Stor vilje til å hjelpe ukrainske flyktninger, men for få fastleger

Det anslås at 35.000 ukrainske flykninger kan komme til Norge i år. Og selv om viljen til å hjelpe er stor i kommunene, er det i flere kommuner allerede mangel på fastleger.

Hver enkelt kommune må sikre at helsetjenesten lokalt har kapasitet til de flyktningene kommunene skal ta imot. – Hvordan de organiserer dette arbeidet, vil variere, sier leder Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen (AF).

«Quick fix» hjelper lite
Kommuner som mangler fastleger vil få ekstra utfordringer og må styrke tjenesten. Samtidig er det viktig at leger som i dag opplever for stort arbeidspress, ikke får ytterligere økte oppgaver, understreker AF-lederen.

Uansett hvordan kommunene velger å organisere dette, vil det være behov for flere leger i mange kommuner. Klev peker på to alternativer; enten å få inn vikarer eller jobbe for en mer varig løsning.

– Erfaringsmessig har kommuner brukt mye penger på vikarer som har kostet mye. Det vil være bedre å styrke finansieringen av fastlegeordningen lokalt og på den måten sikre stabilitet og tilstrekkelig rekruttering.

De kommunene som har tatt grep, klarer nå å rekruttere fastleger.

– Så lenge tjenestene er underdimensjonert, hjelper det lite med en «quick fix», sier Klev.

Reservekapasitet
Kapasiteten i fastlegeordningen er mange steder sprengt, og pasientene har ikke mulighet til å velge fastlege fritt. Ifølge foreningslederen må det være en overkapasitet på fem til syv prosent om pasienter skal ha en reell mulighet til å velge fastlege.

– Hadde vi hatt denne reservekapasiteten, kunne vi lettere ha håndtert ekstra behov, i forbindelse med en pandemi eller nå som flyktninger kommer hit.

Det handler også om å bruke ressursene riktig og at det må være gode og enkle systemer for at legene skal kunne jobbe effektivt: At leger utfører legeoppgaver og at det som ikke hører hjemme på et legekontor, må gjøres andre steder.

I tillegg må det administrative fungere optimalt. – Pasienter må inn i de eksisterende digitale løsningene. Dette krever rask tildeling av D-nummer, enkle rutiner og god tilrettelegging.

Pensjonister og studenter
Åse Laila Snåre, avdelingsdirektør i kommunesektorens interesseorganisasjon (KS), sier at når kommunene mangler kapasitet og egen kompetanse, henvender de seg til hverandre: De henvender seg til private leverandører, og de ser på hva som er mulig å kjøpe av bistand.

– De kan eventuelt inngå avtaler slik vi har sett under pandemien, hvor pensjonister og studenter har hatt egne ordninger for å kunne bistå uten å få fratrekk i pensjon og studiebidrag. Dette har kommunene og vi i KS sendt henvendelse om til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, for å kunne etablere tilsvarende ordninger som under pandemien.

Kommunene leter etter de mulige løsningene som er å finne, men akkurat hva kommunene gjør, vil variere mye. Behovet for personell gjelder ikke bare innenfor helsevesenet, det kan også være barnehagepersonell, lærere – og nå også de som har kompetanse spesielt rettet inn mot flyktninger.

– Vi vet at det nå er mange leverandører på ulike felt som tilbyr tjenestene sine til kommunene, og det er veldig bra.

Få kan tolke fra ukrainsk
Flyktningene som kommer til kommunene, har akkurat de samme rettighetene som de som bor i kommunene. Det handler først og fremst om å øke kapasiteten på helt alminnelige tjenester i tillegg til noen særskilte løp, som introduksjonsprogram og norskopplæring.

– Det er noen få spesifikke helseundersøkelser, slik som røntgenundersøkelse for tuberkulose, tilføyer Snåre.

De ukrainske flyktningene har krav på førstegangs helseundersøkelse, som innebærer kartleggingsundersøkelser og prøver.

– Vi mener at det er absolutt mest hensiktsmessig at disse undersøkelsene blir gjennomført i mottak før flyktningene bosettes, slik det gjøres på Nasjonalt ankomstsenter i Råde.

Når det gjelder helsetjenestene for øvrig, har flyktningene krav på akkurat det samme helsevesenet som vi har. Det betyr at de må få komme til lege dersom de er syke, og barn må få oppfølging fra helsestasjonen og delta i vaksinasjonsprogrammet. Mange av flyktningene har opplevd fæle ting, og de vil ha behov for psykisk helsehjelp og sannsynligvis psykososial støtte.

– Kommunene har allerede de tjenestene som skal til, men de må dimensjoneres opp.

Det kommunene selv er bekymret for, ifølge Snåre, er utfordringer med språk.

– Det er veldig få som kan tolke på ukrainsk. Det er mange flere som kan tolke på russisk, og mange av flyktningene som ankommer, har russisk som andrespråk. På den måten kan de snakke om situasjonen sin på russisk, men det er ikke nødvendigvis så enkelt for dem når de nettopp har flyktet fra Ukraina.

Stor velvilje

Det er kommunene som må mobilisere tjenestetilbudene, som helsetjenester, barnehage og skole, der mottakene ligger.

– Nå etableres det mottak der hvor noen kan tilby det, og det er ikke gitt at kommuneapparatet i de kommunene dette gjelder, umiddelbart og uten anstrengelse kan være i stand til å ivareta disse oppgavene – som de ikke har hatt ansvar for før.

Hun forteller likevel om stor velvilje i kommunene til å ta imot flyktningene, og de strekker seg langt for å få dette til.

– Vi har ikke fått tilbakemeldinger fra kommunene om at det er utfordrende på grunn av fastlegesituasjonen. Jeg tror at det blant fastlegene er stor vilje til å strekke seg for disse menneskene i nød. Jeg tror også at dette gjelder for det aller meste av personellet som jobber i kommunene, både lærere, leger og sykepleiere.

«Klare til å hjelpe»
– Vi står klare til å hjelpe og har ledig kapasitet, sier Nicolai Skarsgård, leder i Hjemmelegene. Han viser til samarbeidet med Oslo kommune de siste to årene under pandemien, hvor de har hjulpet med testing på klinikk, mobile teststasjoner og helsehjelp hjemme hos dem som har hatt behov for det.

– Det er naturlig for oss at vi nå ved en ny utfordring står klare til å hjelpe.

Skarsgård påpeker at de som ankommer Norge, tar med seg helsehistorien sin hit. Det kommer folk som kan være midt i et svangerskap, som nylig har fått barn – og det kan være barn som er syke.

– Noen har kroniske sykdommer og går på faste medisiner i hjemlandet, men har ikke resept på disse medisinene i Norge. Vi har leger og sykepleiere, og vi kan samarbeide med andre for å øke kapasiteten i mottaksapparatet. Men kommunene må spesifisere behov, og hvordan de ønsker å bruke oss.

Ut ifra behov
Skarsgård sier det er viktig å ha med seg at de har jobbet med Oslo kommune ut fra behov.

– Vi har fått spesifisert i anbud og kontrakter hva slags hjelp som ønskes fra oss, og stramme regler for hva vi kan levere. Dette begrenser også mulighetene våre til å kunne ta alt.

Hjemmelegene har fått gode tilbakemeldinger fra kommunen. Skarsgård mener fokuset burde være på hvordan man kan få mer ut av slikt samarbeid.

– Man måtte snu alle steiner for å løse situasjonen og når alle har trukket i samme retning er det utrolig hva man har klart å oppnå. Rask etablering av høy testkapasitet, nye samarbeid, og evne til å justere leveransene i takt med pandemiens utvikling og kommunens behov.

Hvis man klarer å bygge på erfaringen fra pandemien, er det gode muligheter for å overkomme utfordringene, ifølge Skarsgård.

– Vi kan bidra med helsepersonell, blant andre leger, sykepleiere og fysioterapeuter, og vi kan raskt øke kapasiteten og levere der det er behov.

Han påpeker at flyktningene som kommer til mottak, og etter hvert videre til boliger og eventuelt også private hjem, må ha mulighet og tilgang til å snakke med lege og sykepleier. Det kan gjelde personer som har diabetes eller astma, og som må behandles i Norge fremover.

– Vi må imøtekomme behovene som de måtte ha.

Skarsgård tilføyer at Hjemmelegene venter på svar fra kommunen om hva de trenger, hva de ønsker å løse selv – og hva de ønsker støtte til.

Helhetlig ansvar
På generelt grunnlag sier Allmennlegeforeningens leder Nils Kristian Klev at det er viktig at man gir helhetlige, gode helsetjenester og ikke ødelegger kontinuiteten. – Hvis noen går inn, må de ta helhetlig ansvar for pasientene og ikke bare utføre de enkleste oppgavene.

Erfaringsmessig er det fort gjort at oppgaver faller tilbake på fastlegene så snart det blir mer komplisert. Da er det ikke lenger en avlastning.

Klev ser en gyllen mulighet til å bruke midler for å ruste opp fastlegeordningen – slik at man kan håndtere situasjonen vi står i nå, men også fremtidige utfordringer.

– Noen kommuner har kapasitet og nok leger, mens andre kommuner har kommet for sent i gang med rekrutteringsarbeidet og ikke på alvor sett behovet for å tenke bredere når de rekrutterer.

– Vektlegger forsvarlige helse- og omsorgstjenester

For å kunne håndtere et svært høyt antall fordrevne fra Ukraina til Norge foreslår Helse- og omsorgsdepartementet adgang til midlertidige endringer i helselovgivningen.

De høye ankomsttallene fører til utfordringer i alle ledd og gir økt press på grunnleggende velferdstjenester som barnehage, skole og helse- og omsorgstjenester.

– Fagfolkene i helse- og omsorgstjenesten vår har gjennom to år med pandemi vist hvor dyktige de er. Jeg er trygg på at de også i en situasjon med svært mange fordrevne fra Ukraina, vil klare å tilby helse- og omsorgstjenester av forsvarlig kvalitet og omfang til befolkningen, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i en pressemedling.

Tar høyde for trøbbel

Utgangspunktet er at helse- og omsorgstjenestene vil klare å oppfylle dagens lov- og forskriftskrav. Departementet tar likevel høyde for at vi i tiden framover kan komme i en situasjon der tjenestene ikke vil klare å overholde enkelte plikter eller rettigheter. Departementet foreslår derfor lovbestemmelser som åpner for at det i gitte situasjoner kan gjøres unntak fra enkelte lovkrav i pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven.

Dette vil kreve forskriftsendringer og må fastsettes av Helse- og omsorgsdepartementet. 

– De grunnleggende pliktene og rettighetene til helse- og omsorgstjenester skal uansett ivaretas. Det vil ikke være adgang til å gjøre unntak fra plikt og rett til grunnleggende helse- og omsorgstjenester som øyeblikkelig hjelp og nødvendige helse- og omsorgstjenester, sier Kjerkol.