I desember omtalte NRK at man i Danmark tester hjemmesykehus for koronapasienter. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol uttalte i den forbindelse at hun er positiv til hjemmesykehus for covid-19-pasienter.

– Det krever at det finnes tilgjengelig teknologi for monitorering, samt avklaring av juridisk ansvar. Dette er faglige og juridiske spørsmål som helseregionene må vurdere, sa hun, og ba de regionale helseforetakene vurdere en pilot eller lignende for hjemmesykehus for covid-19-pasienter.

– Dette gjøres allerede

– Vi synes det er positivt at HOD nå ønsker å se på mulige teknologiske løsninger for å avlaste situasjonen. Vi ser riktignok ikke behovet for en pilot, vi står klare med en løsning som er brukt såpass bredt og i stor skala at vi vet det fungerer, sier Ole-Christian Normann, strategisjef i Dignio.

Dignio er leverandør av tekniske løsninger for digital hjemmeoppfølging av pasienter og har levert løsninger til flere kommuner, blant annet Oslo, Bergen, Larvik og Stad kommune.

Karin Sygna er produktsjef for Digital hjemmeoppfølging i Tellu. Hun er enig med Normann i at det er svært positivt at muligheten for digital hjemmeoppfølging (DHO) belyses, samt hvordan denne teknologien kan brukes i oppfølging av koronapasienter for å avlaste sykehus og kommuner.

– At dette testes ut internasjonalt er flott, men det er viktig å huske på at oppfølging av koronapasienter via DHO allerede gjøres i Norge i dag, sier hun. 

Oppfølgingen

Utprøvingen i Danmark beskrives av NRK å fungere ved at pasienter får med seg en koffert med måleutstyr hjem. Informasjonen sendes til sykehus gjennom en app, som også er den som brukes for å holde kontakt med helsepersonell.

– Det virker som at metodikken som brukes i Danmark er svært lik våre tjenester, men det er viktig å poengtere at vi ikke vet nok om hvilke målinger som gjøres der, sier hun og fortsetter: 

– Vår løsning med Digital hjemmeoppfølging er i drift i dag, både i sykehus og kommune. I kommuner har vi også erfaring med oppfølging av koronapasienter hjemmefra. Teknologien og løsningen er derfor klar til bruk, sier Sygna. 

Selskapet Tellu sin løsning har blant annet blitt brukt i Bodø kommune for å følge opp koronapasienter hjemmefra. Sygna forteller at de samarbeidet med kommunen før pandemien, og når den kom jobbet de sammen for å finne en løsning som oppleves som trygg og effektiv.

– Vi er forbi utprøving

Ole-Christian Normann forteller at Dignio sin løsning har vært fullt ut implementert i smittevernteamene i alle bydeler i Oslo og flere kommuner i Norge. Han sier at ved bruk på 35 000 pasienter er man forbi utprøving.

– Disse 35 000 pasientene var enten smittet eller nærkontakter. Disse var ikke koblet opp på måleutstyr, og det var gjort over kort tid. Men prinsippet er det samme.

– Hvordan skiller deres oppfølging seg fra det som beskrives å bli gjort i Danmark?

– Det er en forskjell ved at det vi har levert tidligere er til primærhelsetjenesten. I Danmark og gjennom RHF-ene ville det bli gjennom spesialisthelsetjenesten.

– Det er ingenting i veien med at systemet brukes til å følge opp pasienter i form av et slags hjemmesykehus, dette gjør vi allerede med for eksempel diabetespasienter på Ahus.

Normann sier en slik oppfølging vil kunne bli lik den Oslo kommune har benyttet i oppfølging av smittede tidligere.

I november sa Oslo kommune opp sin avtale med Dignio.

– Vi skjønner ikke at det skal være behov for en pilot som tar lang tid og er tungvint når dette er prøvd ut og brukt allerede.

Juridisk avklaring

Kjerkol uttalte til NRK at en slik løsning krever at det finnes tilgjengelig utstyr og at det er behov for avklaring av juridisk ansvar.

– Jeg er usikker på hva hun sikter til når hun viser til teknologi og den juridiske siden ved dette, sier Normann.

– Det jeg kan si er at i primærhelsetjenesten har blant annet Oslo, Bergen og Larvik kommune brukt løsningen vår til oppfølging av covid-19-pasienter. Alt av sikkerhet, personvern og annet er nøye vurdert og godt ivaretatt.

Han forklarer videre at i tjenesten er det slik at pasient gjennom sykdomsperioden må svare på et spørreskjema om sin tilstand gjennom appen.

– Innholdet i spørreskjema står helsemyndighetene for, ikke vi. De legger selv dette inn i løsningen, og systemet legger til rette for oppfølging og kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell.

Normann sier det er anledning for å bruke pulsoksymeter og koble den via bluetooth til appen.

– Det er fullt mulig og må ikke nødvendigvis være utstyr fra oss. Det er mulig å bruke eksisterende verktøy man har på sykehus eller det kan kjøpes fra andre leverandører.

– Gjennom registreringer i appen, eller via telefon- eller videosamtale som er integrert i systemet, kan man se om pasient blir dårligere.

Ikke prøvd i sykehus

– Er det prøvd ut i samarbeid med sykehus?

– Nei. Oppfølging av covid-19-pasienter er ikke prøvd ut i samarbeid med sykehus ennå. En del sykehus har prøvd løsningen, men ikke for covid-19 og pulsoksymeter.

– Men i prinsippet kan dette fin brukes av sykehus, og det er fullt mulig å få til løsning hvor pulsoksymeter brukes i oppfølging av pasienter.

Fornøyde pasienter

Administrerende direktør i Helse Nord RHF, Cecilie Daae, sier til Dagens Medisin at Helse Nord er positive til et pilotprosjekt i sykehus for å prøve ut hjemmeoppfølging av covid-19-pasienter, og viser til at erfaringene som er høstet fra digitale pasienttjenester viser at pasienter i stor grad er fornøyde med digital oppfølging.

– Spesialisthelsetjenesten i Helse Nord har hittil ikke selv prosjekter som prøver ut dette. De erfaringene vi har fått ta del i så langt er fra kommunehelsetjenesten i Bodø, hvor det har vært god informasjonsutveksling mellom kommunehelsetjeneste og Nordlandssykehuset.

– Kommunen har hatt en god oversikt over pasientene og gjennom dialog med sykehuset også gitt sykehuset bedre informasjon om mulige innleggelser de nærmeste dagene. Dette har gitt sykehuset muligheter for å planlegge for økt antall innleggelser. Dette har vært nyttig spesielt i perioder med høyt smittetrykk, sier Daae.

Gode resultater

Helsedirektoratet har publisert en rapport som oppsummerer erfaringer fra prosjekter med digital hjemmeoppfølging av covid-19-pasienter i 2020.

I den fremgår det at det er totalt seks ulike prosjekter for digital hjemmeoppfølging i åtte norske kommuner og bydeler.

I rapporten står det at «konklusjonen fra kommunene i denne rapporten er at de anbefaler andre kommuner å ta i bruk digital hjemmeoppfølging.»

– Det kan være noe overlapp

Helseminister Ingvild Kjerkol sier prosjektene i kommunene omhandler pasienter som i utgangspunktet ikke har behov for sykehusinnleggelse, men antar det kan være noe overlapp.  

På spørsmål fra Dagens Medisin om hvorfor det er nødvendig med pilot når det allerede er erfaringer fra eksisterende prosjekter svarer helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol at man er positive til hjemmesykshus, men at det krever at det er tilgjengelig teknologi for monitorering, samt avklaring av juridisk ansvar.

– Dette er faglige spørsmål som helseregionene må vurdere.

FORSKJELL: – Pasienter med behov for sykehusinnleggelse vil ha alvorligere sykdom med økt behov for overvåkning enn pasienter som følges opp i kommunen, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Arkivbilde: Vidar Sandnes

På spørsmål om hva som er forskjellen mellom de norske prosjektene og en eventuell ny pilot svarer statsråden:

– Prosjektene som er satt i gang i kommunene omhandler pasienter som i utgangspunktet ikke har behov for sykehusinnleggelse, men oppfølging i kommunen. Dette gjøres gjennom digitale plattformer.

– Pasienter med behov for sykehusinnleggelse vil ha alvorligere sykdom med økt behov for overvåkning enn pasienter som følges opp i kommunen. Det kan være noe overlapp. 

Pilot

Hun viser til at departementet har bedt de regionale helseforetakene vurdere mulighet for pilot eller lignende for hjemmesykehus for covid-19-pasienter.

– I en eventuell pilot vil man kunne vurdere pasienter som alternativt hadde blitt innlagt på sykehus. Piloten skal gi mulighet for systematisk evaluering av tiltaket. Slike løsninger støtter opp under nye former for hjemmesykehus som foretak og kommuner allerede jobber med.

– Lærdommer og kunnskap som bygges opp i en eventuell pilot, kan også gi merverdi i arbeidet med nye samhandlingsmodeller på tvers av forvaltningsnivåene.