Professor om rapporten: – Forståelig

Dette sier Ivar Sønbø Kristiansen, professor emeritus ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved UiO og assosiert partner for Oslo Economics.

– Jeg har stusset over at man har hatt så sterk tro på helsenæring i Norge. Det generelle fenomenet i Norge er at om man skal bli rik, skal man bli det i Lotto eller sport, men ikke på å drive business, sier han.

Strukturelle begrensninger
Sønbø Kristiansen er enig i McKinseys funn i rapporten «Norge i morgen», der helseindustri ikke er blant de ti industriene for fremtiden.

Kort oppsummert er konsulentselskapets begrunnelse som følger:

Strukturelle begrensninger, med begrenset tilgang til risikokapital, manglende historisk samarbeid mellom industri og sektor, lav aksept for bruk av innovative produkter og løsninger i offentlige anbudsprosesser.

Begrenset størrelse på befolkningen gjør at det kreves mye kapital og kompetanse for norske oppstartselskaper å eksportere internasjonalt. Og det er tøff konkurranse fra bedrifter i land som allerede har kommet lenger i utviklingen enn Norge.

– Trekker seg ut av Norge
Sønbø Kristiansen trekker også frem at apotekmarkedet er skrudd sammen slik at generika-produsentene blir presset av apotek- og grossistkjedene til å gi store rabatter.

– Vi ser at utenlandske generika-produsenter trekker seg ut av Norge fordi fortjenesten er for lav. Det betyr at eventuelle norske generika-produsenter ikke kan basere fortjenesten på det norske markedet.

Det betyr at Norge er et lite egnet land for å starte produksjon av generiske legemidler.

–  Det at Norge har som erklært målsetting, ikke bare å bruke kostnadseffektive legemidler, men også ha lave priser, fremmer ikke helsenæring i Norge, sier Sønbø Kristiansen.

Han reagerer også på at norske helsedata blir fremstilt som gull.

– Realiteten er at det blir vanskeligere og vanskeligere å få tilgang til helsedata. De formelle hindringene har økt de senere årene. Selv om man har det formelle i orden, tar det fort et år – eller to eller tre – å få dataene. Om man driver produktutvikling og skal ha produkter på markedet som er støttet av norske helsedata, kan man ikke vente i årevis.

– Generelt problem
Kristiansen ser ingen tegn på at dette kan bli bedre de nærmeste årene. Han mener det er et generelt problem i Norge at mange i helsetjenesten har et negativt forhold til dem som driver med helsenæring. Han har truffet folk som mener det er uetisk å tjene penger på å selge legemidler som kan hjelpe pasienter.

– Jeg håper selvsagt ikke at det skal gå dårlig for helseindustrien i Norge, men for meg virker det ikke som om forutsetningene for suksess er til stede

Derfor mener han at det må gjøres endringer dersom helseindustri skal bli en betydelig næring i Norge. – Noen erstatning for oljen anser jeg det som helt urealistisk at helseindustri kommer til å bli.

– For å være litt konstruktive. Er det noen grep som kan tas, eller er det selve folkesjela som til syvende og sist setter stopperen?

– Det er nok folkesjela som er utfordringen. Man skal bare til Sverige for å oppleve andre holdninger. Jeg har ingen tro på dette før det oppstår en grunnleggende holdningsendring blant befolkningen. Jeg er 74 år gammel, og den endringen kommer ikke i min levetid, men kanskje blir tilgangen til helsedata litt bedre i min tid dersom jeg skulle bli 80 år gammel.

Sønbø Kristiansen legger til at det nok kan komme noen stjerneskudd, som Algeta, med mellomrom. Men noen stor norsk helsenæring har han ingen tro på.

Bransjeforening: – En av norges største eksportnæringer
Henriette Ellefsen Jovik, direktør for bransjepolitikk i Melanor, sier til Dagens Medisin at de ikke har lest McKinseys rapport. Dermed uttaler hun på generelt grunnlag:

– Vi vil vise til Menons rapport fra 2021, som presiserer at helseindustrien er en av Norges største eksportnæringer – med nesten 26 milliarder kroner i eksportinntekter, sier hun.

Ifølge Menon-rapporten er veksten i den norske helsenæringen på mer enn 90 prosent det siste tiåret. Rapporten viser også at bedrifter med produksjon i Norge har hatt høyere vekst i omsetning enn bedrifter som ikke produserer i Norge. Tallene fra Menons rapport understreker helsenæringens betydning som eksportnæring i Norge.

I rapporten fra 2021 dokumenterer Menon at den norske helseindustrien hadde en samlet omsetning i 2019 på 54 milliarder kroner, og at næringen de ti siste årene har hatt en vekst på over 90 prosent.

– Krevende
Ellefsen Jovik sier at for å lykkes med eksport av norske løsninger, er referanser fra den norske helsetjenesten viktig.

– Det er imidlertid krevende å komme inn på det norske helsemarkedet, særlig for mindre aktører, eller med nye, innovative løsninger.

Melanor er opptatt av at den offentlige helsetjenesten, som dominerende kunde, forvalter sin markedsmakt bevisst og understøtter bærekraftig utvikling av helsetjenesten og en sunn og konkurransedyktig helsenæring.

– Det er behov for tiltak som gir mer effektivt opptak av viktig innovasjon, samt flere strategiske investeringer og innkjøp. Vi mener det er behov for å flytte fokuset fra den tradisjonelle, svært transaksjonsorienterte relasjonen til helsenæringen – til mer strategisk offentlig-privat samarbeid.

Tre viktige punkter
Ellefsen Jovik og Melanor mener dette vil være viktig for næringa i fremtiden:

• Å utnytte mulighetene i digitalisering og helsedata.
• Å optimalisere infrastrukturen for validering, utprøving og pilotering av innovativt medisinsk utstyr.
• Å redusere risikoen for næringen ved å investere i produksjon av medisinsk utstyr og laboratorieutstyr i Norge.