Kan tannleger fange opp vold og overgrep av barn tidlig? Det vil norske forskere finne ut av

En av fem barn i Norge har opplevd fysisk vold i oppveksten. Og mer enn en av fem kvinner og en av ti menn har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen.

Samtidig er det kjent at vold og overgrep i barndommen kan føre til alvorlige helsemessige konsekvenser, med økt risiko for psykiske problemer, aggresjon og i verste fall selvmord. Forebygging, tidlig identifisering og oppfølging av misbrukte barn er derfor viktig. 

Et forskningsprosjekt skal se nærmere på om den offentlige tannhelsetjenesten, som er den eneste helsetjenesten i Norge som treffer alle barn på regelmessig basis, kan bidra på dette området.

– Vi ønsker blant annet å få mer kunnskap om tannhelsetjenesten kan bidra til å fange opp vold og overgrep tidlig, sier Unni Mette Stamnes Köpp til Dagens Medisin. 

Köpp er barnelege ved Sørlandet sykehus og jobber halvparten av tiden som forsker. Sammen med seniorforsker Ewa Hovden ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) leder Köpp forskningsprosjektet OrChid.

OrChid står for Oral health care services for Children victims of violence and sexual abuse – eller på norsk: Tannhelsetjenester for barn utsatt for vold og seksuelle overgrep.

Involverte tannleger i rettsmedisinske undersøkelser

Barnelegen forklarer at hun har jobbet med rettsmedisinske undersøkelser av barn i 25 år, og at hun regelmessig jobber på Statens barnehus i Kristiansand.

Tanken om å involvere tannhelsetjenesten kom etter at hun fikk munnrelaterte spørsmål fra den rettsmedisinsk kommisjon, blant annet om hyppig sædutløsing i munnhulen kunne føre til skader på tennene, som hun ikke kunne svare på.

– Jeg skjønte at dette har jeg ikke kompetanse til å uttale meg om. Og i 2011 hentet vi inn tannlege i enkelte saker hvor vi hadde behov for det. Jeg opplevde det som ganske nyttig, og inkluderte deres vurderinger inn i mine rapporter.

Da de senere så tilbake på dette, og ikke forsto det tannlegene hadde skrevet, prøvde de å finne en mal for hvordan tannlegene kunne skrive sine egne rapporter.

– Vi tenkte at det måtte finnes en mal for hvordan tannlegene kunne skrive sine egne klinisk rettsmedisinske rapporter, men vi fant ikke dette tilgjengelig i fra andre land.

Dermed utarbeidet Köpp en mal i samarbeid med Ewa Hovden på Tannhelsetjenestens kompetansesenter og tannhelsetjenesten. Den ble prøvd ut i ett år på Barnehuset i Kristiansand. Så ble den bearbeidet og testet ut på ytterligere fem barnehus i Tromsø, Trondheim, Bergen, Hamar og Stavanger.

Etter ytterligere revisjon publiserte de en versjon i 2016, som er den tannleger forholder seg til i dag, forklarer forskeren.

Som en følge av erfaringer fra denne prosessen, ble det bestem at tannleger skulle inkluderes i Statens barnehus.

– Dette er nybrottsarbeid, forklarer Köpp.

– Norge er det eneste landet vi er kjent med som på systematisk basis har inkludert tannleger i det rettsmedisinske miljøet i saker hvor det foreligger mistanke om vold og/eller seksuelle overgrep mot barn, sier hun.

Dette setter Norge i en unik posisjon til å øke kunnskapen på et tema der det er stor kunnskapsmangel på verdensbasis, forklarer forskeren. 

– Det er lite forskning på dette området, men vi ser at det har kommet mer litteratur gjennom de årene vi har holdt på.

Også i Danmark og Sverige har de fått øynene opp for dette arbeidet, forklarer Köpp.

– De har vært på besøk hos oss og har begynt med egen forskning i kjølvannet av det arbeidet vi har gjort.

Tre doktorgrader

OrChid fokuserer på barn som på begjæring fra påtalemyndigheter, har vært undersøkt ved Statens barnehus av sakkyndige tannleger i saker hvor det forelå mistanke om vold og/eller seksuelle overgrep. Målet med prosjektet er tredelt: sikre tidlig identifisering på tannklinikker av vold og seksuelle overgrep mot barn, sikre pålitelig klinisk rettsmedisinsk tannundersøkelse og sikre god oppfølging og tannhelsehjelp til barn og ungdom i sårbare livssituasjoner.

Hun forklarer at det er tre doktorgrader tilknyttet prosjektet. I ett av doktorgradsprosjektene skal forskerne blant annet gå gjennom 400-500 saker og se på hvilke funn som finnes i og rundt munnhulen i ulike typer saker og om disse funnene har vært viktige for saksgangen.

Så langt er det flere spørsmål enn svar. Er det for eksempel slik at barn som utsettes for seksuelle overgrep og vold har mer funn i munnen enn generelt i befolkningen?

– Basert på funnene vi har gjort i de første 50 rapportene vi har gått gjennom, kan det tyde på at overgreps- og voldsutsatte barn har mer karies enn generelt i befolkningen. Det har vært grunnlaget for forskningssøknaden vår.

– Men vi vet ikke så mye enda når det gjelder funn. Derfor er det viktig å lære mer om dette. Og når vi får mer kunnskap, må vi sørge for at den kommer frem til tannhelsetjenesten. I så fall kan vi forhåpentlig i neste omgang avdekke vold og overgrep på et tidlig tidspunkt i tannhelsetjenesten.

Köpp forklarer at ved siden av å analysere funnene fra materialet, skal de se på tilbakemeldinger som sendes til tannhelsetjenesten etter at funn i munnhulen er oppdaget. Kommer informasjonen til tannhelsetjenesten i det hele tatt? Og på hvilken måte blir disse barna fulgt opp når det gjelder karies og andre orale helseplager som gjør at barna har behov for tannbehandling?

Les også: Tannlegeforeningen ønsker offentlig utredning av tannhelsetjenesten: – Vi er svært bekymret

Kompetanseheving

En av de tre doktorgradene skal fokusere på samtalen som gjøres med barna av de sakkyndige leger og tannleger barnehus settingen, forklarer forskeren.

– Påtalemyndighetene gjennomfører tilrettelagte avhør av barn og de har mye opplæring når det kommer til hvordan disse skal gjennomføres.

– Når vi snakker med barna, er de allerede ferdig avhørt, men vi som leger og tannleger har ikke systematisk opplæring i hva vi spør om og hvordan, det samme gjelder undersøkelsen vi gjennomfører. Nå vil vi analysere det materialet vi har og se om vi skal lage opplæringsmoduler på hvordan dette bør gjøres.

Parallelt med og relatert til forskningsarbeidet driver de også med kompetanseheving, forklare hun.

– Vi har nettsiden Tannbarnehus.no hvor vi legger ut informasjon, og vi avholder seminarer og fagdager for tannleger i barnehusene. Vi hadde nylig et seminar med Kripos hvor temaene var hvordan man skal beskrive funn på korrekt måte og hvordan man kan foreta riktig sporsikring i munnhulen, sier Köpp til Dagens Medisin. 

Aktuelt: Leger og sykepleiere etterlyser mer penger til barnepalliasjon