Lær av kommunene, statsråd Ingvild Kjerkol!

Kronikk: Nils Kristian Klev, spesialist i allmennmedisin og leder av Allmennlegeforeningen

SITUASJONEN I fastlegeordningen nasjonalt har gått fra vondt til verre, og så langt har ikke regjeringen iverksatt tilstrekkelige tiltak. Derimot har enkelte kommuner tatt grep og funnet løsninger det er verdt å merke seg. Tromsø har tatt fastlegene på alvor – og sammen har de funnet frem til kraftfulle tiltak.

I forrige måned meldte også helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols hjemkommune seg på.

Se også: Bruk pengene på basisfinansieringen!

DYSTER SITUASJON. Før stortingsvalget var Kjerkol tydelig på at arbeidsbelastningen for fastlegene er for stor, og at det trengs langt kraftigere tiltak enn det som kom med forrige regjering. Hun lovte milliardbeløp for å redde fastlegeordningen. «Det kan ikke fortsette slik at fastlegene må ha et familieråd hver jul for å se om de kan leve med denne jobbsituasjonen et år til», uttalte hun til Tønsberg Blad.

Men det ble ikke færre familieråd denne julen, og den nye regjeringens fattige bidrag til fastlegene var en ekstrabevilgning som tilsvarte en reduksjon av listelengden med fem pasienter.

Helsedirektoratet følger utviklingen i fastlegeordningen nøye og la i forrige måned frem den fjerde kvartalsrapporten om handlingsplanen for allmennlegetjenesten. Dette er dessverre dyster lesing. Fra første kvartal 2020 til fjerde kvartal 2021 sluttet 513 fastleger, og av dem er halvparten under 50 år og en firedel under 40. Samtidig gikk gjennomsnittlig listelengde ned slik at den samlede kapasiteten i ordningen faktisk er lavere nå enn den var i 2020. Da hjelper det dessverre lite at 572 nye fastleger har begynt. Klarer vi ikke stoppe frafallet, vil vi aldri klare å rekruttere nok leger.

ENKEL LØSNING. Rekrutteringstiltak er vel og bra, men det må gjøres mer for å hindre at leger slutter. «Kostnaden ved ikke å tilføre allmennlegetjenesten tilstrekkelige kraftfulle tiltak, kan på sikt bli atskillig høyere for samfunnet som helhet og ikke minst for den enkelte pasient», heter det i rapporten fra Helsedirektoratet. Den konkluderer med at det «er behov for ytterligere strakstiltak med umiddelbar effekt og forsterket innsats også på lengre sikt.»

Løsningen er like enkel som den er vanskelig – vi trenger flere fastleger. Skal vi klare å beholde, men også rekruttere, må den samlede arbeidsbelastningen oppleves håndterbar og arbeidsuken ikke for lang. Løsningen Kjerkol skisserte før valget med en betydelig økning av basisfinansieringen, er fortsatt like aktuell, men skal det ha tilstrekkelig effekt, krever det langt mer midler enn det vi har sett til nå.

VELLYKKET DIALOG. Én av flere kommuner som har innsett dette, er Tromsø. Der har kommunen gått i dialog med fastlegene. Sammen har de jobbet frem en tiltakspakke for å hindre at erfarne fastleger slutter – og for å sikre at det blir tilstrekkelig attraktivt for nye å begynne. Gjennom en 60 prosents økning av basistilskuddet har kommunen gitt alle legene et økonomisk løft slik at de kan jobbe med kortere lister og få bedre tid. Tromsø kommune gir også tilskudd til leger som vil kjøpe praksis, dekker utgifter til kurs og kompenserer for fravær legene har til dette under spesialisering.

Og resultatet?

Under et besøk i Tromsø nylig møtte jeg representanter fra kommunen, tillitsvalgte og fastlegene. Det kom tydelig frem at alle var svært fornøyde med tiltakene. Mens kommunen tidligere ikke fikk søkere til ledige hjemler, opplever den nå å få kvalifiserte søkere når stillinger lyser ut, og siden i sommer har Tromsø kommune rekruttert flere nye leger. Det skal opprettes to nye legekontor og flere nullhjemler for å øke kapasiteten ytterligere. I tillegg er administrasjonen i kommunen betydelig styrket, gjennom midler fra tiltakspakken, slik at den får bedre kapasitet til å følge opp fastlegeordningen. Det er også satt av midler til samhandlingstiltak.

KOMMUNENE GÅR FORAN. Tromsø kommune har allerede bevilget mer penger per innbygger for å sikre innbyggerne fastlege enn hele regjeringens handlingsplan legger opp til over fire år. Det er en offensiv satsing, men kommunen opplever det som helt nødvendig for å sikre fremtidens helsetjenester.

Hvor lenge skal det være kommunenes ansvar alene å sikre innbyggerne en fastlege?

84 prosent av kommunene oppgir rekrutteringsutfordringer, og stadig flere ser seg nødt til å iverksette lokale tiltak. Nylig vedtok også helseministerens hjemkommune Stjørdal å øke basistilskuddet for kommunenes fastleger. I kommunedirektørens innstilling til formannskapet pekes det på at situasjonen i fastlegeordningen i Stjørdal har blitt så alvorlig at det ikke lenger kan anses som et alternativ å vente på nasjonale løsninger – uten at det blir en for stor helserisiko for kommunens innbyggere.

INN MED FORUTSIGBARHETEN! Når den ene kommunen etter den andre nå innfører lignende tiltak, gjør de det fordi det har vist effekt og bidrar til å sikre innbyggerne fastlege. Dagens fastlegeordning er underfinansiert, men viser seg å fungere godt om den styrkes tilstrekkelig. Det er kritikkverdig når så mange som 150.000 innbyggere mangler fastlege, og det er ikke lenger noen gode grunner til å utsette kraftfulle tiltak.

Ordningen trenger forutsigbarhet – ikke usikkerhet. Løsningen på fastlegekrisen finnes ikke dypt i departementets irrganger, men ute i kommunene der legetjenestene gis. Helseministeren må holde løftet hun ga før valget og lære av kommuner som Tromsø og Stjørdal.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 06-utgaven