Søvnvansker – et undervurdert folkehelseproblem

LEGELIV-KOMMENTAREN: Magne Nylenna, professor emeritus i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO)

SOLA HAR snudd, men i skrivende stund ligger bjørnen fortsatt i hi. På de mørkeste vinterdagene er det fristende å lengte til hiet også for tobeinte. Lyset påvirker døgnrytmen, og manglende dagslys gjør oss trøttere. Særlig utsatt er vi som trives i seine nattetimer.

Har du forresten reflektert over hvordan vi her i landet rangerer folk ut ifra deres søvnvaner? Alle språk har betegnelser på morgenfugler og nattugler, men den moralske A- og B-sorteringen ser ut til å være et særnorsk fenomen. Å være et B-menneske er ikke noe du er stolt over.

LITE PÅAKTET BEHOV. Søvn er et basalt, men lite påaktet behov. Rent fysiologisk handler livet om næringsinntak, bevegelse, reproduksjon – og søvn. I og utenfor helsetjenesten får de tre første behovene stor oppmerksomhet. Vi har nasjonale råd for ernæring og fysisk aktivitet og seksualundervisning fra barnehagealder.

Men hva med søvnen? Da er vi kun opptatt av de største avvikene, ikke de gode vaner. Medisinsk handler det hovedsakelig om søvnapne, narkolepsi og andre – tross alt sjeldne – tilstander. Hvernattslige søvnproblemer neglisjeres. Spør bare småbarnsforeldre, eller for den del tenåringsforeldre.

UNDERVURDERT PROBLEM. Søvnvansker er et undervurdert folkehelseproblem. En tredel av voksne i vår del av verden får for lite søvn. Moderne teknologi har for lengst ødelagt naturens døgnrytme. Lys og lyd forfølger oss alltid og over alt. Midnatt er språklig sett blitt en meningsløs tidsbeskrivelse.

I boka «Why we sleep» gir nevropsykologen Matthew Walker en oversikt over søvnens funksjoner og konsekvensene av for lite søvn. Til tross for problemer med å sammenholde søvnmengde med sykdomsrisiko, er Walker tydelig på at mindre enn syv timers søvn per døgn over tid er helseskadelig. Jo mindre vi sover, desto kortere blir livet, hevder han lett tabloid.

Slik sett er det merkelig at det å «klare seg med lite søvn», har blitt et statussymbol.

NEGATIVE HELSEEFEKTER. Kronisk søvnmangel svekker kognitive evner og reduserer fysiske ferdigheter. Det er en risikofaktor for både somatiske og mentale sykdommer. At søvnbehovet minker med årene, er en myte. For eldre er søvn enda viktigere enn for yngre. Søvnen hjelper oss nemlig å huske. Men som kjent, er det like viktig å glemme – især de riktige tingene. Også der kommer søvnen oss til unnsetning.

Mange helsearbeidere erfarer søvnmangel. Sykdom og skader oppstår døgnet rundt, og det er umulig å unngå kveldsarbeid og nattevakter i helsetjenesten. En artikkel som er basert på 38 metaanalyser og 24 systematiske oversikter, viser en sammenheng mellom skiftarbeid i sin alminnelighet og ulykker, vektøkning og en rekke diagnoser, særlig hjerte- og karsykdommer.

PASIENTSIKKERHETEN. I «gamle dager», det vil si i min turnustid, trodde vi at lange vakter, gjerne flere døgn i strekk, ga oss mye erfaring og gjorde oss til bedre leger. Nyere forskning viser det motsatte. Vi lærer dårligere når vi er trøtte. En oversikt som inkluderer 47 enkeltstudier, avdekker mange negative helseeffekter hos leger som er søvndepriverte.

Heldigvis er det vanskelig å dokumentere direkte sammenheng med behandlingsresultatene for pasienter. Men akkurat som i trafikken, vet vi at risikoen for ulykker øker med økende trøtthet. Faren for uønskede hendelser – og trusselen mot pasientsikkerheten – er selvsagt større når helsepersonellet er utslitt. 

Søvnmangel påvirker også følelsene. I disse pandemitider kan vi minnes Albert Camus’ skildring av legen Bernard Rieux i Pesten: «Hvis Rieux hadde vært mer uthvilt, kunne stanken av død overalt ha gjort ham sentimental. Men når man bare har sovet fire timer, er man ikke sentimental.». Trøtthet preger både kropp og sinn.

EGENOMSORG. Søvnen kan være dårlig iblant selv uten vakter eller pandemiansvar. Innsovningsvansker blir gjerne verre med årene. Det finnes gode råd, for eksempel fra Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer i Bergen.

På dette området er det store muligheter for egenomsorg. Å bli liggende søvnløs i senga i timesvis er uhensiktsmessig. Stå heller opp igjen og gjør noe annet – med håp om å bli søvnig.

Folk flest går til sengs når de ikke er søvnige, og står opp når de er det, har det blitt sagt. Det er viktig å finne sin egen døgnrytme, om det lar seg gjøre i hverdagen. En av fordelene med pensjonistlivet er at man selv kan bestemme når man vil sove. For oss av B-sortering er det å slippe vekkerklokka ett av de største privilegier.

Gled deg!

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren er styreleder i Det norske medicinske Selskab. Han har blant annet vært redaktør av Tidsskriftet, direktør i Kunnskapssenteret og generalsekretær i Legeforeningen.
Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 02-utgaven