Frykter følgene for sykehusene om fastlegekrisen ikke løses

Over 150.000 står uten fastlege i Norge. Fastlegekrisen er en realitet i mange av landets kommuner, også i flere av de største kommunene. Helsedirektøren har etterlyst strakstiltak. 

Nå løfter Helse Sør-Øst frem fastlegekrisen som en viktig utfordring, som kan få stor betydning for spesialisthelsetjenesten.

«Konsekvensene av en svekket fastlegeordning vil være alvorlige for spesialisthelsetjenesten», heter det i høringsutkastet til «Regional utviklingsplan 2040». 

Det er første gang krisen i fastlegeordningen trekkes frem som et eget punkt, i det som er den overordnede strategien for Helse Sør-Øst.

– Fastlegeordningen er en særdeles viktig del av helsetjenesten. Når vi skal løse vårt oppdrag, må vi jobbe sammen med kommunehelsetjenesten og fastlegene. Derfor er det helt avgjørende for oss at fastlegeordningen fungerer på en god måte, sier administrerende direktør Terje Rootwelt i Helse Sør-Øst (HSØ) til Dagens Medisin.

Betydelig flere innleggelser

HSØ-direktøren viser til at Sykehuset i Vestfold (SiV) har beskrevet godt de alvorlige konsekvensene en svekket fastlegeordning kan ha for spesialisthelsetjenesten: 

«Det vil bli behov for at SiV overtar flere helsetjenester som i dag utføres av fastlegen. En må da forvente økt press på poliklinisk aktivitet gjennom hyppigere henvisninger. SiV må ta ansvar for større deler av sykdomsforløpet dersom en ikke kan henvise pasienten tilbake til fastlegen for videre oppfølging som i dag. Fastlegekrisen kan også medføre en betydelig økning i antall innleggelser», skriver helseforetaket i sin utviklingsplan. 

SiV viser videre til at dette kan bety at fremskrivinger i utviklingsplanen ikke vil være reelle, slik at helseforetaket vil stå overfor store kapasitetsproblemer. Og at mangel på et helhetlig tjenestetilbud i området kan være negativt for rekrutteringen til sykehuset.

– Helt avhengig av fastlegene

– Dette høres alvorlig ut?

– Det viser at spesialisthelsetjenesten er helt avhengig av fastlegene, svarer Rootwelt. 

– Er det andre helseforetak i regionen som har uttrykt bekymring for det samme?

– Dette er en generell bekymring.

Rootwelt understreker at det er helt nødvendig med et godt samarbeid mellom de ulike nivåene i helsetjenesten for å kunne løse det oppdraget de har fått. 

– Hvis fastlegetjenesten kneler, er det et betydelig problem.

Per i dag er det mye som fungerer godt i samarbeidet mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten, forklarer direktøren.

– Men fastlegeordningen er allerede sterkt presset. Nå må vi passe på at dette ikke utvikler seg videre og blir et stort problem i fremtiden.

Deler bekymringen

Helse Sør-Øst, som skal sørge for spesialisthelsetjenester til om lag tre millioner innbyggere, er det første av de fire regionale helseforetakene som sender sin reviderte regionale utviklingsplan ut på høring.

Men direktørene i Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Vest, deler Rootwelts bekymring.

– Kommunale helse- og omsorgstjenester – og fastlegeordningen – er en helt sentral forutsetning for at spesialisthelsetjenesten skal kunne fungere, sier Cecilie Daae i Helse Nord i en epost til Dagens Medisin.

Hun viser til at mange av samfunnsdriverne i større grad påvirker Helse Nord tidligere enn i resten av Norge.

– Det gjelder for demografisk utvikling som vil slå negativt ut på befolkningens størrelse, og sammensetning, små kommuner med relativt eldre befolkning og lavere fødselstall gir både befolkningsnedgang, svakere økonomi og forverret forsørgerbrøk.

Sentraliseringen går raskere og utfordringen øker fordi det er de yngre som flytter, forklarer hun. 

– Samtidig skal vi levere likeverdige helsetjenester også i Nord-Norge. Den medisinske utviklingen gir stadig nye, gode behandlingsmuligheter som også gjør at behandling i større utstrekning kan skje som et samarbeid mellom pasient og ulike deler i behandlingskjeden. Samhandling og samarbeid med primærhelsetjenesten er avgjørende for å få dette til, sier Daae.

–  Fastlegene spiller en nøkkelrolle 

Direktør Stig Slørdahl i Helse Midt-Norge viser til at fastlegene er i en unik posisjon til å kunne følge innbyggerne over tid.

– Spesialisthelsetjenesten er helt avhengig av en velfungerende fastlegeordning som bidrar til at de rette pasientene henvises videre, og at de av befolkningen som kan følges opp i egen kommune, får riktig helsehjelp i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Slørdahl understreker at fastlegene må tas med og delta i planlegging og utvikling av helsetjenestene – og bidra med forslag til riktige tiltak for å møte utfordringene i årene som kommer.

– Spesialisthelsetjenesten er avhengig av å kunne samhandle godt for å kunne utvikle nye tjenestemodeller på tvers av forvaltningsnivåene. Her spiller fastlegene en nøkkelrolle.

– Må tilpasse fastlegeordningen

– Så må vi være villig til å tilpasse fastlegeordningen til de unge legene, som i større grad vil ha fastlønn og arbeidsforhold som gir bedre balanse mellom arbeid og fritid.

Samtidig må allmennmedisinen utvikle seg i takt med ny teknologi, pasientenes forventninger til økt tilgjengelighet og medvirkning samt at kommunene håndterer langt mer avanserte medisinske tilstander nå enn tidligere.

– Her må fastlegene kjenne sin besøkelsestid og bidra med sin kompetanse. Dette gjør det faglig stimulerende, viktig og givende å være fastlege, sier Slørdahl. 

Helse Vest-direktør Inger Cathrine Bryne sier de også registrerer at rekruttering av fastleger er krevende. 

– Dette understreker nødvendigheten av å bygge videre på samarbeidet som allerede er mellom fastleger, kommunene og spesialisthelsetjenesten – for å bidra til gode løsninger på både denne og flere utfordringer fremover.

Les også: Fastlegene gjennomførte nesten én million flere konsultasjoner i 2021