Ikke en krone ekstra til fastlegene i revidert nasjonalbudsjett

Fastlegeordningen er under sterkt press. Flere og flere kommuner klarer ikke å tilby fastlege til alle innbyggerne sine. Over 150.000 står nå uten fastlege. Og helsedirektøren har etterlyst strakstiltak.

Men da regjeringen torsdag la frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2022, kom det ikke en krone ekstra til fastlegeordningen.

– Regjerningen fremstår som helt handlingslammet. Nå vil enda flere miste fastlegen sin. Det er regjeringens ansvar. De gir 700 millioner i kompensasjon til sykehusene, så det er mulig å finne penger, sier leder for Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, til Dagens Medisin.

– Kjerkol fortsetter retorikken om at handlingsplanen ikke fungerer, men partene har pekt på at det mangler midler for at tiltakene skal få tilstrekkelig effekt, legger han til, med henvisning til «Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024».

Den ble lagt frem i mai 2020, av daværende helseminister Bent Høie (H).

Bakgrunn: 1,6 milliarder til fastlegeordningen

– Mister flinke folk som ikke orker lenger
I et intervju med Dagens Medisin tidligere denne uken, sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) at statsbudsjettet for 2023, som legges frem til høsten, «blir viktig for fastlegeordningen».

Klev frykter at krisen kan tilspisse seg ytterligere innen den tid.

– Fastlegene har vært tålmodige lenge, men tilliten til politikerne er nå borte. Ministeren fortetter å snakke om strukturelle endringer, men gjør ingenting for å stabilisere dagens ordning. Jeg er redd det kommer til å se langt verre ut før de rekker å legge frem statsbudsjettet for 2023, sier lederen for allmennlegene.

– Vi ser at vi mister flinke folk som ikke orker lenger, det haster mer enn noen gang å styrke økonomien, legger han til.

Aktuelt: Her er endringene regjeringen foreslår i helsebudsjettet for 2022

– Feil fokus
– Vet dere hva Kjerkol legger i at statsbudsjettet 2023 blir viktig for fastlegeordningen?

– Det har ikke kommet noe informasjon utover utsagnene om strukturelle endringer. Vi mener det er feil fokus og at tiltakene i handlingsplanen vil ha effekt gitt tilstrekkelig finansiering, svarer Klev.

Han viser til at situasjonen i mange av landets kommuner er kritisk. At de hele tiden må være kreative for å beholde fastlegene de har og sliter med å rekruttere nye.

– Uten et nasjonalt løft, sloss kommunene om de samme legene. Det trengs langt større forutsigbarhet enn vilkår som avhenger av kommunens årlige budsjetter.

Les også: Fastlegene gjennomførte nesten én million flere konsultasjoner i 2021

Legepresidenten: Ambisjonsløst
– Det er oppsiktsvekkende ambisjonsløst og skuffende at regjeringen ikke evner å prioritere en eneste krone til en kriserammet fastlegeordning, sier Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen, i en melding.

Hun sier videre at de forstår at fastlegekrisen ikke løses i revidert nasjonalbudsjett, men viser til at det er full enighet om at det haster med et betydelig løft for å løse den kritiske situasjonen. 

– Vi forventer derfor at regjeringen bruker enhver anledning til å styrke ordningen. Vi har etterlyst en offensiv og varig satsing. Hittil har den uteblitt, understreker Rime.