Slik vil RHF-ene endre Nye metoder

Ved starten av året fikk de regionale helseforetakene i oppgave å følge opp evalueringen av Nye metoder som ble lagt frem i november i fjor. Målet er å sette inn tiltak for å oppnå raskere saksbehandling og mer involvering av brukere og klinikere i Nye metoder.

Helse- og omsorgsminister bestilte en statusrapport for arbeidet som skal leveres innen 1. oktober, men mandag denne uken sendte de administrerende direktørene i RHF-ene en oppdatering til statsråden.

– Det er lenge til 1. oktober og saken har stor interesse. Derfor var det viktig for oss å få sendt en foreløpig tilbakemelding, sier administrerende direktør Inger Cathrine Bryne i Helse Vest til Dagens Medisin.

– God dialog med Legeforeningen

Dagens Medisin møter Bryne sammen med helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol etter et møte i Helse- og omsorgsdepartementet. Bryne står i spissen for de fire lederne for helseregionene, som leder for Beslutningsforum.

– Mye av arbeidet er fortsatt i prosess, så det er ikke en «endelig pakke», understreker hun.

I dokumentet fremgår det blant annet at det jobbes med et mandat for en ny referansegruppe og at det jobbes med «informasjonstiltak i helseforetakene om klinikerinvolvering».

Nye metoder har tidligere fått mye kritikk for å ikke involvere klinikere i tilstrekkelig grad i metodevurdering av legemidler.

– Er det noe nytt som du vil trekke frem spesifikt?

– Vi har hatt en god dialog med Legeforeningen. Det har vært viktig for oss å få på plass det, og at vi nå har en god struktur for å tydeliggjøre hvordan vi inviterer inn fageksperter i de ulike vurderingene som gjøres. Jeg tror også at vi har fått en bedre forståelse for hvordan vi må tenke prosess og at alle delelementer i prosessen kan redusere saksbehandlingstid – både vårt eget arbeid og legemiddelindustrien sitt arbeid.

Rekrutterer via lederlinjen

RHF-lederne foreslår i dokumentet å bruke beskrivelsen involvering av fagpersoner, fordi ikke alle relevante fagpersoner kan «klassifiseres som «klinikere»» og at fageksperter er egnet om personer som oppnevnes for å bistå med metodevurderinger.

Det fremgår i dokumentet at fra februar i år rekrutteres sike fageksperter til hvert enkelt oppdrag via ledelseslinjen i RHF-ene.

Når det gjelder raskere saksbehandlingstid, fremgår det i dokumentet at det skal «nedsettes en arbeidsgruppe som skal foreslå ytterligere tiltak». Gruppen skal ledes av sekretariatet i Nye metoder og resultatet skal leveres før 1. oktober.

– Ikke illojalt

Nylig opprettet en rekke pasientorganisasjoner et felles opprop om raskere tilgang til ny behandling. I skrivende stund stiller over 41 organisasjoner seg bak oppropet som har fått over 80.000 underskrifter.

– Den generelle interessen spiller selvfølgelig en stor rolle. Det gjelder både pasientoppropet og andre som har interesser i arbeidet til Systemet for nye metoder, sier Bryne.

– Det er viktig og riktig, både for vår del og alle rundt oss, å vise hvordan vi jobber med å oppfylle oppdragsdokumentet og ordren vi har fått fra statsråden i denne saken.

Under tittelen «Hva planlegges å bli videreført uendret?» viser direktørene til prioriteringskriteriene som ble fastslått i Prioriteringsmeldingen som Stortinget sluttet seg til i 2016.

Direktørene skriver videre at «det har ikke tilkommet noe, heller ikke i evalueringen, som tilsier at dette skal endres eller at systemet har opptrådt illojalt overfor disse politisk fastsatte kriterier».

– Hvorfor har det vært viktig for dere å ha med en formulering om at systemet ikke har opptrådt illojalt?

– Det er bare en understreking. Det forbedringsarbeidet vi nå jobber med forsterker, men utviklingen av Systemet for nye metoder har vært stor over år – og er nå intensivert.

Høy prioritet

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sier til Dagens Medisin at hun er fornøyd med leveransen.

– Jeg er glad for at man har jobbet raskt og prioritert dette høyt, og kommer med en tilbakemelding nå i mai. Så er det en diskusjon, blant annet om unntaksordningen.

– I Probarapporten ble det foreslått å evaluere unntaksordningen?

– Det åpner vi for å se på – dette er en diskusjon som også har gått i Stortinget.

– Tilbakemeldingene vi nå får fra helseregionene og Inger Cathrine, viser at man allerede nå setter i gang mange av forbedringene og endringene som Proba-rapporten pekte på. Vi er fornøyde med dette. Vi har tiden frem til ny prioriteringsmelding til å se på unntaksordningen.

– I hvor stor grad er det som er foreslått her nok?

– Vi har forpliktet oss til å få ned saksbehandlingstiden, og så er det mange andre faktorer som spiller inn for at vi skal kunne ta i bruk nye terapier raskt.

– En ting er prissamarbeid med de nordiske landene og også mange av initiativene i EU-systemet. Jeg var i Brüssel i forrige uke og dette var høyt oppe på agendaen til EUs kommissær for helse og mattrygghet, Stella Kyriakides. Her må vi jobbe for at vi som innkjøper på vegne av norske pasienter alltid er i sterkest mulig posisjon, jobbe med at industrien dokumenterer raskere ut ifra metodene Nye metoder har for å vurdere nytten – så det er mange ting i tillegg til dette, men dette er en god leveranse. Dette er viktig for det videre arbeidet frem mot en ny prioriteringsmelding og en kontinuerlig forbedring av systemet vi har.