Hva handler det om når vi snakker om tillit?

JOBBHELSE-PANELET: Bente Aae, kommunikasjonsdirektør i Helse Vest

TILLIT ER ET hyppig tema i det offentlige ordskiftet for tida – også i flere innlegg i Dagens Medisin. Hva snakker vi egentlig om når vi snakker om tillit? Tillit er avgjørende, den er grunnfjellet – eller gudestoffet som Per Fugelli kalte det – i samfunnet vårt og for helsetjenesten.

Tilliten er samtidig porøst fjell og tynt stoff. Den må bygges og styrkes av respekt og relasjoner. Tillit skapes ikke av stive pressemeldinger og en frisk film i sosiale medier.

FELLES ANSVAR. Alle vi som jobber med kommunikasjon, kjenner igjen å raskt få ansvar for det som handler om omdømme og tillit til virksomheten når det drar seg til. Hadde det bare vært så enkelt som at en sak til intranett hadde løst hver floke.

Kommunikasjonsavdelingen har kompetansen til å bidra til god kommunikasjon, både til synliggjøring av gode resultat og raske poster i sosiale medier i den ene enden – og lederstøtte og krisehåndtering i den andre. Men tilliten oss imellom, og til virksomheten, er et felles ansvar. Den bygger vi i det daglige og over tid gjennom medarbeider- og lederskap, faglighet, respekt, åpenhet - og ved å leve opp til samfunnsoppdraget vi har.

HØY TILLIT. Helsetjenesten har jevnt over høy tillit i befolkningen, og har hatt det over tid. Dette er viktig for forholdet mellom pasient og behandler, det er viktig for å få til utvikling –og for å få aksept for beslutningene som må tas på alle nivå.

Men hvordan står det til med tilliten når mye blir usikkert, slik det har vært under pandemien? Stoler vi på myndighetene og helsetjenestene da?

Å kommunisere at vi ikke vet, er vanskeligere enn når vi kan være skråsikre. Det har vært uenighet mellom fagfolk. Beslutninger som gjelder både vitenskap og politikk, er kritisk tolket, kommentert og satt opp mot hverandre. Informasjon som er knyttet til beredskap og nødvendig planlegging for worst case-scenario, har ikke alltid stemt med folks opplevelse av hvor mye mindre kritisk det hele er her og nå.

ET SUNNHETSTEGN. Oppdraget helsetjenestene har, å gi befolkningen trygg og god helsehjelp, har likevel vært utført gjennom hele pandemien. Fagfolk har gitt stemme til det som er klart, og til det som har vært uklart. Både før og under pandemien har kommunikasjonen fra myndighetene og tjenesten vært vurdert som god, selv om mange har vært kritisk til mye og skepsisen nok har økt med at de fleste av oss har gått lei av det hele.

Professor og filosof Einar Øverenget slo fast i NRK Nyhetsmorgen tidligere i vinter at tilliten befolkningen har til myndighetene, altså har altså vist seg berettiget – og at akkurat det er et sunnhetstegn. Det må vel regnes som et komplement.

MANGEL PÅ TILLIT. «Mangler tillit» er en kjent overskrift i mediene. Klikker du inn på nyhetene, handler det oftest om fotball-, hopptrenere eller politikere. Det handler om at enten har du tillit, eller så har du det ikke. Og i neste omgang må noen gå. Så viktig er tillit.

Men så vannes begrepet ut, og verdien av tillit blir satt på spill for å spisse budskap som egentlig handler om debatt og uenighet. Veien fra uenighet til å rope opp om manglende tillit, virker kortere enn noen gang. Debatten blir fort punktert. Å spille på de strengene kan være et kraftig retorisk grep. Og om ikke noen må gå, spøker det for det sunne ordskiftet vi trenger.

Grunnleggende verdier settes i spill om vi ikke kan ha som utgangspunkt at vi har tillit til hverandre, selv om vi er uenige.

TILLIT TIL PRIORITERING. Sist høst la Proba samfunnsanalyse frem sin evaluering av systemet for Nye metoder, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). En del av konklusjonen var denne: «En stor utfordring er manglende tillit mellom systemaktørene på den ene siden og eksterne interessenter på den andre. Vi anbefaler å styrke transparens og medvirkning for å forbedre tilliten mellom systemet og omverdenen.»

Under debatten i forbindelse med lanseringen av rapporten prøvde noen å spørre om det virkelig er snakk om manglende tillit, eller om det oftest handler om man er uenig og at avgjørelsene blir andre enn noen forventer og håper.

Diskusjoner er vi avhengige av når det gjelder prioriteringer som har konsekvenser for mange. Akkurat disse diskusjonene kan være like egnet til å skape tillit som til å redusere den– uten at alle nødvendigvis blir enige.

ÅPENHET. God og åpen kommunikasjon er ikke trylling. Ingen har krav på tillit til enhver tid. Vi trenger ikke bli nesegrus, men lytter vi, snakker tydelig og har respekt for hverandre, kommer vi så mye lenger enn motsatt.

Da kommer vi oss også gjennom usikre tider.

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 02-utgaven