Innfør vaksinasjonsprogram for voksne!

Kronikk: Per Aabakken, daglig leder i Sanofi Vaksiner og leder av Vaksineutvalget i legemiddelindustrien (LMI)
Line Storesund Rondan, leder for myndighetskontakt og kommunikasjon i GSK og medlem av LMIs vaksineutvalg
Line Rognli, markedssjef i Pfizer Norge og medlem av LMIs vaksineutvalg
Katja Dahl Murphy, policy manager MSD og medlem av LMIs vaksineutvalg

VISSTE DU AT en av vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet må tas hvert tiende år for å gi fortsatt beskyttelse? At dødeligheten av alvorlig pneumokokksykdom er på hele 20 %, og at mange dødsfall kunne ha vært unngått i Norge hvert år dersom flere hadde vært vaksinert? Og visste du at influensavaksinen kan beskytte deg mot hjerte- og karsykdom?

DET VIKTIGE VERKTØYET. Vaksiner er ett av de mest effektive og målrettede verktøyene vi har i det forebyggende helsearbeidet. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er vaksiner – nest etter rent vann - den viktigste bidragsyteren til god folkehelse. Denne uka markerer WHO sin World Immunization Week, der målet er å understreke den kollektive handlingen som trengs for å fremme bruken av vaksiner, og på den måten beskytte mennesker i alle aldre mot sykdom. Og vi gjentar; alle aldre.

Norge har et svært godt fungerende barnevaksinasjonsprogram – et veletablert lavterskeltilbud med en oppslutning på godt over 90 prosent. Vi har imidlertid ikke et tilsvarende program for voksne. Helt siden 2014 har LMI jobbet for at norske myndigheter skal innføre et slik voksenvaksinasjonsprogram - med influensavaksine, pneumokokkvaksine og boostervaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio.

Den sistnevnte er den du trenger påfyll av hvert tiende år, noe mange ikke er klar over.

TING TAR TID. I Legemiddelmeldingen i 2015 varslet Solberg-regjeringen at den ville utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne. FHI fikk i oppdrag å utrede dette, og i sin konklusjon i 2018 foreslo instituttet å etablere et voksenvaksinasjonsprogram som inkluderer nettopp influensavaksine, pneumkokokkvaksine, oppfriskingsvaksinasjon mot difteri, tetanus, kikhoste og polio hvert tiende år, samt grunnvaksinasjon til dem som mangler det.

I Folkehelsemeldingen som kom i 2019 var vaksiner likevel knapt nevnt med ett ord. I 2021 ba Stortinget endelig regjeringen om å utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres,  men dette arbeidet har blitt forsinket som følge av pandemien. Det er mer aktuelt enn noen gang å ta tak i dette arbeidet igjen. Nå er dessuten en ny Folkehelsemelding under utarbeidelse, og vi setter vår lit til at vaksiner – som et av de mest effektive folkehelsetiltakene som finnes – endelig blir en sentral del denne gangen.

GRADVIS INNFØRING. En innføring av et voksenvaksinasjonsprogram mener vi bør skje gradvis, slik FHI også anbefaler. I likhet med barnevaksinasjonsprogrammet kan man utvide med ulike vaksiner etter hvert som man ser behov og effekt. Det bør komme klare anbefalinger fra helsemyndighetene til befolkningen om hvilke vaksiner de bør ta, og det bør innføres en ordning med sms-påminnelse når det er på tide å vaksinere seg.

Vi vet at myndighetene har systemer for dette, ettersom de under koronapandemien viste dette til terningkast 6. I tillegg bør det legges til rette for god informasjon om anbefalinger for vaksiner som ikke er en del av programmet.

Slik det er nå må folk selv finne ut av hvilke vaksiner de bør ta, når de bør ta dem, og hvor de kan ta dem, og dette er informasjon som i tillegg er vanskelig å finne.

GJENNOMFØRING. Apotekene har vært en viktig bidragsyter i vaksinasjonsarbeidet under pandemien, og farmasøyters rekvireringsrett for vaksiner for både covid-19- og influensavaksine har gitt økt tilgjengelighet for vaksinasjon. Vi mener derfor at apotekene og farmasøytene bør spille en viktig rolle i både å forskrive og sette vaksiner til voksne. Dette bør også gjelde sykepleiere.

For at et vaksinasjonsprogram skal bli vellykket, er det imidlertid viktig at også vi produsenter blir involvert i prosessen, slik at vi kan sikre et riktig antall vaksinedoser til rett tid. Noen vaksiner kan produseres på tre måneder, mens andre tar det tre år å produsere. Det er derfor viktig å være ute i god tid slik at vi rekker å ha produsert de dosene som trengs – og distribuert dem dit de skal – når startskuddet endelig går.

FINANSIERING. Et voksenvaksinasjonsprogram må ikke nødvendigvis fullfinansieres av myndighetene. Vår erfaring er at nordmenn gjerne betaler en hundrelapp eller to for vaksiner som beskytter dem mot sykdom, og særlig hvis vaksinene er lett tilgjengelige og anbefalt av myndighetene. Det bør imidlertid vurderes fullfinansiert på sikt, slik at vaksinasjonsprogrammet kan følges av alle, uavhengig av økonomi og sosioøkonomisk status.

Vaksiner beskytter mot sykdom som både koster å behandle, og som fører til at folk er borte fra jobben i korte eller lengre perioder. Vaksiner kan dermed bidra til å redusere presset på helsetjenesten og til å holde flere i arbeid.

Dette er god samfunnsøkonomi.

FRISK FREMTID, TAKK! Folkehelseinstituttet har gjennomført en studie som viser at Norge ligger an til å kunne utrydde livmorhalskreft i 2039, takket være den høye oppslutningen om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksiner kan også gi indirekte beskyttelse mot hjerte- og karsykdom og hjerneslag, og vaksiner bidrar direkte og indirekte i kampen mot antibiotikaresistens.

Pandemien har vekket oss alle, og fått oss til å innse hvor viktig en frisk befolkning er – og at vaksiner kan bidra til å holde oss friske. Vi ber om at norske myndigheter endelig innfører det enkle og effektive verktøyet et voksenvaksinasjonsprogram er.

Dette kan spare oss for mye sykdom og død, bidra til bedre folkehelse og ruste oss for fremtiden.

Interessekonflikt: Forfatterne representerer selskapene som produserer vaksiner; GSK, Pfizer, MSD og Sanofi.