Akson-høring: – Bekreftet våre bekymringer knyttet til konsulentbruken
– Vi har nok en gang lært at «top-down» styring i hovedsak hemmer digitaliseringen, sa Ivar Halvorsen i Legeforeningen under kontrollhøringen om Akson.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité gjennomførte mandag en kontrollhøring om milliardprosjektet Akson.
– Ti år etter stortingsmeldingen Én innbygger – én journal, vet vi mye om hva som har forsinket digitaliseringen av helsetjenesten. Vi har nok en gang lært at «top-down» styring i hovedsak hemmer digitaliseringen, sa Ivar Halvorsen, Legeforeningens representant i Nasjonalt e-helsestyre og medlem av IT-utvalget.
Bekrefter bekymringene
Dagens Medisin har tidligere omtalt at Direktoratet for e-helse, siden det ble opprettet i 2016 og frem til og med 2019, hadde brukt over 1,2 milliarder kroner på konsulenter.
Bakgrunnen for høringen var Riksrevisjonens undersøkelser av Helse- og omsorgsdepartementets styring av arbeidet med Én innbygger – én journal, og anskaffelser av konsulenttjenester i Direktoratet for e-helse.
Halvorsen uttalte at de er glade for at Riksrevisjonen har gått grundig inn i de anskaffelser av konsulenttjenester som ble gjort i forbindelse med konseptvalgutredningene og forprosjektet til Akson.
– Funnene bekreftet våre bekymringer knyttet til konsulentbruken. Samtidig vil vi understreke at under ny ledelse, har Direktoratet for e-helse endret sine involveringsprosesser og etablert et godt samarbeidsklima der det er rom og muligheter for riktige veivalg.
Legeforeningen påpeker at Riksrevisjonens undersøkelser viste store svakheter både når det kom til utredning, overordnet styring, planlegging og oppfølging av stortingsmeldingen, i tillegg til at samhandlingskomponenter som er forutsetninger for å nå målene i Én innbygger – én journal ikke har hatt god nok fremdrift.
Undersøkelsene konkluderte med at Helse- og omsorgsdepartementet heller ikke har ivaretatt sitt ansvar for oppfølging, kvalitetssikring og rapportering på en god måte, noe som forsinket arbeidet.
– For liten respekt for tjenestenes behov har vært en bremsekloss gjennom hele perioden. Dette er beklagelig, sa Halvorsen.
– Har ført til forvirring
Fredrik Syversen i IKT Norge uttalte at problemet er at det fra staten sin side hele tiden har vært et ønske om å etablere et stort statlig prosjekt som skal omfatte hele Norge og som skal løse alle problemer med én løsning. Noe som ifølge Syversen er nesten umulig.
– Et låst målbilde om en stor statlig løsning for hele Norge, har ført til både forvirring og forsinkelse på et område hvor det er behov for samhandling og effektive løsninger.
Han roste Riksrevisjonens arbeid.
– Den jobben som Riksrevisjonen har gjort er forbilledlig. Det som står i rapporten fra Riksrevisjonen stiller vi i IKT Norge oss fullt og helt bak. Det står helt klart i utredningen «Én innbygger -én journal» at man fra sektorens side ønsker mer statlig styring. Det står ikke at man ønsker ett stort statlig prosjekt.