Sannheter om stoffskiftesykdom sprekker

Kronikk: Eddy Kjær, generalsekretær i Stoffskifteforbundet

DETTE MØTER DU om du skulle bli kronisk syk: Fastlegen har sannsynligvis ikke nok tid til deg. Fastleger slutter, og nyutdannede vil ikke bli fastleger på grunn av urimelige arbeidsvilkår.

150.000 nordmenn mangler nå fastlege. Samtidig går kun fem prosent av forskningsmidlene til forskning i primærhelsetjenesten, ifølge Norges Forskningsråd og Norsk forening for allmennmedisin.

Vi er derfor oppriktig bekymret for utviklingen av primærhelsetjenesten, og hvordan vi som samfunn skal løse det store presset på de store og kroniske tilstandene. Et talende eksempel på den alarmerende situasjonen, er at behandling av en av de største, kroniske sykdommene, lavt stoffskifte som rammer 220.000 nordmenn, har stått tilnærmet uendret i omtrent 50 år.

TILBAKE TIL SAMFUNNET. Det er fire pågående norske forskningsprosjekter innen stoffskiftesykdom som bør være en vekker for politikere og helsemyndigheter. Forskningsprosjektene til Betty Ann Bjerkreim  ved Oslo Universitetssykehus (OUS), Vegard Brun ved Universitetet i Tromsø (UiT), Ann-Elin Meling Stokland ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) og Sara Hammerstad ved Institutt for klinisk medisin ved UiO og OUS vil samlet sett gi oss ny kunnskap og trolig mer presis og effektiv behandling, og større helsegevinst for pasientene.

Mer presis forskningsbasert kunnskap kan på sikt gjøre at færre mennesker som kunne ha vært i arbeid, forblir i arbeidslivet og bidrar for samfunnet. Uføregraden blant nordmenn i arbeidsfør alder er på 10,6 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Våre egne undersøkelser forteller oss at 15 prosent av våre medlemmer mener at de er uføre som en direkte konsekvens av stoffskiftesykdom.

TIL PASIENTENS BESTE. Det er lite forskning internasjonalt, og de fire prosjektene er gode eksempler på banebrytende forskning på verdensbasis innen stoffskiftesykdom som burde inspirere fagmiljøer til enda mer forskning, og politikere og myndigheter til å støtte nytenkingen. For forskning skal

• utfordre tidligere hypoteser
• stille kritiske spørsmål og bringe vår kollektive kunnskap videre
• få oss til å reflektere over – og vurdere på nytt – vår tidligere oppfatning.

Forskning skal gjøre oss klokere. Forskning skal komme pasienten til gode.

MER KUNNSKAP – STØRRE GEVINST. Vårt inntrykk er at leger helst vil være leger – og bruke sin medisinske kompetanse til å hjelpe andre mennesker. Da må vi sørge for at legenes medisinske verktøykasse er rikelig fylt opp med oppdatert forskningsbasert kunnskap. Dette gir størst helsegevinst.

Stoffskiftesykdom er en kronisk sykdom med usynlige, diffuse symptomer. Det kan være utfordrende å stille rett diagnose, og rett diagnose er ikke nødvendigvis en garanti for presis og god behandling. Til det trenger vi et større kunnskapsgrunnlag.

De fire forskningsprosjektene utfordrer på hver sin måte vår felles oppfatning av hva stoffskiftesykdom er. Prosjektene skal blant annet finne årsaken til stoffskiftesykdom, gi oss mer innsikt i hvordan kroppen responderer på ulik medisinsk behandling – og finne metoder for å gjøre behandlingen mer persontilpasset.

SAMFUNNSANSVAR. Ny forskning som utføres av nytenkende norske leger, forteller oss at stoffskiftesykdom må vi vite mer om. Vårt kollektive kunnskapsnivå per i dag kan bli bedre.

Fagmiljø, politikere og helsemyndigheter har, på vegne av dem som rammes av en sykdom, et samfunnsansvar for å legge mest mulig til rette for at de på tross av sykdom kan være tilstedeværende hjemme med familien og i samfunnet, ute i jobb.

Et konkret virkemiddel er mer forskningsbasert kunnskap i primærhelsetjenesten.

Tilleggsopplysninger: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at Stoffskifteforbundets forskningsfond, Thyra-fond, har støttet Bjerkreim, Stokland og Hammerstads prosjekter med et mindre delbeløp, men er ikke involvert i noen av de fire prosjektene.