Mener det burde stilles krav om psykisk helsetilbud i somatikken

Ved Diakonhjemmet sykehus har de siden 2014 hatt en enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, hvor pasientene blir henvist internt fra leger på avdelingene på sykehuset.

Det kan være pasienter med leddgikt, kreftsykdom, hjerte- og karsykdom, mage-tarmsykdom eller diabetes.

Helhetlig ivaretakelse
Line Fronth er onkolog ved Senter for kreftbehandling ved Diakonhjemmet sykehus. Hun forteller at mange er i en krise med nydiagnostisert kreftsykdom. 

– Pasientene og de pårørende har det tøft psykisk. Det å ha muligheten til å henvise til et tilbud som er «in-house», og at man kan samarbeide med helsepsykologene er helt fantastisk. De er veldig tilgjengelige og på tilbudssiden.

Hun forteller at pasientene er svært fornøyde.

– Det handler om en helhetlig ivaretakelse av pasientene. At de får dekket mer enn bare den medikamentelle biten. De får hjelp til å håndtere den psykiske belastningen relatert til kreftsykdom.

De får hjelp til å systematisere og håndtere tanker og hvordan best mulig leve med usikkerhetene knyttet til begrensede leveutsikter og angst og sorg over å skulle dø.

Både for sin egen del og med tanke på pårørende og familie. 

Følges tett over tid
– Pasientene får bedre behandling rett og slett, og økt sannsynlighet for å få det litt bedre i en situasjon som i utgangspunktet er vanskelig.

Hun forteller at på steder hun har jobbet tidligere, som ikke har dette tilbudet, har mange pasienter og pårørende etterspurt det. 

– Og blitt overrasket over at det faktisk ikke finnes. Alternativt at ventetiden er så lang at det i praksis ikke er et reelt tilbud. 

På Diakonhjemmet henviser de inneliggende pasienter og polikliniske pasienter.

For pasienter som ikke kommer til å bli friske av sin kreftsykdom, og som sannsynligvis vil få gradvis mer plager, er det ifølge Fronth naturlig å ha regelmessige avtaler og pasientene vil følges tett over tid. I mange år for noen.

– For noen pasienter er den psykiske belastningen veldig stor. Det påvirker behandling og oppfølging i stor grad og det kan rett og slett bli vanskelig å gjennomføre optimal behandling. De har mye angst, kjenner mye etter symptomer og er redd for bivirkninger.

For noen kan det være uheldig, fordi man ser at pasienten har stor risiko for tilbakefall, og det er kanskje nødvendig med både cellegift og hormonterapi, men så klarer ikke pasienten det.

– Jeg tenker at det burde være en naturlig del av et behandlingstilbud.

Skam
Pasientene som henvises til enheten ønsker hjelp til hvordan å få mest mulig ut av livet og minst mulig ut av sykdommen.

– Hvordan kan de tilpasse seg det at de har fått somatisk sykdom på en måte som gjør at de fremdeles kan være i jobb, ha gode og nære relasjoner og aktiviteter i livet som gjør at de har det bra til tross for sykdom, sier psykolog Nina Lang.

Hun er leder for Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, ved Diakonhjemmet sykehus. 

Mye handler om å mestre den tilværelsen og den utfordringen det gir for identiteten når du får en somatisk sykdom og ikke er vant til å tenke på deg selv som pasient, forklarer Lang. 

Mage- og tarmsykdom kan for enkelte være forbundet med skam eller selvfølelsesproblemer. 

– Mange av disse pasientene får også utmattelsesproblematikk. Denne typen problemstillinger jobber vi med. 

Det er nødvendig å se hele personen og at fysisk og psykisk helse henger sammen, understreker hun.  

Sprøytefobi
Legene avgjør om det kan være psykologiske tilleggsbelastninger som man tenker at kan ha betydning for den somatiske helsen til pasienten.

– For eksempel dersom man har depresjon samtidig som hjerte- og karsykdom øker det risikoen for å dø omtrent like mye som om man røyker. Det er store alvorlige konsekvenser av å ha depresjon samtidig som somatisk sykdom.

– Vi jobber mye med angst, depresjon, utmattelse, smerteproblematikk og langvarige søvnproblemer.

Hun forteller at når disse tilstandene oppstår i kjølvannet av eller i sammenheng med somatisk sykdom, har det stor betydning for muligheten for å friskne til.

Dersom en pasient har leddgikt og er nødt til å bruke sprøyter som vedkommende skal sette selv og samtidig har redsel for sprøyter, kan det føre til at man ikke setter dem når man skal eller utsetter det.

– Sprøytefobi kan gjøre det vanskelig å etterleve legens råd.

Lavere livskvalitet
Når pasienter ikke får tilbud om hjelp for psykiske tilleggsbelastninger er det risiko for at de psykiske plagene øker, understreker Lang. 

– Somatisk sykdom gir risiko for psykiske plager. Depresjon gjør somatisk sykdom enda tyngre å bære og skader mye. På et samfunnsmessig nivå blir det mer sykmeldinger, økt bruk av medisiner, flere besøk hos legen og lavere livskvalitet.

Psykologiske tilleggsbelastninger har en rekke negative konsekvenser for livene til pasientene, presiserer hun. 

Krav til sykehusene
Enheten fikk midler til et prosjekt og lage en modell for hvordan man kunne få psykologisk kunnskap og metoder integrert i behandlingen for somatiske sykdommer.

– Det er mange som vært i kontakt og spurt om tilbudet vårt.

Men det er ikke bygget opp noe tilsvarende mange steder, påpeker hun. 

– Politikerne må få dette inn i styringsdokumentene slik at det blir et krav til sykehusene. Sykehusene vil ha tusen andre ting å bruke penger på, jeg tenker at man må høre på hva pasientene ønsker og hva de trenger.

Man må forplikte seg til et verdisyn som ser hele mennesket i sammenheng, mener hun.

– Og vite at dette ikke er så vanskelig å få til. Man må bare starte.