Sammen om tilliten?

KOMMUNEHELSE-KOMMENTAREN: Åse Laila Snåre, avdelingsdirektør for Helse- og velferd i KS

TILLIT ER ET bittelite ord som har et viktig og stort innhold. Et bittelite ord som kan ha avgjørende betydning for hva vi klarer å oppnå sammen.

«Tillit er det stoffet nysgjerrighet blir til av. Tillit gir mot og lyst til å gå på oppdagelsesreise i den andres verden», skrev Per Fugelli i en kronikk i Aftenposten 8. august 2017.

Se også: Tillitens rom har blitt et mistillitsrom

TILLITSREFORMEN. Ingen kan kreve tillit. Tillit er noe du får, noe som noen andre kan velge å gi deg. Begrepet tillit er uløselig knyttet til en eller annen form for relasjon, og enkeltmenneskets opplevelse av «den andre», enten denne er en person, en virksomhet, en myndighet eller en folkevalgt forsamling.

I regjeringsplattformen for den sittende regjeringen fastslås det at en av regjeringens viktigste prosjekter er en tillitsreform i offentlig sektor: «Reformen skal handle om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter. Målene i offentlig sektor skal være få, tydelige og relevante. Tillitsreformen i offentlig sektor skal gi tilliten, tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten, som for eksempel lærerne, sykepleierne, politibetjentene og fastlegene.»

GRUNNLAGET. Kommuner og fylkeskommuner er store arbeidsgivere med kompetanseintensive virksomheter. Men de er også selvstendige organer med egen folkevalgt ledelse, og må åpenbart ha en særegen stilling i arbeidet med en tillitsreform i offentlig sektor.

Under pandemien er det flere ganger trukket frem at Norge har klart å håndtere utfordringene ganske godt, og bedre enn mange andre land. En av faktorene det er pekt på, er at myndighetene har høy grad av tillit i befolkningen. Denne tilliten, som allerede eksisterer i relasjonene mellom innbyggere, ansatte, ledere og folkevalgte, gir et godt grunnlag for å utvikle offentlig sektor og kommunale tjenester i møte med fremtidens muligheter og utfordringer.

UTFORDRINGEN. Det kan allikevel bli en utfordring å balansere ambisjonene om få, tydelige og relevante mål, og større makt til førstelinjen. På flere av de tjenesteområdene som kommunene har ansvar for, er det over tid innført ganske detaljerte lov- og forskriftskrav, og enda mer omfattende og detaljerte retningslinjer og veiledere.

Lovgivningen som regulerer hva kommunene skal gjøre har sterke islett også av hvordan det skal utføres. Altså hvordan den enkelte ansatte skal agere. I mange tilfeller speiles dette også med eksplisitte, lovbestemte rettigheter for innbyggerne. Det er gode begrunnelser for hver eneste paragraf, og det vil unektelig bli krevende å endre på. Men summen av alle paragrafene, retningslinjene og normene kan komme til å strupe reformarbeidet dersom man ikke forsøker.

MULIGHETER – OG MOT. Jeg er glad for ambisjonen om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester. Vi trenger å utnytte de mulighetene som ligger i at hver enkelt får bruke sin kompetanse – og sitt faglige skjønn – på aller beste måte. Da må det gis tillit i alle ledd.

Det må bygges opp tillit til at oppgavene kan løses bedre når rammene blir videre og styringen ikke er fullt så stram, både for lokaldemokratiet, virksomhetene, lederne og medarbeiderne.

Det kreves mot. Og vilje til å ta sjansen på å gi tillit. Men ut ifra denne kan nysgjerrigheten blomstre i relasjonene i alle ledd. En nysgjerrighet som er helt nødvendig for videreutvikling og innovasjon av tjenestetilbudene til innbyggerne.

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 02-utgaven