoratets interne revisjonen ikke fanget opp det Riksrevisjonen kom med.

– Det er kritikkverdig i seg selv, det burde vært plukket opp.

Han tolker derimot ikke Berglands sitat dithen at den tidligere e-helsedirektøren misforsto Riksrevisjonens rolle og oppgave.

– Nei, sitatet er plukket ut av en viss form for kontekst.

Tidligere statsråd Bent Høie skriver i en sms til Dagens Medisin at han ikke har anledning til å kommentere saken tirsdag ettermiddag. Tidligere direktør for Direktoratet for e-helse, Christine Bergland, sier hun ikke har noen kommentar og viser til Direktoratet for e-helse. Direktoratet for e-helse vil ikke kommentere saken før den har vært til behandling i Stortinget.