Fant forbedringsområder i fastlegers behandling av hodepine

Oppdatert: I en tidligere versjon av bildeteksten i denne saken sto det at Kristoffersen er spesialist i allmennmedisin. Det riktige er førsteamanuensis og spesialist i nevrologi. 

Espen Saxhaug Kristoffersen, førsteamanuensis ved Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo (UiO), har forsket på hodepine i mange år.

Nå har han undersøkt fastlegers kunnskap om behandling av ulike typer hodepine.

Resultatene fra den norske studien blant 367 fastleger ble publisert i Journal of Headache and Pain i november i fjor, og først omtalt av Forskningsnytt ved Allmennmedisinsk forskningsfond.

I studien finner Kristoffersen og medforfatterne at fastleger generelt har god kunnskap om akutt og forebyggende behandling av migrene, men de skåret bare «moderat» når det gjelder kunnskap om kronisk spenningshodepine og medikamentoverforbrukshodepine.

• Cirka 1 av 3 fastleger ville anbefalt medikamentell behandling i tråd med anbefalingene for kronisk spenningshodepine
• Om lag 1 av 3 oppga feilaktig at triptaner ikke kan føre til medikamentoverforbrukshodepine.
• 1 av 4 svarte at opioider ikke kan gi medikamentoverforbrukshodepine. Noe som ikke er riktig.
• Cirka 1 av 3 trodde at forebyggende medikamenter ved hodepine kan gi medikamentoverforbrukshodepine, noe som heller ikke er korrekt.

På spørsmål om han er overrasket over funnene, svarer Kristoffersen ja, og nei.

– Jeg ble overrasket over at såpass mange svarte at triptaner og opioider ikke kunne gi medikamentoverforbrukshodepine (MOH) og at vanlig forebyggende hodepinemedikamenter kunne gi MOH. Samtidig har vi gjort lignende undersøkelser blant leger i spesialisering i nevrologi, med samme resultat.

– Det viser at det er et informasjonsbehov der ute når det gjelder mulig medikamentbruk og hodepine.

Vanskelig pedagogisk øvelse

Espen Saxhaug Kristoffersen, som også er spesialist i nevrologi, peker på at informasjon rundt bruk av smertestillende ved hodepine kan være en vanskelig pedagogisk øvelse, både for leger og for pasienter.

– Når du har mye vondt, ønsker du jo helst smertestillende som hjelper der og da. Når man da som lege skal forklare at medisinene pasienten har ansett som en del av nødløsningen på smertene sine, kanskje er en del av problemet så krever det en gjennomtenkt tilnærming. Noen bruker jo smertestillende for andre sykdommer i tillegg, som bidrar til problemet ved at man raskt ender opp med å bruke smertestillende mange dager i uken. Men hjernen klarer ikke å skille mellom om smertestillende er tatt for hodet eller ryggen, poengterer han.

Kunnskapen om forebyggende medisiner mot hodepine er heller ikke god nok, viser studien.  

– Vi vet at det er et underforbruk av forebyggende medisiner ved hyppig og kronisk hodepine og at flere enn dem som allerede bruker det, bør bruke det. Samtidig vet vi at en del av de medisinene vi har, og som fastlegene rår over, gir en del bivirkninger. Dermed er det også en del pasienter som har forsøkt, men sluttet på grunn av dette eller manglende effekt.

God kunnskap om migrene

Fastleger hadde generelt god kunnskap om migrene, i alle fall i teorien.

– Det en slik spørreundersøkelse ikke kan gi svar på, er hvorvidt de setter korrekt diagnose hos den enkelte pasient. Svarene i undersøkelsen forteller oss at fastlegene, når de er sikre på at det er migrene, vet de hva de vanligvis burde gjøre.

– Så er det en god del som går rundt med migrene, som ikke får tilgang til behandling. Noen har sjeldne anfall og håndterer migreneanfallet selv. De er jeg ikke bekymret for. Men det er en gruppe pasienter der ute som faller mellom flere stoler, det gjelder spesielt de med veldig hyppig episodisk migrene som verken fastleger eller nevrologer klarer å oppnå tilstrekkelig anfallsfrihet hos med dagens tilgjengelige behandling. Dette er en gruppe som sannsynligvis er like plaget som de med kronisk migrene, sier Kristoffersen.

Viktig med rett diagnose

Selv om fastleger flest vet hvordan de skal behandle migrene, er forskerne usikre på om de alltid vet hva som er migrene og hva som er spenningshodepine.

– Hodepine er jo bare et symptom, mens det finnes mange hodepinesykdommer. En pasient som har migrene skal vanligvis ha en annen type behandling enn en som spenningshodepine. Derfor er det viktig med rett diagnose.

– Er det vanskelig å skille disse to hodepinesykdommene?

– Egentlig ikke, men mange har begge typer og man må ta seg tid til å høre på pasientens beskrivelse av de ulike typene anfall. Mange som sliter med migrene har også dager med spenningshodepine. Men det finnes gode verktøy for bruk i allmennpraksis som kan hjelpe å sette en riktig diagnose i tillegg til at pasienten bør føre en hodepinedagbok.

Kurs tilpasset fastlegehverdagen

Mindre enn ti prosent av fastlegene nevnte utilstrekkelig kunnskap som et hinder for god behandling. To av tre fastleger oppga at de ikke hadde deltatt på kurs i behandling av hodepine. Det vil Kristoffersen gjøre noe med.

– En del av undersøkelsen som ikke er publisert, forteller oss mye om hva fastleger ønsker å lære mer om innen hodepinefeltet og hvordan de ønsker å tilegne seg denne lærdommen. Hverdagen på et fastlegekontor er en helt annen enn i spesialisthelsetjenesten. Derfor ønsker de fleste fastlegene å bli kurset av «sine egne» eller at kursene holdes av en fastlege med spesialkunnskap i samarbeid med en nevrolog. Tilbakemeldingene fra fastlegene ønsker vi å bruke til å løfte kunnskapen og bruke de verktøy som allerede finnes i allmennpraksis.

Sammen med Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine i Trondheim, det nye norske nasjonale Forskningssenter for hodepine, samt Viten-senter for hodepine i Danmark, skal Kristoffersen nå utarbeide studier og kurs, tilpasser en travel fastleges hverdag og deres ønsker og behov.

– Dette håper vi vil komme både fastlegene og pasientene til gode, avslutter han.  

«Viktig og nyttig»

Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA), kaller studien fra Kristoffersen og kolleger en nyttig og viktig studie.

– Selv om det bare er 367 fastleger som har deltatt virker de å være representative, det vil alltid være noe seleksjonsbias i rekruttering, sier hun til Dagens Medisin.

– Studien gir oss et veldig godt grunnlag for å arbeide videre med økt kunnskap om hodepinebehandling i allmennmedisin. Vi trenger flere slike studier om de vanligste symptomene og diagnosene i allmennmedisin, det er stor mangel på allmennmedisinsk forskning. Fastleger har generell kunnskap om svært mange symptomer og diagnoser, og skal ikke være superspesialister på hvert enkelt fagområde. Det har for pasienten stor verdi at fastlegen kjenner dem og deres sykehistorie, det viser også den nylig publiserte norske kontinuitetsstudien.

Halvparten er usikre

Tangen peker på at fastleger ivaretar de aller fleste hodepinepasienter, selv uten henvisning til spesialisthelsetjenesten.

– Halvparten svarte at det er vanskelig med riktig diagnostikk og behandling. Mange var trygge på migrenebehandling, men færre var trygge på behandling av kronisk spenningshodepine og medikamentutløst hodepine. Det stemmer godt med min egen erfaring, sier hun og viser til KUPP (kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter).

– Dette verktøyet bidrar til mer hensiktsmessig bruk av legemidler i allmennmedisin ved å øke kvaliteten på forskrivning. De har et godt verktøy for å gi hver enkelt lege mer kunnskap. Vi er veldig glade for at KUPP for 2022 har valgt nettopp hodepinebehandling/migrenebehandling som tema for ny kampanje. Det er også gode nettbaserte tilgjengelige kurs om hodepine for de som ønsker påfyll av kunnskap.

Avslutningsvis mener Tangen det er viktig at studieplanene i medisin inneholder mer om det som er vanlige symptomer og diagnoser i allmennmedisin, slik som hodepine. 

Espen Saxhaug Kristoffersen oppgir ingen interessekonflikter. 

Fakta:

• Spørreundersøkelsen ble gjennomført blant fastleger i 2018/2019.
  
• Studien omfatter svar fra 367 fastleger, som utgjorde 7,6 prosent av samtlige fastleger på undersøkelsestidspunktet. Deltagerne ble rekruttert fra 130 videre- og etterutdanningsgrupper. 95 av de forespurte gruppene deltok.
  
• Gjennomsnittlig alder på fastlegene som deltok i undersøkelsen var 46 år, og snaut halvparten var kvinner.
  
• 71 prosent av legene var spesialist i allmennmedisin
  
• Legene hadde i gjennomsnitt 15 års erfaring fra klinisk allmennmedisin.
  
• Studien er finansiert med midler fra Universitetet i Oslo (UiO), Akershus universitetssykehus, (Ahus) Oslo universitetssykehus (OUS) og er et samarbeid mellom forskere Avdeling for allmennmedisin ved UiO, Nevrologisk avdeling ved Ahus, Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine ved St. Olavs hospital, Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse (FORMI) ved OUS og National Videncenter for Hovedpine i Danmark.