Flere tjenester får budsjettkutt

Dagens Medisin har spurt de fire regionale helseforetakene om hvor langt de har kommet i arbeidet med å omorganisere kompetansetjenestene – og hva slags finansiering de har per dags dato.
En oversikt over alle kompetansetjenestene i landet som er i regi av regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, viser at det i 2021 var totalt 52 nasjonale tjenester på landsbasis.

Omorganiserer i Vest
Fagdirektør Baard Christian Schem i Helse Vest viser til at RHF-et, på grunn av HODs beslutning om å videreføre kompetansetjenester som kvalitets- og kompetansenettverk, nå omorganiserer ni og ti kompetansetjenester i Helse Vest.

Syv av kompetansetjenestene i Helse Vest har hatt en budsjett-tildeling på 3,7 millioner kroner, mens kompetansetjenesten for multippel sklerose og hjemmerespiratorbehandling har hatt henholdsvis 5,9 og 8,8 millioner i tildelte midler. Alle vil derfor i praksis få et kutt på 1,7 millioner kroner, eller mer.

– HOD har nå bestemt at en rekke kompetansetjenester som har vært i drift i mange år, skal avvikles som kompetansetjenester. Svært mange av disse videreføres som kvalitets- og kompetansenettverk. Tjenestene har ulik karakter, og noen har i dag driftsoppgaver som skal videreføres i annen form. Det kan for eksempel dreie seg om undervisning og drift av kvalitetsregistre, sier fagdirektør Baard Christian Schem i Helse Vest.

– Disse har vært i drift i mange år, og med bakgrunn i at kompetansetjenester fra nå skal ha en varighet på fem eller ti år, skal disse nå omorganiseres. Endelig status for hver enkelt tjeneste blir avklart i løpet av våren 2022. En viktig del av arbeidet er å avklare hvilke oppgaver som skal videreføres i annen form, og hva som skal videreføres i nettverk.

Omorganiserer i nord
Helse Nord opplyser til Dagens Medisin at de har tre nasjonale kompetansetjenester som skal omorganiseres, ettersom kompetansetjenester skal ha en varighet på fem eller ti år.

– Helse Nord starter en prosess våren 2022 med de ansvarlige institusjonene, som i vår region er UNN og Valnesfjord helsesportssenter, sier forskningsdirektør Tove Klæboe Nilsen i Helse Nord RHF.

I Helse Nord har Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, og Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdommer, hatt 2.6 millioner kroner i støtte over statsbudsjettet – i tillegg til tilskudd på over tre millioner fra RHF-et. Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotika-resistens har 7.7 millioner i støtte fra øremerkede midler over statsbudsjettet.

– Vi har også to andre større sentre som senere skal gjennomgås i egne prosesser med særlige vurderinger, hvorav en kompetansetjeneste og en sjeldentjeneste. Det er henholdsvis Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus (SANKS) og Nasjonalt kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB).

– Behovet for nasjonale kompetansetjenester endrer seg, og det vil ses på behovet for kompetansen på våre eksisterende områder i en annen form.

Starter prosess i mars
Ifølge fagdirektør Jan Frich i Helse Sør-Øst RHF er det for tidlig å si noe om hvilke nasjonale kompetansetjenester som vil endre funksjon til nasjonale kvalitets- og kompetansenettverk.

– I samarbeid med aktuelle helseforetak og nasjonale kompetansetjenester starter Helse Sør-Øst RHF i mars en prosess i form av møter med hvert enkelt nasjonale kompetansetjeneste, hvor det er planlagt endret funksjon i løpet av 2023, 2024 eller 2025. I møtene med de nasjonale kompetansetjenester skal aktuell organisasjonsform og tidspunkt for ny organisering endelig avklares, sier han.

– Det skal i denne prosessen også kartlegges oppgaver som ligger til hver enkelt nasjonale kompetansetjeneste, for slik å avdekke hvilke oppgaver som eventuelt bør videreføres innenfor et nasjonalt kvalitet- og kompetansenettverk, og hvilke oppgaver som kan ivaretas innenfor helseforetakenes vanlige drift, sier Frich.

– De fleste nasjonale kompetansetjenestene i Helse Sør-Øst ble opprettet for over ti år siden, og skal i løpet av de nærmeste tre årene gjennomgå en prosess for å endre funksjon fra nasjonal kompetansetjeneste til nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk – eller annen hensiktsmessig funksjon, sier Frich.

Avklarer i 2022
Konstituert fagdirektør Henrik A. Sandbu i Helse Midt RHF opplyser til Dagens Medisin at de skal omorganisere sine kompetansetjenester, som alle ligger under St. Olavs hospital. Han forklar at de frem til nå har hatt åtte sentre, men at tre av dem har blitt omorganisert til et nasjonalt forskningssenter for minimal invasiv og bildeassistert diagnostikk og behandling.

– For de fem resterende tjenestene i Helse Midt-Norge er status at flere av dem vil bli omorganisert i løpet av 2022 eller senere, avhengig av hvor lenge de har vært i drift. Status for hver enkelt tjeneste, og tid for omorganisering, må avklares i samarbeid med St. Olavs hospital – og vil sannsynligvis være klart i løpet av våren og sommeren 2022.

Det er viktig å se dette i sammenheng med andre oppdrag som vi har fått fra HOD, i tilknytning til de aktuelle fagområdene, men det er sannsynlig at de vil bli videreført som kvalitets- og kompetansenettverk.

RHF-ene har i samarbeid utarbeidet et rammeverk for kvalitets- og kompetansenettverk, der det blant annet er fastsatt at nettverkene skal ha et tilskudd på inntil to millioner kroner per år.