Fastleger kan stole på oss

Innlegg: Helene Gombos, stipendiat ved Oslo Met
Tonje Krogstad, førsteamanuensis ved OsloMet

I DAGENS MEDISIN 19. mai leste vi en kronikk av lege og seniorrådgiver Tor Atle Rosness ved Folkehelseinstituttet (FHI). Han tar opp flere temaer, og sår blant annet tvil om et samarbeid mellom apotekfarmasøyt og lege og om salg av såkalt humbug, som også lege Kaveh Rashidi har kritisert på Ytring.

Rosness problematiserer først at pasientene blir kunder i apoteket, før han kritiserer apotekvesenet for å behandle dem som pasienter. Tradisjonelt har legen stilt en diagnose, forskrevet en medisin, pasienten har kjøpt denne og legen har fulgt opp doseringen. Hvordan medisinen brukes, er helt opp til pasienten.

Se også: Farmasøyt + lege = sant

MEDISINSTART. I dagens samfunn er det mange kilder til informasjon rundt helse og medisiner. Kvaliteten på dem kan være gode og faglige, tvilsomme eller rett og slett feilaktige. Der pasienten tidligere var compliant med legen, tar man nå mer hensyn til pasientens autonomi og ansvar for egen helse. Medisinstart vil gi pasienten nøytral, faglig basert informasjon, og oppklaring av misforståelser. Studier fra blant andre Storbritannia viser at pasienter som har fått oppfølging i oppstarten av nye medisiner, oftere bruker disse som forskrevet.

I en ideell verden kan fastlegen sette seg ned med pasienten og gi denne grundige informasjonen, men alle vet hvor mange oppgaver fastlegene har, og hvor lite tid de har til rådighet. Fastlegekrisen er veldokumentert i alle medier, og det ser ikke ut som om myndighetene har viljen til å løse dette med det første. Dersom farmasøytene kan bruke sin kunnskap til å avlaste fastlegene og rådgi pasientene slik at de bruker sine medisiner riktigere, er dette til det beste for alle.

«HUMBUG». Rosness trekker frem Kaveh Rashidis kritikk av «humbug» i apotek.

Vi kan være enig i at enkelte produkter ligger et langt stykke utenfor apotekets kjernedrift, og at det for noen produktgrupper mangler god evidens.

Det kan øke legitimeten for kunden at det selges i apotek, og dette kan være bekymringsfullt. Likevel vil mange kunder kjøpe dette fra andre aktører. Om de da kan få råd på apoteket, ser vi dette som en fordel.

LØNNSOMHET. Rosness beskylder apotekene for kun å være drevet av profitt, men alle bedrifter er avhengig av inntekter for å kunne drive forsvarlig, det være seg en rørlegger, et apotek eller fastlegekontor. Politikken rundt legemiddelprising gir lite avanse på reseptlagte medisiner. For å betale lønninger og andre utgifter, er man avhengig av å tjene penger på annet vis.

Det er også ikke til å stikke under stol at eiere ønsker en viss profitt fra å drive apotek i Norge, slik alle store selskap ønsker. I et forbrukersamfunn er ikke dette til å unngå. Om man kun skal tjene på apotekets kjernedrift, må myndighetenes prispolitikk endres, og apotekvesenet trekkes mot et monopol. Dette vil, etter vår menig, gi begrensede åpningstider og lavere tilgjengelighet i distriktene.

KJERNEMISJONEN. Tilbake til medisinstart, så er dette den ene veien man kan gå for å styrke det faglige apoteket, og kanskje redusere «humbuget».

Dersom apotekene får betalt for det som er kjernemisjonen, riktig legemiddelbruk, håper vi at salg av andre produkter blir overflødig.

Rosness etterlyser mer vitenskap. OsloMet, og andre utdanningsinstitusjoner, utdanner dyktige farmasøyter som skal utvikle morgendagens apotek. Vi legger stor vekt på behovskartlegging, rådgivning og eventuell henvisning til lege.

FORSKNING – OG SAMARBEID. Vi starter nå et forskningsprosjekt hvor vi skal se på informasjon som gis rundt reseptfrie legemidler i apotek, og hvordan apotekvesenet kan utvikles. Det vi ønsker oss, er et godt, faglig samarbeid mellom apotekfarmasøyter og fastleger, og gjensidig respekt. Vi tror at mange apotek gjerne vil ta imot leger, for å vise hvordan apotekhverdagen er, og kanskje legene vil invitere apotekansatte til seg?

Gjensidig respekt og forståelse vil komme våre felles pasienter til gode, og vi kan vise at ja, fastleger kan stole på oss.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatterne opplyser at Helene Gombos er gift med en fastlege, og at begge tidligere har arbeidet i apotek som farmasøyt og apoteker.