UiO mangler veiledere til allmennlegepraksis i mars : – En krevende situasjon
Både Universitetet i Bergen, NTNU og Universitetet i Tromsø kjenner seg igjen i situasjonen.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
– Vi mangler fremdeles ti praksisveiledere, sier Elin Olaug Rosvold, prodekan ved medisinstudiet på Universitetet i Oslo (UiO).
– Det er en krevende situasjon, det er viktig at vi får studentene i praksis.
I femte eller sjette året av medisinstudiet skal studenter ut i allmennlegepraksis avhengig av hvilket fakultet studentene tilhører.
I mars skal nærmere 120 studenter ved UiO ut i praksis i allmennmedisin. I praksisen skal studentene være seks uker på et fastlegekontor og i kommunehelsetjenesten, veiledet av en fastlege.
Fakultetet må for første gang gå ut aktivt ut for å rekruttere veiledere.
– Vi er avhengige av veiledere som kan ha studentene i en hel praksisperiode på seks uker. Det er ikke et krav at praksislærer skal ha fem dager i praksis hver uke. Mange fastleger har en dag der de gjør kommunalt arbeid som helsestasjon, sykehjem eller lignende. Da kan de ta med studenten, eller studenten kan delta på andre aktiviteter i kommunen for å bli kjent med helsetjenestens oppgaver.
– Har vært heldige frem til nå
Rosvold sier at de tidligere har vært heldige med veiledere som har vært med dem lenge. Nå går flere av dem av med pensjon.
– Den økte arbeidsbelastningen under pandemien og fastlegekrisen har gjort det svært krevende å rekruttere nye veiledere.
Da vårsemesteret startet opp 31. januar etter at studentene hadde jobbet med hovedoppgaven sin, manglet fakultetet 20 veiledere. Fakultetet har klart å rekruttere ti fastleger siste uken, men mangler fremdeles ti veiledere.
– I praksisperioden skal studentene være seks uker i spesialisthelsetjenesten og seks uker hos fastlege. Men fordi ikke alle praksisplassene hos fastlege er på plass vil noen av dem som velger spesialisthelsetjeneste først ikke vite hvor de skal etter endt første periode.
– Det er svært uheldig at de ikke får den forutsigbarheten.
– En løsning er å trygle og be
Professor Erik L. Werner har ansvaret for praksisdelen av medisinstudiet ved UiO. Han sier konsekvensen kan bli at de må spørre de fastlegene de nå har avtaler med om å ta flere studenter.
– Dette er en situasjon som vi aldri har vært i før. En løsning på det akutte problemet er å trygle og be de vi har avtaler med om å ta inn flere studenter, kanskje samtidig. Men det vil igjen gå utover kvaliteten på praksisen både for veileder og studentene. Et annet alternativ er å kutte ned på antallet uker studenter skal være i praksis.
– Ordningen er basert på «goodwill» fra legene. De blir riktignok kompensert, men det er mikroskopisk hvis man ser det opp mot tiden de bruker på veiledning og det ansvaret de har. Sånn sett er det en kostnad fordi de må sette av tid til studenten.
– Men nå som vi har en fastlegekrise drukner allmennlegene i arbeid. Da blir en praksisstudent og veiledning av typen arbeid og oppgaver som plukkes vekk. Fastleger i tidsnød kombinert med rekordstore kull, nesten 120 studenter, gjør at vi får problemer.
Velkjent utfordring
Både Universitetet i Bergen (UiB), NTNU og Universitetet i Tromsø sier de kjenner seg igjen i problemstillingen fra UiO.
– Vi kjenner oss igjen i situasjonen. Vi strever her også. Men bank i bordet, vi har klart å finne praksisveiledere til alle studentene våre i hver periode så langt, også gjennom pandemien, sier Steinar Hunskår, professor i allmennmedisin ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB.
– Vi har et pedagogisk tilbud og kompensasjon til fastlegene, men det er ikke lukrativt i utgangspunktet. Å være veileder er på mange måter en kollegial handling og ordning. Det er jo fordi man vil rekruttere til eget yrke og kanskje få litt nye impulser.
Hunskår sier de ved UiB ikke får inn nok veiledere gjennom spontane innmeldinger og at de er nødt til å henvende seg ut til fastlegene.
– Det har alltid svingt litt, men vi merker at det er trangere nå. Vi merker at dette ikke står øverst på agendaen til fastlegene og det er forståelig med tanke på fastlegekrisen. Vi må forsøke å snu dette.
– Vi har strevd oss til å klare det så langt, sier Hunskår.
Nils Martinsen, universitetslektor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, ansvarlig for praksisperioder for medisinstudenter ved NTNU bekrefter også det Werner sier.
– Her i Trondheim opplever vi problemer med nyrekruttering av veiledere/allmennleger. Det trengs på grunn av økt størrelse på kullene. Det er vanskelig her fordi det er en generell mangel på fastleger her i regionen, det er en del hjemler som står ledig.
– Det er helt tydelig at det er denne delen av helsetjenesten som er under mest press.
– Generelt er det slik som Werner viser til; det er aldersavgang og et generasjonsskifte samtidig som det er økt størrelse på studentkullene. Det er utfordrende.
Vinjar Magne Fønnebø, programstyreleder for studieprogrammet i medisin i Tromsø sier de per nå har kontroll, men kjenner igjen problemstillingen.
– Landsdelens primærleger har alltid stilt opp for oss, også i år.
Fønnebø forteller at det fra 2024 vil være ytterligere 20 studenter som skal ha praksis, og at det tallet vil øke videre til 151 høsten 2026.
– Vi er allerede i gang med å planlegge for dette scenariet, og vil ha en tett dialog med fastlegene i landsdelen om dette.
– For tilfeldig å skulle få til avtaler med leger
Werner man på sikt må tenke nytt omkring medisinstudenters praksis.
– Vi må nok tenke nytt på sikt. Kravene for praksis er på vei opp og tilsier ti ukers praksis i primærhelsetjenesten, så hvis vi blir nødt til å redusere uker i praksis går det i feil retning.
Prodekan Rosvold har sittet i arbeidsgruppen for i programgruppen for medisinutdanning for utvikling av de nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene og peker også på ønsket om at studentene skal være mer i praksis i primærhelsetjenesten.
– Spesialisthelsetjenesten har et sørge for-ansvar, de må ta inn studentene. Men kommunesektoren har ikke det.
– Studieplassene finansieres av de midlene vi får fra Kunnskapsdepartementet (KD). I RETHOS er det krav om at studentene skal ha minst ti av 24 praksisuker i primærhelsetjenesten. Men KD har ikke økt finansieringen av den grunn.
RETHOS er de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene. Det har siden 2017 pågått et utviklingsarbeid for å utvikle de nasjonale retningslinjene innen helse- og sosialfag.
– Det som er ønskelig her er å kunne tilby veiledere noe slik at de kan sette av tid til å veilede på en god måte, sier Rosvold.
Werner mener man i fremtiden bør profesjonalisere praksisperioden.
– Det er for tilfeldig å skulle få til avtaler med leger. Vi ønsker også at studentene skal se fastlegepraksisen som en del av kommunehelsetjenesten, og derfor inkludere kommunens samfunnsmedisinske tjenester, rehabiliteringstilbud og omsorgstjenester i praksisperioden. Derfor kan det være at vi i fremtiden i større grad må involvere kommunene i dette.
– I tillegg må det en annen finansiering på plass med tanke på hva som kreves av en veileder.
– Skal vi kreve mer oppfølging av praksisveiledere i fastlegepraksiser og kommuner, så krever det større ressurser.
– Hvilke konsekvenser kan nåværende situasjon ha for fremtidige leger?
– Uavhengig om man blir lege i spesialist- eller primærhelsetjenesten er det viktig med kunnskap om hva allmennlege er, betyr og hva de kan gjøre. Det er viktig for alle leger å vite. Allmennmedisin er et av hovedfagene på medisinstudiet i Norge.
– Praksisperioden i modul 7 er den lengste og viktigste perioden i løpet av hele studiet hvor studentene blir observert og fulgt over lang tid, slik at vi også kan vurdere den enkelte students skikkethet som fremtidig lege.
– Konsekvensen kan bli at det blir enda mer teoretisk undervisning og mindre praktisk læring for studentene. Det betyr igjen at de er dårligere stilt i LIS-1-tjenesten.
– En katastrofe for allmennmedisinen
Kristin Grefberg, fastlege og spesialist i allmennmedisin ved MedVest legesenter i Bærum har vært veileder i flere år og skal veilede studenter også dette semesteret. Hun frykter konsekvensene for allmennmedisinen hvis man ikke klarer å rekruttere nok veiledere.
– Det tenker jeg er en katastrofe for allmennmedisinen. Mange av mine studenter har gitt meg tilbakemelding om at allmennmedisin er superaktuelt for dem etter endt praksis.
– Det er i praksis vi kan pirre studentenes nysgjerrighet med tanke på fastlegejobben, og vise dem at det ikke bare er så hardt og negativt som det ofte fremstilles.
– Hva tenker du om det å korte ned på praksisperioden tidsmessig?
– Mengdetrening er viktig. Det tar tid å bli trygg. Det er ikke før de siste ukene at studentene er trygg nok til å jobbe skikkelig selvstendig.
– At man er der i seks uker er viktig og føles riktig tid for å få nok knagger til diagnoser og få legge hender mange nok ganger på mennesker. Vi kan være forbilder i mange vanskelige situasjoner, studenten kan velge å hente sin egen identitet utfra hva de ser i praksis.
Grefberg sier hun har full forståelse for dem som ser veiledning som en ekstra belastning.
– Mye av det vi gjør i raskt tempo, må vi under veiledning bruke mye mer tid på for å forklare og lære videre.
– Tid er en viktig faktor. En veilederrolle kommer på toppen av alle andre krav som allerede er på plass. Og studenten skal drilles i forskjellige prosedyrer, det er en tidkrevende jobb. Når studenten føler seg trygg, er målet mer selvstendig jobbing og da kan studenten avlaste oss med egne konsultasjoner.
Grefberg føler hun har en viktig oppgave.
– Å fremsnakke allmennmedisin og spesialistutdanningen i allmennmedisin. Vi må vise studentene hvor fint og givende det er å være fastlege.
Hun sier hun opplever veilederrollen som både givende og utfordrende.
– Det er en kvalitetssikring for seg selv når man møter oppegående beleste unge mennesker.
– Man får møte og veilede flotte, interesserte og flinke studenter som virkelig er nysgjerrig på faget sitt. Å få se den interessen for pasienter, behandling og forløp er veldig stimulerende og gjør noe med en. Man føler virkelig at man gjør en viktig jobb.
Dagens Medisin har henvendt seg til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe med flere spørsmål. Henvendelsen er så langt ikke besvart.