Rootwelt: – Psykisk helse er åpenbart vår største utfordring i tiden fremover

En stadig eldre befolkning. Økende klimaendringer som vil påvirke den fysiske og psykiske helsen vår. Et samfunn der tilliten som er så viktig i Norge, kan bli utfordret. Og en verden der pandemi og storkrig i Europa har understreket behovet for bedre beredskap og sikkerhet.

Dette er noen av utviklingstrekkene som vil påvirke helsetjenesten i årene fremover, som skisseres i utkast til Helse Sør-Østs «Regional utviklingsplan 2040». Den overordnede strategien for Norges største helseregion. 

Samtidig vil blant annet ny diagnostikk, nye behandlingsformer og økt bruk av private helseforsikringer bidra til at folks forventinger til helsetjenesten fortsetter å stige i årene fremover.

Med dette og mer som bakteppe, skal regional utviklingsplan sette retningen for hvordan spesialisthelsetjenesten skal utvikles for fortsatt å kunne levere gode, tilgjengelige helsetjenester.

Terje Rootwelt overtok som administrerende direktør i Helse Sør-Øst i september i fjor. Det regionale helseforetaket han leder skal sørge for spesialisthelsetjenester til om lag tre millioner mennesker, eller omtrent halve Norges befolkning.

– Kjernen i denne planen er at vi skal løse oppdraget vårt sammen med den øvrige helsetjenesten og sammen med pasienter og pårørende, sier Rootwelt til Dagens Medisin, da vi møter ham på kontoret hans i Oslo sentrum.

Mandag sendes utkastet til planen ut på bred høring til blant annet kommunene i regionen, pasientorganisasjoner, fagorganisasjoner, helseforetakene, private ideelle sykehus og kommersielle virksomheter.

Da forrige regionale utviklingsplan ble sendt på høring i 2018, var interessen stor. Helse Sør-Øst mottok svar fra 169 høringsinstanser.

Satser på pasienter og pårørende

Pasienter og pårørende er viktige samarbeidspartnere for at Rootwelt og de over 80.000 ansatte i Helse Sør-Øst skal klare å løse oppdraget de har fått.

Og det å styrke helsekompetanse hos pasienter og pårørende – og øke deres involvering – er trukket frem som et nytt satsingsområde i utkastet til utviklingsplanen.

Dette er spesielt viktig av flere grunner, forklarer Rootwelt.

– Prinsipielt er det riktig at «ingen beslutning om meg som pasient, skal tas uten meg». Pasienten må være med på planleggingen. Helsekompetanse er også viktig for at hver enkelt pasient skal utnytte tilbudet vårt best mulig og oppnå best mulig helse.

– Men dette er også en viktig satsing for at det skal være mulig for oss å løse oppdraget vårt. Med den befolkningsutviklingen vi står overfor, vil vi ikke ha nok personale til å gjøre det uten hjelp fra pasienter og pårørende.

Han legger til at dette kan virke selvsagt, fordi det er en av deres lovpålagte oppgaver at pasientene skal få informasjon, opplæring og mulighet til å medvirke.

– Grunnen til at vi har med dette som et nytt satsingsområde, er at vi trenger å styrke dette feltet og se det i lys av nye muligheter innen IKT. Vi må sørge for at folk klarer å orientere seg, selv om helsetjenesten blir mer komplisert. Og sørge for at de bedre kan mestre sin egen sykdom.

Selv om pandemien igjen satte infeksjonssykdom i sentrum, har det lenge vært en utvikling der infeksjoner har blitt mindre dominerende i vår del av verden, mens kroniske livsstilssykdommer har økt kraftig. Dette er sykdommer som gjerne krever oppfølging i helsetjenesten gjennom mange år.

– Kroniske livsstilssykdommer, for eksempel kronisk lungesykdom og diabetes, blir det stadig mer av. Og da er det svært viktig at pasientene har helsekompetanse til å mestre egen sykdom, sier Rootwelt. 

Frigjør kapasitet

Selv om teknologi alene ikke kan løse helsetjenestens utfordringer, er det avgjørende med gode teknologiske løsninger for å frigjøre kapasitet i helseforetakene, understreker Rootwelt.

Et eksempel er brukerstyrt poliklinikk, der man i stedet for å sette opp faste oppfølgingstimer for pasienter med kroniske lidelser, heller planlegger oppfølgingen på bakgrunn av digital kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell. Et annet er veiledet internettbehandling i «eMestring», som er innført for pasienter med psykiske lidelser i Helse Sør-Øst.

– Dette bidrar til at tilbudet blir bedre – og at vi kan følge opp flere, sier direktøren.

Forebygging og mindre ulikhet

Å bedre folks helsekompetanse kan også være viktig forebyggende helsearbeid, som spesialisthelsetjenesten må ta en mer aktiv rolle i, ifølge utviklingsplanen. 

– Det er selvsagt avgjørende å forebygge sykdom, for vi kan ikke behandle oss ut av dette. Det vi kan unngå av sykdom og det pasientene kan klare mer selv, er avgjørende for å sikre fortsatt kapasitet og kvalitet i helsetjenesten, sier Rootwelt.

Han mener økt helsekompetanse og like muligheter til å orientere seg i helsetjenesten, uansett bakgrunn, også er viktig for å forebygge sosial ulikhet innen helse.  

– Behandlingen skal være likeverdig. Men vi ser for eksempel store helseforskjeller innad i Oslo. Og pandemien traff, som kjent, ulike grupper i befolkningen ulikt. De som ikke har norsk bakgrunn, ble hardere rammet.

–  I tillegg til at tolker og tolkeverktøy må være tilgjengelig, er det viktig at språket vi bruker i vår kommunikasjon er klart og enkelt.

Helsedata skal gi oversikt

Rootwelt understreker at målet om å sørge for likeverdig behandling til alle i hele Norge er en av styrkene ved den norske helsetjenesten.

– Det lykkes vi med i stor grad. Men for å sikre et likeverdig behandlingstilbud er det nødvendig å holde et bedre øye med forbruket av helsetjenester.

Ved bruk av helsedata kan man undersøke både kvaliteten i behandlingen og forbruket av ulike behandlinger på tvers av ulike sykehus og regioner, forklarer han.

– Hvis man ved hjelp av helsedata klarer å påvise avvik, som tyder på at det er overforbruk av en behandling ett sted, sammenlignet med andre steder, kan man spørre seg: blir det bedre behandling av det?

De senere årene har Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Tromsø, med sine Helseatlas avdekket store variasjoner i behandlingen innenfor flere ulike områder.  

– Der Helseatlas gir god oversikt over en gitt periode bakover i tid, prøver vi å få på plass kontinuerlig, oppdatert informasjon, så vi har et slags dashbord vi kan følge med på i sanntid, forklarer Rootwelt.

– Teknologien må gjøre arbeidshverdagen lettere

Digitalisering har lenge vært og fortetter å være en viktig trend i helsetjenesten og samfunnet for øvrig.

– Alle er enige om at ny teknologi og nye digitale systemer er avgjørende for at vi skal kunne levere gode helsetjenester på best mulig måte i årene fremover, sier Rootwelt og fortsetter:

– Nyvinningene skal bedre pasientbehandlingen og gjøre hverdagen lettere for pasienter og pårørende. Samtidig må de må også gjøre hverdagen lettere for helsepersonell.  

Rootwelt mener at mye ny teknologi som har kommet de senere årene, har levert på de to første punktene, men ikke nødvendigvis har gjort hverdagen enklere for helsepersonell.

Dette må være et krav i årene fremover, mener Rootwelt.

– Det er ikke bærekraftig hvis systemene som innføres, gjør det tyngre å gjøre jobben. Det må være en tydelig føring fremover at systemene også skal gjøre jobbhverdagen til helsepersonell enklere.

Han viser til at «Ta tiden tilbake – mer tid til pasientrettet arbeid» også et satsingsområde i den regionale utviklingsplanen.

– Her kunne vi brukt «enklere hverdag» som slagord. De nye systemene som innføres, må bidra til bedring på dette området, sier Rootwelt.

Mer heltid skal bedre rekrutteringen

Som andre steder i Helse-Norge, er rekruttering til ledige stillinger i Helse Sør-Øst en utfordring, særlig for noen av helseforetakene i regionen utenfor Oslo-området. Ifølge utviklingsplanen er «tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse den største utfordringen framover». Det å sørge for flere heltidsstillinger trekkes frem som en måte å bedre rekrutteringen.

– Alle er enige i at heltid skal være normen i spesialisthelsetjenesten. Det er viktig å få frem at store deler av deltiden i sykehus er rettighetsbasert, det vil si at den ansatte ber om selv ut fra sin livssituasjon, sier Rootwelt.

Likevel understrekes det at «helseforetakene skal motivere ansatte i deltidsstillinger til å øke sin stillingsandel der dette er mulig. Det skal også legges til rette for at arbeidsbelastningen ikke er større enn at ansatte kan stå i hele stillinger».  

– I en sykehussetting, hvordan kan man sørge for at belastningen ikke er for stor?

– Ved hjelp av ny teknologi og systemer som gjør hverdagen enklere for de ansatte. Vi kan også gjøre noe med hvordan vi organiserer arbeidet. Og vi kan få flere yrkesgrupper inn som vi kan fordele oppgaver på slik at vi jobber sammen i team, svarer Rootwelt og fortsetter:

– En «lett hverdag» kan vi ikke love, men vi må sørge for at det er mulig å stå i full stilling. Flere heltidsansatte sørger også for bedre kompetanse og kontinuitet i tjenesten. Alle er tjent med det.

Han forteller at kartlegginger gjennom arbeidsmiljøundersøkelser viser at de ansatte i sykehusene er høyt engasjert og motivert. De synes jobben er meningsfull.

– Det å beholde de flinke ansatte vi har, er enda viktigere enn å rekruttere nye. Da må vi sørge for en belastning som gjør det mulig å stå i jobben. 

– Ikke så lett i praksis

– Viser saker som den fra Sykehuset Østfold, med sykepleiere som ville ha fylt opp stillingene sine da en ny 100 prosent stilling ble utlyst på avdelingen de jobbet på, som nå avventer dom fra Borgarting lagmannsrett, at heltid er enklere sagt enn gjort i spesialisthelsetjenesten?

– Prinsippet om 100 prosent-stillinger er viktig, men i praksis fortsatt vanskelig. Sykehusene tilbyr noen ganger delvis stilling på en annen enhet for å oppnå 100 prosent-stilling totalt, men en del ansatte ønsker ikke dette.

– Helgejobbing er en sentral problemstilling. Vi må ha like god kompetanse og kvalitet i helgene. Hvordan skal vi få til det? 

Rootwelt håper Helsepersonellkommisjonen, som ble etablert av regjeringen i desember 2021 og skal legge frem sin utredning (NOU) tidlig neste år, kan bidra til å løse helgefloken.

– Jeg skal ikke legge alt ansvar over på Helsepersonellkommisjonen, men det er klart at dette er et viktig tema for dem, sier han.

– Psykisk helse er vår største utfordring

Rootwelt er fornøyd med det omfattende arbeidet som er gjort med utkastet til den regionale utviklingsplanen.

Men selv med kartlegging av trender og utviklingstrekk, langsiktige planer og framskrivinger, er det ikke alt man kan forutse, understreker han og viser til utviklingen i psykiatrien de senere år som eksempel. 

– Vi har sett en dramatisk økning innen barne- og ungdomspsykiatrien, særlig innen spiseforstyrrelser. Det var ingen som hadde sett for seg denne utviklingen. Det startet før pandemien, men sammen med den pågående krigen i Ukraina, er det helt klart ytre faktorer som kan påvirke i negativ retning.

Direktøren forklarer at Helse Sør-Øst har økt innsatsen betydelig innen barne- og ungdomspsykiatrien, men at det ikke er tilstrekkelig.

– Det er åpenbart riktig å øke kapasiteten. Og det har ikke manglet på innsatsen, men tilstrømningen har vært enorm. Vi ser en økning innen voksenpsykiatrien også, sier han.  

– Psykisk helse er åpenbart vår største utfordring i pasientbehandlingen i tiden fremover. Alle regionene jobber med å finne ut hvordan vi kan få til dette bedre, sier Rootwelt.

Pasienter i psykisk helsevern er en av gruppene som inngår i satsingsområdet «samarbeid om dem som trenger det mest». De andre gruppene er pasienter innen rus og avhengighet, pasienter med flere kroniske sykdommer og skrøpelige eldre.

– De nyetablerte helsefellesskapene skal bidra til å styrke samarbeidet om dem som trenger det mest, sier Rootwelt til Dagens Medisin.

Høringsperioden for Regional utviklingsplan 2040 er fra 16. mai til 30. september.

Aktuelt: – Det er gode grunner til å stille spørsmål om vi har nok sengeplasser i psykiatrien