MIDLERTIDIGE ENDRINGER: Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) vil ha gjennom en rekke midlertidige lovendringer for å håndtere strømmen av ukrainske flyktninger, men møter motstand.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTBKritiske høringssvar til midlertidig «Ukraina-lov»
Det har kommet inn flere advarsler i høringssvar til regjeringens forslag om en rekke midlertidige endringer i lovverket for å håndtere strømmen av flyktninger fra Ukraina.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
Større press på psykiske helsetjenester og dårligere rettssikkerhet for barn kan bli følgene av forslaget, heter det fra faglig hold.
Tirsdag i forrige uke la regjeringen fram et forslag om en rekke midlertidige endringer i lovverket for å kunne håndtere strømmen av ukrainske flyktninger. En ordning med midlertidig, kollektiv beskyttelse for denne gruppa er allerede innført.
Forslaget omfatter både plan- og bygningsloven, integreringsloven, barnevernloven, opplæringsloven, pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven.
Høringsinstansene fikk imidlertid bare én uke på å uttale seg, ettersom høringsfristen ble satt til tirsdag denne uka.
Annonse kun for helsepersonell
Kritiske svar
Mandag var det kommet inn i alt 32 høringssvar. Flere av etatene som har uttalt seg, er kritiske til forslaget, særlig til at fristen for helsehjelp kan brytes, og at flyktninger ikke skal kunne tilbys privat helsehjelp innunder ordningen med fritt behandlingsvalg.
Blant kritikerne er Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. De peker også på at å frata flyktninger rett til en individuell behandlingsplan, koordinator og nødvendig helsehjelp innen tidsfristene kan øke risikoen for at de blir sykere, noe som i sin tur vil føre til økt press på helsetjenesten.
– Vi fraråder derfor dette som strategi i en presset situasjon, heter det i høringssvaret.
Bufetat skeptisk
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) Region sør er skeptisk til forslagene om å fjerne kvalitetssikringen av omsorgstilbudet til barna, unnta lovkrav til oppfølgingsvedtak, senke tilsynshyppigheten til statsforvalter og bruke fosterhjem som ikke har fått opplæring.
– Vi mener dette totalt sett vil gi barna dårligere rettssikkerhet enn øvrige barn som mottar omsorg fra det offentlige. Det kan i forslagene virke som at hensynet til offentlige ressurser går foran rettssikkerheten til barna, skriver de.
Mira-senteret, som er et ressurssenter for kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn, er på sin side bekymret for at de midlertidige lovendringene legger opp til forskjellsbehandling, der ukrainske flyktninger på flere områder får særbehandling for at integreringsprosessen skal gå lettere.
– Senteret mener at Norge må ha et lovverk som ivaretar ALLE flyktningers rettssikkerhet og ikke særbehandler enkelte grupper, uansett hvor de kommer fra, heter det i høringsnotatet.
