En minste innkjøpspris sikrer at billige medisiner forblir tilgjengelige

Innlegg: Oddbjørn Tysnes, direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen

DET ER GRUNDIG dokumentert at legemiddelmangel er et stort og økende problem, både i Norge og i Europa, og at dette har store negative konsekvenser både for pasienters helse og for pasienters og myndigheters legemiddelutgifter.

Det er også grundig dokumentert at de legemidlene som det oftest er mangel på, både i Norge og Europa, er gamle legemidler uten patentbeskyttelse, der prisene har blitt så lave at leverandørene har svært lav lønnsomhet, eller ingen lønnsomhet.

MODELLEN FUNGERER. Dette er en situasjon som både pasienter, myndigheter, apotek, leverandører av legemidler og legemiddelgrossister taper på. Leverandørene, Farma Norge og apotekene ved Apotekforeningen, har utviklet forslag til tiltak som kan avhjelpe dette, og presenterte høsten 2021 en rapport for Legemiddelverket og Helse- og omsorgsdepartementet.

De fleste legemidler med generisk konkurranse i Norge er prisregulert av trinnprismodellen, der legemidler får sjablongmessige priskutt på mellom 59 og 96 prosent når de får konkurranse. Trinnprismodellen er evaluert flere ganger, senest i 2021, og hver gang har det blitt konkludert med at modellen fungerer etter formålet, er enkel å administrere, og at den fører til lave legemiddelpriser.

KONSEKVENSER. Mange gamle legemidler har blitt så billige i Norge at det ikke lenger er kommersielt interessant å levere dem til det norske markedet. Noen slike legemidler blir nedprioritert i produksjonen eller i allokeringen til det norske markedet, og det blir legemiddelmangel i en kortere eller lengre periode. Noen legemidler blir avregistrert fordi leverandøren ikke tror det vil bli lønnsomt.

De mangelsituasjonene som oppstår på grunn av dette, fører til betydelig merarbeid for leger og apotek, og de kan gi svekket helse for pasientene, avhengig av hvilken løsning som blir funnet.

DYRE LØSNINGER. Ofte er løsningen i dag at grossisten må finne en restbeholdning av det aktuelle legemiddelet på et annet europeisk marked, og få dette til Norge etter at Legemiddelverket har gitt godkjenningsfritak. Pakningsprisen er i disse tilfellene vesentlig høyere enn den regulerte prisen for en norsk pakning.

I andre tilfeller kan løsningen være at pasienten går over til å bruke et annet legemiddel, som svært ofte er dyrere.

Dette er løsninger som kan virke bra for pasienten, men som øker utgiftene til legemidlene, og til legers og apoteks arbeid.

MINSTE INNKJØPSPRIS. Et viktig forslag i rapporten fra Farma Norge og Apotekforeningen er å innføre en minste innkjøpspris til apotek innenfor trinnprismodellen. Rapporten foreslår at denne settes til 50 kroner. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har sagt seg enig i prinsippet, og har fra 1. januar 2022 innført en slik minstepris, men har satt minsteprisen til 15 kroner. Det er særdeles lavt.

I dette tilfellet skal 15 kroner dekke alle kostnader ved produksjonen av legemiddelet, som nesten alltid skjer utenfor Norge. Det skal dekke kostnadene til forhandlinger mellom leverandør og norsk legemiddelgrossist, frakt til Norge, grossistens samlede kostnader ved å ta legemiddelet inn på lager, administrasjon, bestilling fra apotek og frakt fra grossistlageret til det enkelte apotek, enten det er i Kristiansand, Kristiansund eller Kautokeino. Alle aktører i denne verdikjeden er private, som er avhengig av at aktivitetene er lønnsomme etter at bidrag til alle kostnader er levert.

I mange tilfeller er det ikke mulig å få til en slik lønnsomhet når alle aktørene skal dele på totalt 15 kroner. Når det ikke er lønnsomhet, er det risiko for at legemiddelet forsvinner fra det norske markedet, og alternativene er som regel dyrere og/eller dårligere.

EN SNEVER KONKLUSJON. Farma Norge og Apotekforeningen mener at vårt forslag er godt, gjennomførbart, og at det har relativt små kostnader sammenlignet med alternativene. Det er bra at en minste trinnpris er innført, men 15 kroner er altfor lavt.

Kathrine Tvedt Lavik i Konkurransetilsynet skriver i Dagens Medisin at økte priser vil gi dyrere legemidler, og at det derfor ikke bør innføres en minstepris. Dette er en konklusjon som er svært snever og begrenset, og som forutsetter at prisene vil øke uten å ha noen effekt på legemiddelmangel, og at legemiddelmangel ikke har kostnader. Det er en forutsetning som er helt løsrevet fra virkelighetens verden.

Det hjelper ikke å ha lave legemiddelpriser hvis legemidlene ikke er å få tak i.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er en av forfatterne bak rapporten som Farma Norge og Apotekforeningen presenterte nylig.