Personvernet – og taushetsplikten

Kronikk: Solveig Klæbo Reitan, styremedlem i Norsk psykiatrisk forening
Lars Lien, styreleder i Norsk psykiatrisk forening

PERSONVERNET STÅR sterkt i alt vi foretar oss. Hver gang vi klikker inn på nye nettsider, må vi akseptere en rekke regler som er til for å beskytte oss mot at identiteten vår blir misbrukt. Innenfor helse er personvernet ekstra sterkt, faktisk så sterkt at pårørende i mange tilfeller ikke får opplysninger om hvordan det står til med deres sønn eller datter.

Helsepersonell som leser journalopplysninger der de ikke har behandlingsansvar, kan miste jobben. Tilsvarende skjer hvis man deler taushetsbelagte opplysninger feil sted. Det er altså ikke alle opplysninger fagpersoner sitter på i en sak som kan løftes frem og drøftes i mediene, og det gjelder særlig psykisk helse og behandling.

OFFENTLIG DIAGNOSTIKK? Både i opplæring av fagpersoner og i allmenn folkeopplysning innen psykiatri må vi ofte bruke eksempler for å formidle hva vi mener. Dette må imidlertid være fiktive kasuistikker. Alternativt benytter vi oss av litteratur og annen kunst for å få frem psykiatrisk problematikk. I den grad historiske personer nevnes i formidling av psykiatri, er det mer for å understreke normalvariasjonen før det blir diagnoser. Det er bare et samtykke fra en samtykkekompetent person som kan gi oss rett til å ytre offentlig om andres mulige sykdom, og selv da skal vi vurdere nøye hva vi kan si.

Diagnoser settes av helsepersonell som del av at en person har fremvist et problem – en smerte eller et funksjonstap. Diagnoser setter man ikke på naboer, svigerfamilie, kolleger eller andre man måtte mene noe om – ei heller på personer man observerer i mediene.

KOMPLEKSITETEN. En diagnose i psykiatri er ingen eksakt størrelse. Det er en samling symptomer og tegn som ofte opptrer sammen, og som man har funnet hensiktsmessig å gi en gruppebenevnelse. Det som er symptom i én diagnose, kan være symptom også i en annen diagnose: Eksempelvis kan vondt i magen være symptom på alt fra at man har drukket for mye kaffe til at hovedpulsåra har sprukket.

Diagnosen er hensiktsmessig i kommunikasjon om lidelse og for systematisering av behandling, annen hjelp og forskning. Men kompleksiteten i psykisk sykdom bør gjøre oss ekstra ydmyke når vi uttaler oss offentlig, særlig når vi ikke engang har møtt personene vi omtaler.

MENNESKERETTIGHETENE. Et sentralt spørsmål er om andre regler skal gjelde for mennesker som har begått horrible forbrytelser. Kan opplysninger om deres psykiske helsetilstand diskuteres åpent i mediene uten samtykke fra den det gjelder? Og hvilke andre personer ville vi utsette for samme oppmerksomhet med en grenseløs utlegging med – eller uten – medisinsk kunnskap? Ja, vi er opptatt av den psykiske helsen til visse statsledere, men det er knyttet til om de er i stand til å skjøtte viktige embeter.

Under rettssaken etter 22. juli var alle enig om ikke å fire på rettssikkerhetskrav, som er en sentral verdi i vårt samfunn. Gjerningspersonen skulle få en rettferdig dom og straff tilknyttet lovbruddene som var begått. Vi må ikke nå miste av syne dette selvpålagte kravet om å behandle alle mennesker med grunnleggende respekt og rettigheter - uansett forbrytelsens alvorlighet. Det å opprettholde personvernet, hører til en slik rettighet som alle borgere i Norge har, uansett hva man har begått av kriminelle handlinger.

EGENVERDIEN. Etter vårt syn bør vi alle, både den som ytrer seg og mediene som publiserer, tenke igjennom om det skal være ulike regler og holdninger avhengig av graden av forbrytelsen.

Det er ikke bare for den terrordømtes skyld vi bør være strenge med personvern – det er for alles skyld. Personvern handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger.

Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi og rett på en privat sfære som vi selv kontrollerer. Og vi er alle unike mennesker: Det er ikke slik at noen av oss er psykiatriske diagnoser.

LIKEVERDET. FNs menneskerettighetserklæring begrunner menneskets ukrenkelighet på tvers av livssynsmessige, politiske og ideologiske skiller.

Kjernen er menneskets rett til å eie seg selv og sine tanker. Alle mennesker er dermed likeverdige, uavhengig av et hvert ytre og indre kjennetegn som tro, tanke og politisk syn.

Menneskeverdet følger av det å være et menneske og kan ikke relativiseres – det er konstant. Også for en som er dømt for terror.

Tilleggsinformasjon: Solveig Klæbo Reitan er spesialist i psykiatri ved Institutt for psykisk helse (IPH) og professor ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.
Lars Lien er professor ved Avdeling for helse og sosialvitenskap Høgskolen i Innlandet og tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet.

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 05-utgaven.