– Å ikke bli lyttet til når vi varsler, styrker ikke tilliten

Dagens Medisin har tidligere omtalt at Legeforeningen ved Sykehuset i Vestfold (SIV) den 12. januar sendte en bekymringsmelding om pasientsikkerheten i sykehusets nye akuttsenter.

Foretakstillitsvalgt ved sykehuset uttalte til Dagens Medisin at det etter deres syn ikke gis forsvarlig helsehjelp på sykehusets nye akuttsenter.

Statsforvalteren har opprettet tilsynssak mot sykehuset og hadde fredag et første arbeidsmøte med sykehuset.

Les også: Fylkeslege om tilsynssak mot SIV: – Vi ønsker rask saksbehandling

Skriftlig spørsmål i Stortinget
Bård Hoksrud, helsepolitisk talsperson for Fremskrittspartiet stilte et skriftlig spørsmål den 15. februar til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol om situasjonen ved akuttsenteret på Sykehuset i Vestfold.

– Hvordan vil statsråden sørge for og sikre at det blir ryddet opp i den alvorlige situasjonen ved akuttsenteret på Sykehuset i Vestfold, og hva mener statsråden om at etableringen av nytt akuttmottak har skapt en så alvorlig situasjon at legene frykter det kan koste pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp livet?

I sitt svar, publisert mandag 21. februar, skriver helse- og omsorgsministeren at SIV opplyser at både forberedelser til innflytting og de første driftsmånedene i nytt akuttsenter har foregått i en periode med pandemi og til tider svært stor pasientpågang, og viser til at øyeblikkelig hjelp-pasienter siden innflytting har vært 13 prosent høyere enn i 2019. Det vises også til at det har vært krevende å gjennomføre omstilling under pandemi hvor det har vært sykefravær, karantene og stor pasientpågang.

Tillitsvalgte har tidligere uttalt til Dagens Medisin at etter deres syn er ikke situasjonen et pandemi-problem.

Helseministeren skriver at sykehuset har tatt tak i at pasientflyten ikke har fungert godt nok og at det i første omgang har vært fokus på å identifisere flaskehalser og tiltak for å forbedre pasientlogistikken. Statsråden skriver at sykehuset vurderer at situasjonen ville vært like, om ikke mer krevende dersom den store pasientpågangen skulle vært møtt i det gamle akuttmottaket.

Avslutningsvis skriver helseministeren at Helse Sør-Øst viser til at de er kjent med at det er iverksatt tiltak og forbedringsarbeid i akuttsenteret, og at de vil følge opp situasjonen og pågående tiltak ved sykehuset videre.

– Generelle og lite nyanserte svar
– Svarene til helseminister Kjerkol gir inntrykk av å være generelle og lite nyanserte, sier Andreas Aass-Engstrøm, foretakstillitsvalgt Yngre legers forening og Ellen Holtan Folkestad, foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen, ved sykehuset sier til Dagens Medisin.

Akuttsenteret består av et akuttmottak og en avklaringsenhet.

– I avklaringsenheten foregår diagnostikk og behandling, før det bestemmes hvorvidt pasientene innlegges i en fagspesifikk avdeling eller sendes hjem, sier Aass-Engstrøm.

– Vi har rettet vår bekymring mot selve akuttmottaket, som er kritisk syke pasienters første post på vei inn i sykehuset. Helseministeren skriver at bemanningen er økt. For akuttsenteret totalt stemmer det, men ikke i selve akuttmottaket.

– Den tilstøtende sengeposten «akuttavklaring» har blitt større enn tidligere, har fått flere senger og større bemanning som er tatt fra sykehusets øvrige sengeposter. Sykepleierbemanningen til å ta imot pasienter i selve akuttmottaket er derimot uendret, sier Folkestad.

Forundret
Aass-Engstrøm sier de tillitsvalgte og Legeforeningen er positive til at det allerede foreligger forslag til tiltak og at ledelsen har ambisjoner om snarlig gjennomføring. De er også glad for at sykehuset ønsker å involvere Legeforeningen.

– Vi er derimot forundret over at verken tillitsvalgte eller fagansvarlig overlege i akuttsenteret har vært involvert i forslagene til tiltak. Vi kan heller ikke se at de foreslåtte tiltakene er tilstrekkelige for å løse utfordringene Akuttsenteret står i.

De tillitsvalgte sier at i forslag til tiltak kun er tilført én ekstra sykepleierressurs, og at det nevnes ikke om sykepleieren er tilført gjennom friske midler eller flyttet over fra andre deler av akuttsenteret. Han sier et samlet legekorps den siste tiden har vært klare i sin tilbakemelding.

– Det trengs en vesentlig økning av sykepleiere i det nye akuttmottaket, sier Aass-Engstrøm.

De skryter samtidig av seksjonslederne.

– Vi vil også rose alle de lokale seksjonslederne som står på for å forsøke å bemanne opp i en vanskelig tid, sier Folkestad.

– Samsvarer ikke
Aass-Engstrøm sier at det etter Legeforeningens syn ikke er samsvar mellom hva administrerende direktør ved sykehuset uttaler til Dagens Medisin og Tønsberg Blad om at det er forsvarlig pasientbehandling som er førende for tiltakene og ikke de økonomiske konsekvensene.

– Det spares fortsatt på grunnbemanning og Legeforeningen oppfatter ikke foreslåtte tiltak kraftfulle nok.

Han sier at tilbakemeldingen fra andre leger siden varselet ble kjent i media er at det etter deres syn fortsatt er en reell fare for pasienters liv og helse.

– Høyt sykefravær vanskeliggjør effektive strakstiltak, men at bemanningen var planlagt altfor lav er varslet fra fagforeningene lenge før det nye akuttsenteret åpnet. Det holder ikke at både ministeren og sykehuset nå skylder på sykefravær eller pandemien.

– I flere måneder har det vært kjent at vi vil få en vinterbølge med høyt sykefravær, enda lenger at vi skulle flytte inn i nytt akuttsenter i november. Allikevel har sykehuset, på tross av forsøk på advarsler fra de som jobber på gulvet, valgt en absolutt minimumsbemanning.

Savner tiltak mot de ansatte
De tillitsvalgte savner tiltak som konkret går på å ta vare på de ansatte.

– Det er viktig at de ikke føler skyld for at akuttmottaket ikke fungerer. Å trygge de ansatte på at ledelsen tar ansvaret for systemet og jobber med å bedre det, er viktig både for arbeidsmiljø, rekruttering og for å beholde ansatte, sier Aass-Engstrøm.

– Å ikke bli lyttet til når vi nå varsler, styrker ikke tilliten, sier Folkestad.

Folkestad og Aass-Engstrøm mener flere av utfordringene som de tillitsvalgte har fremhevet ikke er adressert i tiltakene.

– Herunder manglende venteromskapasitet, behov for sykepleierbemanning til arbeidsintensivt driftskonsept og utfordringer med rekruttering av sykepleiere og legespesialister i akutt- og mottaksmedisin.

De forteller at et av forslagene til tiltak innebærer å styrke den operative ledelsen i akuttmottaket, ved bruk av akutt- og mottaksleger.

– Akutt- og mottaksmedisin er en relativt ny spesialisering i Norge, og i Tønsberg har vi én ferdig spesialist. Vaktlaget skulle i utgangspunktet bestå av fem overleger, men foreløpig har det kun lykkes arbeidsgiver å besette tre av vaktstillingene.

– En av legene skal ut i permisjon fra 1. april, foreløpig uten erstatter. Å lansere flere akutt- og mottaksmedisinere som ett av fire tiltak for å løse situasjonen i akuttsenteret, er å lansere noe som ikke er gjennomførbart på kort sikt.

Folkestad sier også at rekruttering heller ikke er nevnt i løsningsforslag.

– Det ligger fortsatt syv 75 prosent-stillinger ute for sykepleiere, i tillegg til tre 100 prosent stillinger. Dette til tross for gjentatte oppfordringer både fra Legeforeningen og Sykepleierforbundet om å utlyse kun hele stillinger.

– Stillingene i akutt- og mottaksmedisin er utlyst flere ganger. Dette viser at stillingene dessverre er lite attraktive. Å gjøre de mer attraktive krever bedre arbeidsforhold.