Pålegges å ta i bruk nasjonale e-helseløsninger: – Bryter med alle prinsipper

Forskriftsendringen er en oppfølging av endringer i pasientjournalloven som ble vedtatt av Stortinget 17. desember 2021.

– Mange av tjenestene har ikke engang kommunene som målgruppe eller er utviklet for å understøtte det som er kommunenes behov, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i Kommunesektorens organisasjon (KS).

– Det bryter med alle prinsipper at kommunene skal pålegges salderingsansvaret for oppgaver som fullt og helt eies og styres av staten, og som ikke berører kommunenes drift, legger hun til. 

Endringene har også tidligere møtt motstand fra blant annet Apotekforeningen, som omtalte forslaget som urimelig.

Pålagt å betale for forvaltning og drift

Endringene innebærer følgende:

Helsenettet pålegges alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester etter spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven, apotekloven og tannhelsetjenesteloven fra 1. januar 2022

Kjernejournal pålegges helseforetak, private sykehus, kommunal legevakt og fastleger fra 1. juli 2022. Avtalespesialister fra 1. januar 2024.

E-resept pålegges helseforetak, kommunal legevakt, fastleger, apotek og bandasjist fra 1. juli 2022, og private sykehus og avtalespesialister fra 1. januar 2023.

Helsenorge.no – tilgjengeliggjøring av tjenester for selvbetjening, dialog og innsyn pålegges helseforetak fra 1. januar 2023.

Utover plikt til bruk av helsenettet, innføres det ikke plikt til bruk av nasjonale e-helseløsninger for den kommunale helse- og omsorgstjenesten med unntak av fastleger og kommunale legevakter.

Kommuner og regionale helseforetak pålegges å betale for forvaltning og drift av kjernejournal, e-resept og helsenorge.no. Kommunenes betaling dekker fastlegene, og regionale helseforetaks betaling dekker avtalespesialistene.

Apotek og bandasjister blir pålagt å betale for forvaltning og drift av e-resept.

– Kommunenes behov
Helgesen sier at KS er enig i behovet for bedre samhandling og tiltak som øker pasientsikkerheten.

– Men KS har vært imot loven som et flertall på Stortinget nå har gått inn for, og som pålegger kommunene plikt til å betale for statens nasjonale e-helseinfrastruktur.

– Fra nyttår blir kommunene som konsekvens av loven trolig gjennom forskrifter pålagt å betale for drift og forvaltning av de fire nasjonale e-helseplattformene, herunder egen bruk, private aktørers bruk og for statens egne tjenester overfor allmenheten. Dette selv om det i dag i liten grad er utviklet tjenester på plattformene tilpasset kommunenes behov.

Hun sier at stortingsflertallet mener at plikt til bruk ikke kan fastsettes før en vesentlig andel av kommunene har tatt i bruk den enkelte løsningen.

– KS vil arbeide for at dette skal gjelde den enkelte konkrete tjeneste og målgruppe i kommunal helse- og omsorgstjeneste, ikke plattformene i stort.

Kommuner og regionale helseforetak blir i statsbudsjettet for 2022 kompensert for eksisterende kostnader til forvaltning og drift av løsningene.

Vekst i kostnader til forvaltning og drift, som er en konsekvens av nye investeringer, skal synliggjøres og behandles i den nasjonale styringsmodellen for e-helse. Årlige endringer i kostnader for kommunal sektor skal drøftes i konsultasjonsordningen med KS.

Kommunenes andel av kostnadsveksten skal ta utgangspunkt i en vurdering av nytten for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.