Evalueringsrapport: Økt trygghet og mestring ved digital hjemmeoppfølging

Evalueringen gjelder utprøving av digital hjemmeoppfølging i perioden 2018-2021. Utprøvingen er en del av Nasjonalt velferdsteknologiprogram, et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og KS.

Les også: Digital hjemmeoppfølging: – Dette er fremtiden

Helsedirektoratet har oppsummert erfaringer og anbefalinger fra prosjektet, på bakgrunn av sluttrapporter fra de lokale prosjektene. Nå pågår det et arbeid med å utvikle nasjonale faglige råd for digital hjemmeoppfølging som skal publiseres til sommeren.

Sluttrapport fra den nasjonale utprøvingen kan leses her.

– Det er vedtatt at vi skal starte spredning av digital hjemmeoppfølging fra 2022. Erfaringer og verktøy som er utviklet i utprøving av digital hjemmeoppfølging skal legges til grunn når det lyses ut tilskuddsmidler til våren. Her oppfordrer vi kommuner og helsefellesskap til å søke, uttaler Jan Arild Lyngstad, divisjonsdirektør digitalisering og helseregistre til Helsedirektoratets side.

Jan Arild Lyngstad, divisjonsdirektør digitalisering og helseregistre. Foto: Rebecca Ravneberg/Helsedirektoratet

Randomisert kontrollert studie
Utprøvingen er gjennomført som en randomisert kontrollert studie som innebærer at en andel av de inkluderte pasientene mottar digital hjemmeoppfølging, mens de resterende inkluderte pasientene inngår i kontrollgruppe som mottar vanlig oppfølging fra helsetjenesten. Totalt har 730 personer med kroniske lidelser deltatt i utviklingsprosjekt for digital hjemmeoppfølging fulgt av forskning.

Studien har omfattet seks lokale prosjekter som eies av kommunene Stad, Bodø, Larvik, Oslo (bydelene Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo og St. Hanshaugen), Ullensaker (i samarbeid med Gjerdrum) og Kristiansand (leder lokalt prosjekt som omfatter flere kommuner).

Formålet med utprøvingen har vært å gi nasjonale anbefalinger for utforming av tjenesteforløp, og for innretning og organisering av digital hjemmeoppfølging.

Evalueringsrapporten er utarbeidet av Universitetet i Oslo, Oslo Economics og Nasjonalt senter for distriksmedisin på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Økt kvalitet i konsultasjoner
Rapporten viser at fastleger som fulgte pasienter som fikk digital hjemmeoppfølging, opplevde mer kunnskapsrike pasienter og en økt kvalitet i konsultasjonene.

Funn i evalueringen tyder også på at pasienter hadde en mer stabil helsetilstand sammenlignet med kontrollgruppen.

Helsedirektoratet skriver på sin side at tilbudet kan bidra til å løse flere av utfordringene som helsetjenesten står overfor og kan bli en viktig del av kommunenes tilbud.

– Det å føle trygghet og mestring av egen sykdom gir bedre livskvalitet for personer med kronisk sykdom. Tjenesten gir pasientene både kunnskap om egen helse og støtte til å ta mer ansvar for egen helse, uttaler Lyngstad.

Trolig god ressursbruk
Evalueringsrapporten viser også at når brukere er fulgt opp med digital hjemmeoppfølging i 12 måneder, er det færre som trenger helsetjenester i hjemmet sammenlignet med kontrollgruppen. Også dem som hadde helsetjenester i hjemmet i utgangspunktet hadde reduksjon i omfang av tjenester.

Når det gjaldt fastlegebesøk er det noe økning, som i stor grad skylles tverrfaglige møter.

Den samfunnsøkonomiske analysen i evalueringen konkluderer med at summen av den prissatte og ikke-prissatte nytten ved digital hjemmeoppfølging trolig er god ressursbruk, så lenge kostnadene holdes nede og tjenestene tilbys dem som har størst gevinst av den.

– Klare for å bidra
Lars Christian Dahle, daglig leder i helseteknologiselskapet Dignio sier selskapet, som har vært en del av den nasjonale utprøvingen, synes det er positivt at det kommer nasjonale faglige råd.

– Vi vet at slike nasjonale råd er avgjørende for at kommunene prioriterer teknologien. Etter å ha arbeidet med dette i nesten ti år er vi veldig klare for å kunne levere og til å bidra til bedre samhandling, sier Dahle.