Migrenemedisiner: Nevrolog mener Norge bør gjøre som Finland

I desember 2019 ble nye forebyggende migrenemedisiner, CGRP-hemmere, tilgjengelig på blå resept for pasienter med kronisk migrene. Siden da har rundt 10.000 av de om lag 100.000 som lever med kronisk migrene i Norge, fått skrevet ut minst én av de tre CGRP-hemmerne som er tilgjengelig.

Nylig ble reglene for å kunne få og beholde disse migrenemedisinene strammet inn. Det har skapt reaksjoner.

– At én av ti med kronisk migrene får CGRP-hemmere, er ikke spesielt mange – sett i lys av hva som finnes av behandlingsalternativer. Det er heller flere enn færre som skal ha disse medisinene, sier overlege Anne Hege Aamodt ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS) til Dagens Medisin.

– Kan forebygge kronisk migrene
Nevrologen mener at Norge bør se til Finland. Der kan også pasienter med høyfrekvent episodisk migrene få CGRP-hemmere i det offentlige helsevesenet.

Høyfrekvent episodisk migrene (HFEM) innebærer mer enn fire migrenedager per måned. Når det gjelder migreneutløst funksjonsnedsettelse, reduksjon av livskvalitet og medikamentbruk, har HFEM flere likhetstrekk med kronisk migrene enn med sporadisk episodisk migrene, forklarer overlegen.

– Mange med høyfrekvent episodisk migrene står i fare for å utvikle kronisk migrene, men det kan forebygges dersom de får effektiv behandling. Mange kan bli vedvarende mye bedre etter en periode med CGRP-hemmere.

Hun viser til at dokumentasjonen på CGRP-hemmere ved høyfrekvent episodisk migrene kom i 2017, samtidig med dokumentasjonen på kronisk migrene.

Les også: Migrenemedisiner: – Effektmålene virker uhensiktsmessige 

Omfattende sykdomsbyrde
– Migrene er på Verdens helseorganisasjons topp ti-liste for sykdommer med høyest funksjonsnedsettelse. Men det er veldig vanskelig å få god nok erkjennelse hos våre beslutningstakere, av hvor omfattende sykdomsbyrden er hos personer med høyfrekvent episodisk migrene og kronisk migrene, sier Aamodt.

Hun mener de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at folk er syke, med så stor grad av sykmelding og redusert arbeidseffektivitet som disse to pasientgruppene har, må ses i sammenheng med prisen på medisinene.

– Det er mye dyrere for samfunnet at de er syke – med de lidelsene det innebærer for pasientene – enn prisen på medisinene og alle konsultasjonene de trenger for å følges opp i helsevesenet, sier Aamodt.

Må betale selv
Mens de som har utviklet kronisk migrene, gjerne må gå på behandlingen gjennom mange år, kan en kortere periode være nok for denne gruppen, ifølge nevrologen.

– Det er langt mer effektivt å forebygge kronifisering enn å forsøke å behandle en kronisk komplisert migrene som har stått lenge. Hos en del er det da for sent å få god effekt. Det blir litt som å forsøke å slukke en brann når branntomta er utbrent.

Men det er bare pasienter med kronisk migrene som kan få behandlingen dekket.

– Sånn som situasjonen er i dag, er det bare pasienter med høyfrekvent episodisk migrene som har veldig god råd, som kan bruke denne behandlingen i Norge, sier Aamodt.

– Prisen må ned
Når det foretas vurderinger av hvorvidt legemidler skal finansieres av fellesskapets midler, blir alltid ressursbruken vurdert opp mot nytten behandlingen gir, forklarer overlege Ingrid Aas ved Statens legemiddelverk.

– Slike vurderinger foretar vi på bakgrunn av dokumentasjon, blant annet kliniske studier. Dette får vi fra produsenten, som også bestemmer hvilken pris de vil tilby.

Ifølge Aas viser kliniske studier at CGRP-hemmere ikke har like god effekt hos pasienter med høyfrekvent episodisk migrene som pasienter med kronisk migrene.

– For at denne behandlingen skal bli kostnadseffektiv for pasienter med høyfrekvent episodisk migrene, må CGRP-hemmerne derfor ned i pris.

Tre CGRP-hemmerne er på markedet i Norge: erenumab (Aimovig), fremanezumab (Ajovy) og galkanezumab (Emgality). 

Aas forteller at leverandørene av Aimovig og Ajovy nylig har fått mulighet til å tilby prisreduksjoner, i forbindelse med metodevurderinger av denne pasientgruppen.

– Verken Novartis eller Teva har gitt pristilbud. Sakene er derfor avsluttet.

Leverandøren av Emgality har ikke sendt inn en metodevurdering for denne pasientgruppen, opplyser hun.

Mange flere pasienter
I forbindelse med en gjennomgang av refusjonskriteriene for CGRP-hemmere ble det gjort beregninger av hva det vil koste å gi disse medisinene til HFEM-pasienter, før eventuelle rabatter i pris.

«Basert på data og antakelser har det blitt estimert at å behandle pasientgruppen med HFEM alene med de tre CGRP-hemmerne på det norske markedet, samlet vil ha en total årlig budsjettkonsekvens i de tre ulike scenarier på omtrent 600 millioner, 1,2 milliarder og 1,8 milliarder NOK i det femte budsjettåret», heter det i rapporten som kom fra en tverretatlig arbeidsgruppe i mars.

– Siden episodisk migrene gjelder mange flere pasienter enn kronisk migrene, vil en slik utvidelse kreve så store ressurser at det i så fall må behandles politisk av Helse- og omsorgsdepartementet og Stortinget for å få nødvendige bevilgninger over statsbudsjettet, sier Aas.

– Dette vil skje som en avveiing opp mot andre viktige samfunnstiltak, legger overlegen til.

Interessekonflikter: Anne Hege Aamodt har vært foredragsholder på møter arrangert av legemiddelfirmaene Teva (Ajovy) og Novartis (Aimovig).