Legeforeningen krever redusert legevakt-belastning

Årets lønnsoppgjør er et såkalt hovedtariffoppgjør. Det betyr at det forhandles om hele innholdet i hovedtariffavtalen, altså både lønn og arbeidsvilkår. I tillegg skal partene bli enige om en økonomisk ramme for oppgjøret. 

På sentralt nivå forhandler hovedorganisasjonen Akademikerne på vegne av Den norske legeforening og Unio på vegne av Norsk sykepleierforbund.

Det foregår nå mekling for leger og sykepleiere ansatt i kommunene og i staten, og forhandlinger for ansatte i helseforetakene.

Kan bli streik fra 24. mai

Fredag ble det brudd i kommuneoppgjøret der Akademikerne og Unio forhandler med KS og Oslo kommune, som ikke er en del av KS i tariffsammenheng.

Mandag startet meklingen hos Riksmekleren. Meklingsfristen er satt til midnatt 23. mai.  

Legeforeningen har 2658 medlemmer i KS-området og 341 medlemmer i Oslo kommune, mens Sykepleierforbundet har 37.000 medlemmer i KS-området og 3000 medlemmer i Oslo kommune.

– Tilbudet fra arbeidsgiverne var for dårlig og avstanden var for stor til å gå videre i forhandlingene. Første mulige streikedag i KS og Oslo kommune blir dermed 24. mai, sier leder i Sykepleierforbundet Lill Sverresdatter Larsen i en epost til Dagens Medisin.

Legeforeningen: – Politikerne må på banen

På samme tidspunkt strandet forhandlingene om særavtalen (SFS 2305), som har pågått i tilknytning til hovedoppgjøret mellom Akademikerne og KS.

Særavtalen regulerer blant annet legevakt, samfunnsmedisin og arbeidsforhold for LIS1.

Legeforeningens viktigste krav har vært knyttet til arbeidstid på legevakt. For fastleger kommer legevakt på toppen av travle dager på fastlegekontoret, uten at legene kan sette grenser for hvor mye vakt som pålegges dem.

– KS er enig i at arbeidsbelastningen er for høy, men klarer ikke å tilby rammer som vil redusere belastningen på legevakt. Utfordringene er nå så store at politikerne må på banen for å få en løsning, sier president Anne-Karin Rime i en melding på Legeforeningens nettsider.    

I 2020 ble det legestreik da partene ikke kom til enighet om denne avtalen. Den ble avsluttet etter kort tid da regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd. 

KS: – Uvanlig komplisert

KS’ arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø kaller det et uvanlig komplisert tariffoppgjør, med stor avstand mellom partene.

– Vi er langt fra ferdige. Det gjenstår mye både på lønn og andre bestemmelser. KS vil nå bidra til å finne en meklingsløsning, sier Gangsø i en melding på KS’ nettsider.

Aktuelt: Blir det 200 eller 500 millioner? Nå er det uansett klart hvem som skal betale

– Offentlig sektor må klare å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft

Fredag ble det også brudd i oppgjøret i staten. Statsoppgjøret har derfor havnet på Riksmeklerens bord, med frist for å komme til enighet ved midnatt 23. mai.

Legeforeningen, som har 1877 medlemmer i dette tariffområdet, påpeker at pandemien har vist at det er helt nødvendig med gode rammebetingelser for medisinsk forskning. Og her har statens universiteter og høyskoler en viktig rolle som arbeidsgivere.

– For å møte fremtidige behov og utfordringer, må offentlig sektor klare å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Det krever tilstrekkelig økonomisk handlingsrom i årets oppgjør, sier legepresident Anne-Karin Rime i en epost til Dagens Medisin.  

– Det er derfor behov for et lønns- og forhandlingssystem som er fleksibelt nok til å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere også på sikt. Hverken rammen eller innretningen i statens tilbud innfrir dette, fortsetter Rime.

– Ikke konkurransedyktig lønnsnivå

Sykepleierforbundet har drøyt 1620 medlemmer i statlig sektor. De fleste jobber på universiteter og høgskoler med utdanning av kommende sykepleiere, forklarer Sverresdatter-Larsen.  

Ifølge forbundslederen har det i statlig sektor gjennom flere år vært dårligere lønnsutvikling for ansatte med utdanning på universitets- og høgskolenivå enn de med grunn- eller videregående skole i samme tariffområde.

– Dette har ført til at lønnsnivået for de som skal utdanne fremtidens sykepleiere ikke er konkurransedyktig, og vi vil stå i fare for å ikke kunne utdanne fremtidens sykepleiere, sier hun.

Staten tilbød en lønnsvekst i tråd med frontfagsrammen, som i år er på 3,7 prosent. Og da bruddet var et faktum, uttalte statens personaldirektør Gisle Norheim at de var skuffet.

–  For staten er det viktig å holde seg til frontfagsrammen. Frontfagsmodellen sikrer arbeidsplasser og norsk konkurranseevne, sa han i en pressemelding.

Forhandler om sosiale bestemmelser

Spekter-området er det største tariffområdet både for Legeforeningen og Sykepleierforbundet. 17.558 leger og 43.000 sykepleiere er omfattet av dette.

Innledende sentrale forhandlinger (A-delen) ble gjennomført i april og ble avsluttet i enighet.

Tirsdag møtte en samlet arbeidstakerside Spekter for å forhandle om sosiale bestemmelser, som sykepenger, pensjon og lignende, som er felles for alle ansatte i helseforetakene.

Forhandlingene endte i enighet om å videreføre de sosiale bestemmelsene. I tillegg er partene enige om å gjennomføre en redaksjonell gjennomgang av protokoll og overenskomstdel.

Forbundsvise og lokale oppgjør

Lønnsforhandlingene fortsetter med forbundsvise oppgjør.

Legeforeningen skal etter planen møte Spekter til forhandlinger om Legeforeningens sentrale avtaledel (overenskomstens del A2) 18. og 25. mai. Her forhandles det om endringer i for eksempel lønnssystem og arbeidstidsbestemmelser, i tillegg til lønn for leger i spesialisering, opplyser Legeforeningen.

Datoene for når Sykepleierforbundet skal forhandle med Spekter, er usikre på grunn av brudd i forhandlingene i KS-oppgjøret, opplyser forbundslederen.  

Til slutt skal det forhandles lokalt i helseforetakene. Men datoene avhenger av om det blir en løsning i meklingen i staten og KS.

Les også: Her er forskerens råd til fastleger som skal ta imot flyktninger 

– Må gjøre hva de kan for å beholde sykepleierne

Sverresdatter Larsen i Sykepleierforbundet påpeker at problemet med sykepleiermangel er felles for alle deres tariffområder.

– For at samfunnet skal klare å opprettholde en beredskap og et helsetilbud også i fremtiden, må vi være i stand til å rekruttere, beholde og mobilisere kritisk kompetanse, sier hun og fortsetter:

– Vi mangler i dag 7000 sykepleiere, et tall som om 13 år er beregnet til 28.000. I ethvert tariffoppgjør må arbeidsgiverne gjøre hva de kan for å beholde alle de sykepleierne som de kan.