Departementet: – Vil se på saken

Dagens Medisin har spurt om hva Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vil gjøre med at PraksisNett mangler finansiering, og om hvor viktig HOD mener det er å sikre finansiering til nettverket.

– Kunnskap er sentralt for utviklingen av fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Det er derfor behov for mer forskning i, om og på, kommunale helse- og omsorgstjenester, sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt til Dagens Medisin.

Vil sikre uavhengighet

Bjørkholt forklarer at departementet har en praksis med å holde «nødvendig distanse», blant annet for å sikre uavhengig forskning.

– HOD direktefinansierer ikke forskning, verken som konkrete forskningsprosjekter eller forskningsinfrastruktur. Dette er viktig for å få en nødvendig distanse som skal sikre at krav om vitenskapelig kvalitet – og at forskningens uavhengighet – ivaretas. HODs forskningsmidler kanaliseres derfor i hovedsak gjennom Forskningsrådet eller de regionale helseforetakene. PraksisNett søkte og fikk finansiering i fem år gjennom Norges forskningsråd i tråd med dette, sier han.

Bjørkholt viser også til at regjeringen, gjennom årets statsbudsjett, har bevilget penger til forskning i primærhelsetjenesten.

– Gjennom statsbudsjettet for 2022 er det bevilget over 32 millioner kroner til sammen til de fire allmennmedisinske forskningsenhetene, Nasjonalt senter for distriktsmedisin og Nasjonalt senter for legevaktmedisin. Helse- og omsorgstjenesteloven sier at kommunen skal medvirke til, og tilrettelegge for, forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

– Dette medvirkningsansvaret kan blant annet omfatte tilgjengeliggjøring av data innhentet fra tjenestene i kommunen, eller å synliggjøre aktuelle problemstillinger og forskningsbehov overfor andre instanser eller samarbeidspartnere. Kommune og kommunalt ansatte kan på denne måten ha et aktivt forhold til forskning på egne tjenester.

Viser til kommunene

Bjørkholt sier at kommunene bør eie og drive forskningsinfrastrukturen.

– Det er viktig at den kommunale helse- og omsorgstjenesten inntar en mer aktiv rolle som initiativtaker og deltaker i forskning, slik at de får et tydeligere eierskap til resultatene og tar ny kunnskap i bruk. En god struktur er forutsetningen for å spre og gjennomføre forskning. Vi mener det er viktig at kommunene selv eier, driver og finansierer en slik struktur.

Bekrefter møte

Statssekretæren bekrefter overfor Dagens Medisin at han har vært i møte med forskerne som jobber med Praksisnett.

– Det var et fint møte, og vi anerkjenner den gode jobben de har gjort med prosjektet. Det er et stort forskningsbehov i primærhelsetjenesten. Samtidig pekte vi på at HOD aldri direkte har finansiert forskning. Slike prosjekter går enten via RHF-ene eller Forskningsrådet.

Han viser til at prosjektgruppen bak Praksisnett hadde flere argument for hvorfor departementet bør prioritere nettverket.

– De hadde noen argumenter for at å søke via tradisjonelle kanaler, kunne bli vanskelig. Vi hører hva de sier, men kan foreløpig ikke love noe. Foreløpig er det ikke noen bevilgninger på statsbudsjettet 2022 som kan dekke infrastrukturen.

Han viser til at det vil være nybrottsarbeid å finansiere en forskningsinfrastruktur, og sier det i så fall må diskuteres inn mot statsbudsjettet 2023. 

– Fastlegeordningen og opptrappingsplan for psykisk helse er satsingsområder i Hurdalsplattformen. PraksisNett er et nytt element vi må se på. Jeg kan ikke love noe, men vi synes det er interessant, og vi anerkjenner fullt ut at det er kjempeviktig å ha en god infrastruktur for forskning i kommunehelsetjenesten.