På tide å definere «barselomsorg»?

Innlegg: Aïda Leistad Thomassen, leder i Barselopprøret
Cecilia Ingulstad, nestleder i Barselopprøret
Lisa Eian, styremedlem i Barselopprøret
Rachel Myr, styremedlem i Barselopprøret
Sofie Horsle Setlo, styremedlem i Barselopprøret

I DAGENS MEDISIN (04/2022) leste vi nylig en kronikk om nyansering av barselomsorgen. Forfatterne, seks ph.d.-stipendiater i helsesykepleie, påpeker med riktighet at helsestasjonene og helsesykepleierne er en viktig del av tilbudet til barn og familier.

Det vi i Barselopprøret reagerer på, er at dette tilbudet omtales om barselomsorg. Er det på tide å definere «barselomsorg» slik at vi ikke snakker forbi hverandre?

OMSORG FOR MOR. Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen innledes med at «barseltiden er et begrep som brukes om den tiden en antar kvinnekroppen trenger for å tilpasse seg etter svangerskap og fødsel.» Selv om det kan være vanskelig å skille mor/barn-dyaden i starten, må barselomsorg være omsorg rettet mot det barslende individet, altså mor. Når vi i Barselopprøret snakker om barselomsorg, snakker vi om den omsorgen som er rettet mot mor.

Vi kan beskrive dagens barselomsorg som delt i tre, hvor spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten har ansvar for ulike deler. Den første delen foregår på sykehuset før hjemreise, den andre delen er hjemmebesøket av jordmor og den tredje og siste delen er seks-ukerskontrollen hos fastlege eller jordmor. Dette er ikke et spesielt omfattende tilbud, og kvinner opplever dessverre at det er mye å gå på når det gjelder kvalitet også.

ET TILBUD TIL MOR. Kvinner rapporterer om at lengden og kvaliteten på barseloppholdet på sykehuset varierer sterkt. Mange får ikke den nødvendige støtten og hjelpen de har krav på ifølge barselretningslinjen, noe flere av historiene som er delt på Barselopprørets nettside, eksemplifiserer.

Hjemmebesøk av jordmor er det kun fire av ti som får. Seks-ukerskontrollen har i lengre tid vært kritisert fra flere hold for ikke å svare på de behovene kvinner har etter svangerskap og fødsel, verken fysisk eller mentalt.

Barselomsorgen er det vi som samfunn tilbyr mor. Hvis tilbudet til mor er fraværende eller svært mangelfullt, er barselomsorgen fraværende eller svært mangelfull – uavhengig av hvor god oppfølging barnet får av sin helsesykepleier. Hjemmebesøk av helsesykepleier er et viktig tilbud til spedbarnet, men hjemmebesøket av jordmor er et viktig tilbud til den som nylig har født. Vi trenger begge deler. Det ene kan ikke erstatte det andre. Oppfølging av barnet er ikke oppfølging av mor selv om mange mødre opplever å få god hjelp og støtte i barseltiden i forbindelse med barnets kontroller.

MISVISENDE. Helsestasjonen og helsesykepleiere gjør et svært viktig arbeid, men vi mener det er misvisende å kalle det barselomsorg. I Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten finner vi målene med helsestasjonsprogrammet, som å bidra til at:

• foreldrene opplever mestring i foreldrerollen, og til
• godt samspill mellom foreldre og barn. Oppfølging av den fysiske og mentale helsen til den som har født, er ikke spesifisert utover at det vises til anbefalingen om hjemmebesøk av jordmor fra barselretningslinjen.

Dette er ikke ment som en kritikk av verken helsestasjonstilbudet eller av helsesykepleiere, men det er avgjørende at vi ikke blander oppfølgingen av barnet og oppfølgingen av mor når vi diskuterer hva slags tilbud vi tilbyr i forbindelse med fødsel. Hvis vi blander disse, ender vi opp med en lite fruktbar situasjon hvor vi snakker forbi hverandre. I verste fall kan det bidra til at vi blir blinde for hvor alvorlig situasjonen er i dagens barselomsorg.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 05-utgaven