Fastlegeordningen: Flere innbyggere uten fastlege

STORO (Dagens Medisin): Under Fastlegekonferansen 2022 torsdag, la Helsedirektoratet frem årsrapporten for allmennlegetjenesten 2021.

Den 114 sider lange rapporten ser på hvordan fastlegeordningen fungerer per i dag.

Rapporten konkluderer med at stadig flere innbyggere står uten fastlege. Det blir stadig færre ledige plasser i fastlegeordningen. Rekrutteringen av fastleger går for sakte. Og hver fastlege har for mye å gjøre.

Per mars 2022 sto 2,8 prosent av listeinnbyggerne, tilsvarende 149.651 personer, på en liste uten fast lege.

Et lite lyspunkt er at det i første kvartal 2022 var den største kvartalsvise veksten i antall fastleger de siste to årene.

– Vi har behov for raske tiltak for å snu trenden. De siste månedene har vi en hatt en nettotilvekst på 28 fastleger. Det er positivt, men det er altfor lavt, sa helsedirektør Bjørn Guldvog til Dagens Medisin.

Enklere spesialisering, redusert oppgavemengde og mer fleksible turnusordninger er eksempler på slike strakstiltak, ifølge helsedirektøren.

– På sikt vil det også dreie seg om økt finansiering, i tillegg til strukturelle endringer, la han til.

Under konferansen torsdag var han tydelig på at han er svært bekymret for utviklingen i fastlegeordningen.  

Noe av det som bekymrer Guldvog mest er at det fortsatt er slik at de aller fleste leger sier de vil jobbe i spesialisthelsetjenesten.

Han viste til at mens to av tre leger i spesialisering sier de vil vurdere å bli fastlege, er det bare tre prosent som sier det er mest sannsynlig at de blir fastlege.

– Mange kan tenke seg det, men noe gjør at de ikke velger å bli fastlege. Det er en bekymringsfull utvikling, sa han.

Guldvog viste til at det arbeides med å gjøre fastlegeyrket mer attraktivt for de unge, men understreket samtidig at det vel så viktig å beholde de allerede etablerte fastlegene.

– Begge deler er like viktig. Kompetansen og kontinuiteten fra erfarne fastleger er viktig både for den enkelt pasient, men også for de ferskere legene som skal ha veiledning. Det er vist at det å ha en fast lege over tid reduserer sykehusinnleggelser, bruk av legevakt og død, sa Guldvog med henvisning til norsk forskning.

Rammer de mest sårbare

Han er bekymret for at en svekket kommunal allmennlegetjeneste går ut over de mest sårbare.

– Kostnaden ved ikke å iverksette tilstrekkelige tiltak er stor både for samfunnet og for den enkelt pasient. Det er behov for både strakstiltak og strukturelle løsninger på lengre sikt.

– Jeg er urolig i dag for at hele helse- og omsorgsfeltet får for lav prioritet. Vi står overfor mange komplekse og samtidige trusler. Da er det lett å tenke at helse- og omsorg behersker det meste. Men pandemien er ikke over og fastlegekrisen er ikke over. Det er for lite kapasitet i kommunehelsetjenesten. Det er behov for å ruste opp, sa Guldvog.

Kjerkol: Jobber med strukturelle endringer

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) som åpnet torsdagens konferanse, understreket at hun tar den alvorlige situasjonen for fastlegene på største alvor.

– Situasjonen krever at vi tar grep. Jeg har sagt at vi skal ta strukturelle grep. Det jobber vi med.

Hun sa videre at hun hadde fått med seg fastlegenes store skuffelse over at det ikke kom friske midler til ordningen i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

–  Det forstår jeg, for det haster å gjøre noe. Situasjonen i fastlegeordningen har gått fra vondt til verre, det er en utvikling vi har sett i mer enn ti år. Det er sammensatt og ikke mulig å løse for regjeringen på et halvår, sa hun.

Kjerkol gjentok løftet om at regjeringen vil prioritere ordningen i statsbudsjettet for 2023.

– Alle er utålmodige, og jeg er også utålmodig. Store grep må vi ta i de ordinære budsjettene, og regjeringens første ordinære budsjett kommer til høsten. Her vil vi følge opp fastlegeordningen. Jeg ser frem til komme tilbake til detaljene. Vi skal klare dette her, sa hun. 

– Handlingsplanen har ikke gitt ønsket effekt

Overfor Dagens Medisin presiserte hun at de beholder handlingsplanen for allmennlegetjenesten 2020 til 2024, som kom på plass under Solberg-regjeringen. 

– Vi beholder handlingsplanen og har midler vi fortsatt bruker gjennom 2022. Men frem til neste års budsjett, ser vi på mer kraftfulle grep.

– Handlingsplanen har ikke gitt ønsket effekt, selv om man er enige om at det er gode tiltak. Derfor jobber vi med en sterkere profil for mer omfattende grep.

– Kan du være mer konkret?

– Vi ser på basisfinansieringen og hvordan vi kan ivareta det de unge legene sier at er viktigst for dem: trygge rammer og muligheten til å lære av mer erfarne leger og muligheter til å kunne utvikle seg som fastlege. Vi vet mer nå om hva de unge legene prioriterer og ønsker seg av rammebetingelser og da må vi ivareta det – samtidig som vi ser på basisfinansieringen, slik at vi sikrer at de erfarne legene blir i ordningen.

– Betyr det i større grad fastlønn?

– Jeg vil komme tilbake når vi har mer konkrete tiltak og det må vi diskutere med KS og Legeforeningen.

Les lederen om fastlegeordningen: Tilliten som forsvant

 – Regjeringen tar seg god tid

En av dem som er utålmodige, er leder i Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev.

– Regjeringen tar seg god tid. Dette haster, sa han til Dagens Medisin.

Han gir regjeringen ros for at de har tatt tak i utfordringene med rekruttering, men understreker viktigheten av å beholde de 5000 legene som er i ordningen i dag.

Han viser til at åtte av ti fastleger er næringsdrivende, og at mange av dem nå er usikre på fremtiden fordi det har kommet så lite konkret informasjon om hva regjeringen vil gjøre.

– Nå mister vi nesten like mange fastleger som det rekrutteres nye fastleger til ordningen. Vi trenger håp og noe konkret om hva slags endringer som kommer, for å stabilisere ordningen, sa Klev. 

Advarer mot fastlønn til alle

Klev viser til at det store flertallet av fastleger ønsker å fortsette som næringsdrivende. Og at yngre leger gjerne ønsker seg fastlønn under spesialiseringen, men er positive til næringsdrift når de først er etablert i yrket.  

Han har forståelse for at de unge legene som er på vei inn i ordningen, ønsker trygge økonomiske rammer, og en sosiale rammer som gjør at de for eksempel kan være hjemme med syke barn, på lik linje med kolleger i spesialisthelsetjenesten.

Klev håper likevel ikke regjeringen vil gå helt bort fra næringsdrift i fastlegeordningen.

– Fastlønn er ekstremt dyrt, og koster kommunene opp mot en million mer per fastlege.

Han viser også til at de næringsdrivende fastlegene jobber langt over normal arbeidsuke. Hvis alle skal over på fast lønn og fast arbeidstid vil det koste mye og det vil bli behov for mange flere fastleger, ifølge Klev.

– Hvis alle skal over på fastlønn vil det koste minst fem milliarder, og arbeidsuken for fastlegene vil bli redusert fra 50 timer til 37,5 timer. Da må vi ha 50 prosent flere fastleger, sa han.

Legepresidenten: – Alle er enige og ingenting blir gjort

Også president i Den norske legeforeningen, Anne Karin Rime, er fortvilt over at det ikke går fortere å få på plass tiltak som stabiliserer ordningen.

– Det verste jeg vet er når alle er enige og ingenting blir gjort. Jeg hører Kjerkol sier at de skal gjøre noe og jeg venter spent, sa Rime.

– Vi må stabilisere og beholde de fastlegene som er mellom 40 og 60 år, som kan lære opp de unge legene. Og vi må fortsette å rekruttere nye, understreket også legepresidenten.

Kommuneoverlege frykter å miste fastleger

Fra salen tok Guro Røstvik, som er kommuneoverlege Sandnes, ordet og fortalte om sine erfaringer.  

– Sandnes er en av kommunene uten ledige listeplasser, og jeg deler bekymringen, sa Røstvik og fortsatte: 

– Min erfaring er at mange unge ønsker å bli fastlege, men at de ikke tør å satse.

Kommuneoverlegen fortalte at Sandnes per i dag har 71 fastleger og at hun frykter at de skal miste noen av dem.

– Jeg er utrolig takknemlig for at vi har dem. Jeg håper de tør å stå i ordningen, men jeg er redd for at de ikke tør å gjøre det hvis det ikke kommer tydelige signaler fort, sa Røstvik. 

Åtte av ti fastleger opplever for stor arbeidsbelastning

Torsdag la også Oslo Economics og Universitetet i Oslo frem en evaluering av dagens handlingsplan, og konklusjonene er i samsvar med Helsedirektoratets funn.

Legene opplever at de har for mye å gjøre, kommer det fram i en spørreundersøkelse blant fastleger.

• 80 prosent av fastlegene opplever for stor arbeidsbelastning.
• 51 prosent opplever at belastningen har økt betydelig det siste året, mens 39 prosent opplever at den har økt noe.
• 1 av 5 svarer at det er svært usannsynlig at de er fastleger om 5 år.
• 83 prosent svarer at kommunen de jobber i har utfordringer med fastlegeordningen.

Rapporten viser også at nettotilveksten av fastleger nådde sitt laveste nivå i 2021. Og konkluderer med at endringene i finansieringsordningene foreløpig ikke har vært tilstrekkelig for å understøtte økt rekruttering og stabilitet i allmennlegetjenesten.

Mer om handlingsplanen:

Det var i 2020 la Solberg-regjeringen frem en handlingsplan for allmennlegetjenesten. Over fire år skulle fastlegeordningen og resten av allmennlegetjenesten styrkes med 1,6 milliarder kroner. Blant tiltakene inngikk grunntilskudd til ferske fastleger og bedre finansiering av de første 1000 pasientene på fastlegenes lister.

Siden handlingsplanen ble lagt frem har Helsedirektoratet gitt ut egne årsrapporter for planen med statistikk som viser status for allmennlegetjenesten.

I fjor viste den første rapporten blant annet at antall fastleger som har fastlønn hadde økt kraftig.

Les mer: Over 40 prosent flere fastlønnsleger på tre år