Starter prosess for å endre forskriften om overtredelsesgebyr
Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross er dypt bekymret for at fastlegene skal slutte å skrive ut blåresepter. – Ingvild Kjerkol (Ap) må umiddelbart komme på banen og rydde opp.Helse- og omsorgsministeren skal nå starte prosess for forskriftsendring.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Saken er oppdatert.
Den siste tiden har det stormet rundt de nye overtredelsesgebyrene som kan ilegges ved feil forskrivning. Bøtene kan bli så store som 2G (213.000 kroner).
Tirsdag vedtok Legeforeningen å anbefale sine medlemmer å stanse utskrivning av blå resepter, slik at Helfo må ta jobben om å vurdere hvem som skal få refusjon.
Den jobben tror ikke Kreftforeningen at Helfo er rigget for å ta.
– Vi er dypt bekymret for norske kreftpasienter, som nå risikerer å få betydelig redusert livskvalitet og i verste fall dårligere prognose som følge av at de ikke får tilgang til nødvendige medisiner og utstyr, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen.
Hun peker på at uenigheten mellom legene og myndighetene kommer som direkte konsekvens av feilslått politikk.
– Det er en uholdbar situasjon og Ingvild Kjerkol (Ap) må umiddelbart komme på banen og rydde opp.
Regner med forsinkelser
Generalsekretæren viser til at konsekvensen nå blir at mange pasienter selv vil måtte kontakte Helfo for å få refundert utgifter.
– Saksbehandlingstid på 6-12 måneder gjør at pasienter i lang tid må bære utgifter til medisiner eller nødvendig utstyr på egen regning. Dette skaper ulikheter, og vil ramme dem med mist ressurser hardest. I tillegg er Helfo neppe rigget for en markant økning i antall saker, noe som vil medføre lang saksbehandlingstid og forverre problemet.
– Ikke alle har økonomi til å bære dette, selv for en kortere periode. Hvis pasienter begynner å rasjonere på medisiner eller viktig medisinsk utstyr kan det få uheldige og uforsvarlige helsemessige konsekvenser.
Legene får full støtte
Ross uttaler at de har forståelse for at legene er usikre, og bekymret når det trues med store bøter «når de gjør sitt beste for å forvalte en ordning på vegne av det offentlige».
– Dette er det motsatte av en tillitsreform, og vi beveger oss nå i en retning av land vi ikke liker å sammenlikne oss med. Slike forvaltningsrettslige reaksjoner som dette overtredelsesgebyret, utfordrer også rettssikkheten til både leger og borgere, sier Ross.
Hun peker på at det også er en fastlegekrise.
– Vi står allerede midt i en fastlegekrise, 145.000 pasienter står uten en fastlege. Den politikken som nå føres vil bare bidra til å forsterke denne krisen, og gjøre det mindre attraktivt å bli fastlege. Til syvende og sist vil dette ramme pasientene, nå må helseministeren ta grep og snu i denne saken.
Mistillit
Legeforeningen ba om skriftlig tilbakemelding fra helseministeren innen starten av denne uken på sitt krav om at ordningen må fjernes, skriver NTB tirsdag.
– Straffegebyr er uttrykk for en dyp mistillit til den jobben legene gjør på vegne av pasientene og samfunnet. Dette er helt feil vei å gå, sier president Anne-Karin Rime i Legeforeningen i en pressemelding.
Da svaret fra helseministeren ikke var kommet tirsdag kveld, besluttet foreningens sentralstyre å råde medlemmene til å begrense forskrivning på blå resept til et minimum.
Prinsipiell sak
Rime peker på at det ikke holder med et redusert straffegebyr, som helseministeren har varslet.
– Dette er en prinsipiell sak. Straffegebyr som sanksjon må bort, sier Rime.
Kjerkol har tidligere sagt at hun er interessert i å undersøke saken nærmere.
Også Diabetesforbundet, Funksjonshemmedes fellesforbund, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Stoffskifteforbundet og Norges Astma- og allergiforbund mener gebyrordningen må fjernes.
Forstår fastlegene
Leder i Helse- og omsorgskomiteen, Tone Wilhelmsen Trøen (H), mener det må tas grep.
– Vi kan ikke ha en situasjon hvor pasientene ikke får nødvendige medisiner, og vi har stor forståelse for at dette oppleves krevende for fastlegene, sier Trøen til Dagens Medisin.
Trøen viser til at helse- og omsorgsministeren har sagt hun vil se på forskriften.
– Siden statsråden sier hun åpner for å se på forskriften, mener vi det er riktig å sette ordningen på pause til man får etablert en god dialog om dette.
– Intensjonen
– Intensjonen med lovendringen som ble enstemmig vedtatt i Stortinget i 2019 har vært at man skal ha et verktøy for å slå ned på misbruk, men det har aldri vært meningen at dette skal rokke ved hele blåreseptordningen, sier Trøen.
– Dersom det fremmes forslag i Stortinget om å endre loven eller avvikle forskriften om bøtelegging, vil Høyres stortingsgruppe ta stilling til det.
Følger stortinget
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) sier Regjeringen lojalt vil følge opp de lover som Stortinget vedtar.
– Det vi nå skal gjøre er å starte en prosess for endre forskriften, slik at loven ikke praktiseres urimelig. En endring av en forskrift vil kreve en høring og dersom det i høringsprosessen dukker opp momenter av betydning for lovhjemmelen, kan også lovgiver gi uttrykk om en slik endring er formålstjenlig. Det skal vi selvfølgelig lytte til, sier Kjerkol til Dagens Medisin.
Vil endre forskrift
Hun mener forskriften nå bør endres, etter at Legeforeningen har gitt tydelig uttrykk for en bekymring for at denne forskriften vil skape frykt blant leger ved forskrivning av blå resept.
– Slik skal det ikke være, og jeg mener derfor at forskriften bør endres. Jeg er opptatt av at denne ordningen ikke skal gi fastlegene ekstrabelastning, eller skape utrygghet for pasientene.
Ser på suspensjon
– Jeg har merket meg at Legeforeningen mener at en midlertidig suspensjon av retten til å forskrive på blåresept, generell eller for spesifikke grupper legemidler, er en mer egnet reaksjon enn gebyr. Dette vil jeg se nærmere på.
Hun har også merket seg at legene oppfatter overtredelsesgebyr som en svært streng personlig reaksjon.
– Dette vil også tas med i vurderingen. Jeg mener derfor at det bør forskriftsfestes at Helfo ikke skal kunne hoppe over trinn i denne pyramiden med mindre det foreligger særlige grunner som er gjort tydelige i forskrift og retningslinjer.
– Prosessen er i gang, og departementet tar sikte på at et høringsnotat med forslag til endringsforskrift og revidert retningslinje kan sendes på offentlig høring våren 2022. Den nå varslede forskriftsendringen vil være relevant for helseforvaltningen, som i sin praktisering av dagens forskrift må hensynta at det kan komme endringer framover.