En innstramming av tilgangen på legemidler

Kronikk: Tor Frostelid, samfunnsøkonom og direktør for samfunns- og myndighetskontakt i Novo Nordisk
Oddvar Solli, ph.d., samfunnsøkonom og Health & Value Lead i Pfizer i Norge

HELSEDIREKTORATET HAR nylig innført strenge bøter rettet mot leger som forskriver «feil» legemidler. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har etter sterkt press nå uttalt at «Vi ser på mulighetene for å klargjøre regelverket og hvilke reaksjoner som er rimelige». 

Dette er vel og bra, men det er viktig å se forslaget om strenge bøter i sammenheng med et forslag til forskriftsendring som vil åpne for anbud som virkemiddel innen blåreseptordningen. Dersom man legger to og to sammen, ser man at summen av disiplinerende tiltak rettet mot legen og anbud, vil svekke blåreseptordningen for pasientene – og begrense legenes mulighet for faglige vurderinger. En ressurskrevende anbudspilot er allerede satt i gang – før høringen av forskriftsendringen er gjennomført. Høringen fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har høringsfrist 15. februar. 

Se også: Å straffe fastlegene går utover pasientene

FUNGERER GODT. Blåreseptordningen er en hjørnesten i tilbudet for pasienter og kronikere, og ordningen fungerer godt i dag med tanke på de legemiddelpolitiske målene satt av Stortinget, som er:

• å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler,
• at legemidler skal ha lavest mulig pris
• likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, og at
• det skal legges til rette for forskning og innovasjon.

En områdegjennomgang, bestilt av HOD, konkluderer med at blåresept fungerer godt allerede i dag, også med tanke på å holde kostnadene nede. En rekke virkemidler brukes allerede for å kontrollere utgiftene; metodevurderinger, krav til kostnadseffektivitet, refusjonskriterier, individuell refusjon, prisrevurderinger, trinnpris, prisforhandlinger og refusjonskontrakter.

Myndighetenes verktøykasse er allerede full. 

INNSTRAMMING. Anbud er et av flere nye initiativ fra HOD for å stramme til legemiddeltilgangen. Anbud skal sikre bruk av det billigste alternativet innen grupperte legemidler som vurderes som like nok. Erfaringen fra anbud i spesialisthelsetjenesten viser at legemidler med ulike virkestoff, ulik dokumentasjon og ulike administrasjonsformer, kan vurderes som like nok. Det faglige grunnlaget, og hvorvidt pris påvirker hva som vurderes som likt nok, er ikke kjent for offentligheten.

Hvordan skal man begrense legenes muligheter til å velge behandling for sine pasienter og sikre full effekt av anbud? Bøter til leger som ikke etterlever reglene, ser ut til å være svaret på dette. Selv om helseministeren uttaler at dette skal «klargjøres», er det god grunn til å følge nøye med på hva det endelige resultatet blir.

UTEN GRUNDIG VURDERING. En anbudspilot gjennomføres nå innenfor det såkalte PCSK9-området, først og fremst for å avklare de byråkratiske sidene ved anbud innenfor blåreseptordningen. Konsekvenser for pasientene vil avklares i liten grad da det er andre føringer for piloten enn det vi vil se i fremtidige anbud. Flere av pasientgruppene som omtales i forarbeidene, teller opp mot flere enn 20.000 pasienter, altså langt større volum og skala enn det som skal testes ut i denne «piloten».

I piloten skal pasienter ikke byttes fra nåværende behandling. I forarbeidene til piloten legges det opp til at bytte av pasienter kan skje i senere anbud. For store grupper av kroniske pasienter kan behandling måtte endres i tråd med de til enhver tid gjeldende anbudsresultatene. Videre er det naturlig å anta at i et anbud er det nettopp de produktene som allerede er valgt bort av behandlende lege, som har de største insitamentene til å gi lavest pris – og på den måten bli tatt i bruk.

I raskt tempo har myndighetene fått på plass det administrative rundt anbud uten en grundig vurdering av konsekvenser for pasienter og medisinsk profesjonalitet.

FIRKANTIFISERING. Innføring av anbud vil svekke blåreseptordningen. Individuelt tilpasset behandling vil bli vanskeligere og forbundet med økt administrasjon for fastlegene. Pasienter som ikke ønsker å bytte til anbudsvinner kan betale selv, noe som trekker oss i retning av økte sosiale forskjeller også innenfor Blåreseptordningen.

Nye Metoder er nylig evaluert, og mange er sterkt kritisk til deler av dagens system. Anbud på blåresept er siste tiltak i en rekke som har ført til noe som er omtalt som en «firkantifisering» av systemet, et stort steg i retning av et firkantet system der man tenker på pasientene som en gruppe og ikke enkeltindivider med individuelle behov.

UTSETT FORSKRIFTSFESTINGEN! Vi savner et søkelys på hvordan blåreseptordningen kan utvikles i tråd med alle Stortingets legemiddelpolitiske mål. Før man «firkantifiserer» blåreseptordningen, bør man ikke først ta jobben med å rette opp all kritikken mot Nye Metoder, og sørge for at den delen av systemet fungerer godt?

Vi mener at forskriftsfestingen av anbud på blåresept bør utsettes. Høringsfristen er 15. februar.

Disclaimer: Novo Nordisk er et internasjonalt legemiddelselskap som utvikler og markedsfører legemidler innen mange forskjellige terapiområder. Pfizer er et internasjonalt legemiddelselskap som utvikler og markedsfører legemidler innen mange forskjellige terapiområder.