Stortinget kan ivareta «barnas beste»

Kronikk: Eivind Meland, allmennlege og professor emeritus ved Universitetet i Bergen (UiB)

FOLKEHELSEINSTITUTTET (FHI) og flertallet i Barnelovutvalget har skapt et inntrykk av at forskningen er mer tvetydig enn den er. De hevder at det ikke er dokumentert at det er en årsakssammenheng mellom samværstid med begge foreldre og barns emosjonelle og sosiale helse. De tar begge feil.

Én av dem som har gjort mest forskning for å undersøke en mulig årsakssammenheng, er utviklingspsykologen William Fabricius ved Arizona State University. I et timelangt foredrag under Den internasjonale mannsdagen 19. november i Oslo i fjor refererte han til mer enn ti års forskning som han og hans gruppe hadde utført på foreldre, barn og ungdom.

TILKNYTNINGSTRYGGHET. Det er ikke mulig å gjennomføre eksperimenter med loddtrekning til en kontrollgruppe for å få kunnskap på dette feltet. Vi må stole på observasjonsstudier. Svakheten med slike studier er at sammenhenger ikke trenger være årsaksbetinget. Derfor må studiene kontrollere for konkurrerende tredjefaktorer som kan forklare tilsynelatende årsaker. Den britiske epidemiologen Austin Bradford Hill (1897–1991) stilte opp en rekke kriterier for å kunne sannsynliggjøre årsakssammenhenger.

Fabricius og hans medarbeidere har målt tilknytningstrygghet, som barn og ungdom rapporterte i form av spørsmål knyttet til i hvilken grad de opplevde at de betydde noe for forelderen. Tilknytningstrygghet er vist å ha direkte sammenheng med rapportert psykisk helse både i en tverrsnittsstudie og i en kohortstudie. Hills kriterium om at eksponeringen måtte komme før helseskaden ble målt, er derved tilfredsstilt.

RELASJONENE. I en egen studie ble relasjonen til hver av foreldrene undersøkt med et sammensatt mål – med både opplevelse av betydning for hver av foreldrene, opplevd omsorg, grad av anklager mot hver forelder etter skilsmisse, interaksjonen med foreldre under oppveksten og et globalt relasjonsmål.

Dette sammensatte målet ble korrelert med antall overnattinger i fars hjem når barna var henholdsvis ett og to år gamle. Sammenhengen var sterk for begge aldre. Den økte fra minus 60 prosent av gjennomsnittsverdien ved ingen overnattinger til pluss 90 prosent av gjennomsnittsverdien ved seks–syv overnattinger i en to ukers periode. Det ble kontrollert for dagtidssamvær, for foreldres utdanning og uenighet og konflikt mellom foreldrene. Hills krav om sterk sammenheng og om dose-/responssammenheng er derved tilfredsstilt.

RELASJONSKVALITET. Gjennomsnittlig mål på relasjonen med foreldre i tidlig voksen alder var bedre for relasjonen med mor enn relasjonen med far. Først ved lik overnattingstid ble relasjonskvaliteten med far like god som med mor.

Relasjonskvaliteten med mor ble bedret når barnet fikk overnatte én–to ganger i løpet av to uker med far sammenlignet med ingen overnattinger hos far, og den holdt seg stabilt høy med økende farssamvær. Det var like sterke sammenhenger for overnattinger med far da barnet var i ett-årsalder som i to-årsalder. Relasjonen med økende farsovernattinger var tydelig både i høykonflikts- og i lavkonfliktsfamilier, og der det var uenighet eller ikke om overnattingshyppighet.

UTRYGGHET. Den nåværende barneloven har som utgangspunkt at ved konflikt mellom foreldrene kan retten bare unntaksvis velge delt fast bosted (paragraf 36 punkt 2). Bakgrunnen for denne lovparagrafen er utbredt i mange lands lovverk, ifølge William Fabricius. Forskningen har vært mangelfull på dette feltet, forklarte han i foredraget under Mannsdagen. I studien fra 2007 fant forskerne at selvrapportert helse var tydelig nedsatt hos dem som opplevde konflikt mellom foreldrene, men at denne var uavhengig av overnattings-tid.

I en nyere studie fant Fabricius og kolleger at emosjonell utrygghet tilknyttet foreldrekonflikt, økte og nådde sitt høyeste punkt ved omtrent 30 prosents overnattingssamvær med far. Ved 50 prosents delt bosted falt imidlertid den emosjonelle utryggheten til gjennomsnittsnivå.

STEIN TIL BYRDEN? Fabricius advarer mot at retten kan legge stein til byrden for barn ved å begrense omsorgen fra far (eller mor) under påskudd av å spare barn fra konflikt mellom foreldrene. Han forklarte disse sammenhengene med et utviklings- og et tilknytningspsykologisk perspektiv: Så lenge omsorgsfordelingen er ulik, vil barna frykte at konflikten kan berøve dem omsorg fra den ikke-begunstigede forelderen. Hills kriterier om konsistens og plausibel årsaksforklaring er også tilfredsstilt.

I mangel av kontrollerte eksperimenter kan vi se etter såkalte kvasi-eksperimentelle studier. I en longitudinell studie med fire måletidspunkt, hvor man kontrollerte for konflikt mellom mor og stefar, familieøkonomi og relasjonskvaliteten mellom biologiske foreldre, var flytting fra biologisk far forbundet med psykiske vansker og atferdsproblemer hos barn. Dette gjaldt uavhengig av om far flyttet og barnet fikk være i sitt kjente miljø, eller om mor flyttet sammen med barna.

Hills kriterium om eksperimentell evidens er også tilfredsstilt.

TIL BARNAS BESTE. Når Stortinget skal endre Barneloven, har det en anledning til å innføre delt fast bosted som rettsnorm, i likhet med lovgivningen i Arizona, Kentucky og Belgia.

Forskningen dokumenterer nå at der er en årsakssammenheng mellom likeverdig foreldreskap og omsorgstid – og barns psykiske og sosiale helse. Stortinget kan derved ivareta «barnas beste».

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 01-utgaven