Tilbakeviser at Helsetilsynet går utover sin rolle i pasientsak

Dagens Medisin har tidligere omtalt at Statens helsetilsyn går til det uvanlige skritt å gå inn i saken om en hjertesyk pasient.

Statsforvalteren i Agder fattet i høst vedtak om at mannen skulle få en bestemt dyr medisin. Men etter en henvendelse hvor Helse Sør-Øst antyder at avgjørelsen kan føre til at til sammen 400 pasienter skal få samme behandling, valgte Helsetilsynet å gjenåpne saken.

Denne beslutningen har møtt krass kritikk fra helsejurister.

Professor emeritus Aslak Syse har ikke bare kritisert Helsetilsynet, men også Helse- og omsorgsdepartementet. Han mener at det ikke er rettslig underbygget at Helsetilsynet kan gå inn i en rettighetsklage som er behandlet av Statsforvalteren.

I et debattinnlegg i Dagens Medisin viser han blant annet til et rundskriv som Helse- og omsorgsdepartementet sendte ut i 2019. Der står det at «det er Fylkesmennene og Statens helsetilsyn som overordnet myndighet som vurderer rettighetsklager fra pasienten.»

– Ulovfestede regler

Dagens Medisin har spurt både Helse- og omsorgsdepartementet og Helsetilsynet om hva som er grunnlaget for at Helsetilsynet kan gå inn i en sak av denne typen.

HOD har ikke ønsket å stille til intervju om saken.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) har svart skriftlig på Dagens Medisins spørsmål.

Etter først å ha henvist til at Statens helsetilsyn er delegert myndigheten for klagesaker «etter pasient- og brukerrettighetsloven», men uten å kunne vise til hvor i loven dette fremgår, viser Bekeng istedenfor til «ulovfestede regler».

«Svaret er at etter ulovfestede regler er utgangspunktet at regjeringen og departementene står fritt til å delegere myndighet nedover i statsforvaltningen. Adgangen til delegering henger nært sammen med organisasjons- og instruksjonsmyndigheten i forvaltningshierarkiet,» svarer Bekeng, via kommunikasjonsavdelingen.

Statssekretæren viser blant annet til en lovproposisjon om endringer i blant annet helsetilsynsloven fra 2002 (se hele utdraget nederst i saken).

«At denne myndigheten er delegert fremgår også av flere senere proposisjoner og rundskriv m.m.,» skriver Bekeng.

Viser til prioriteringsmelding

HOD har også fått kritikk for manglende klarhet rundt forholdet mellom ulike rettigheter og instanser som blant annet individuelle rettigheter, klagerettigheter og avgjørelser i Beslutningsforum.

Syse skriver i sitt innlegg at «det er helse- og omsorgsministerens ansvar å sikre at disse viktige spørsmålene får et mer klargjørende svar enn i dag.»

Førsteamanuensis Anne Kjersti Befring har sagt at hun mener at dagens tilstand er uholdbar:

«Vi må endre loven. Den må være klart at generelle prioriteringsvedtak ikke kan være absolutte når det gjelder individuelle vurderinger.»

Dagens Medisin har spurt HOD om følgende spørsmål:

– Vil statsråden gi et mer klargjørende svar og på hvilken måte?

– Vil statsråden ta initiativ til en lovendring, og hvorfor?

– Vi vil legge frem en ny stortingsmelding som blant annet skal se på persontilpasset medisin, åpenhet og etterprøvbarhet rundt prioriteringer i helsetjenesten, svarer Bekeng.

– Ikke riktig av oss som politikere

Om selve saken, skriver statssekretæren:

– Jeg kjenner ikke detaljene i saken og begrunnelse for statsforvalterens vedtak, så jeg kan ikke uttale meg om den konkrete saken.

Han gir uttrykk for at han heller ikke vil mene noe om hvordan saken har blitt – eller skal – behandles:

– Det er ikke riktig av oss som politikere å ta stilling til, eller mene noe om den konkrete avgjørelsen som ble fattet av statsforvalteren, heller ikke om hvordan Statens helsetilsyn skal stille seg til saken.

– Felles forståelse sikrer klarhet

Bekeng lister opp flere punkter, deriblant at Beslutningsforum tar avgjørelser basert på prioritering, og at pasienter har rett til å klage om de mener at de ikke får nødvendig helsehjelp eller har fått feil behandling.

Han skriver også:

– Alle pasienter skal gis en individuell vurdering.  Det er behandlende lege og ledelsen i hvert enkelt sykehus som må vurdere hvilket tilbud som skal gis til enkeltpasienter.

– Det er viktig at helsepersonellet er bevisst på forholdet mellom beslutninger som fattes i Nye metoder og de individuelle vurderingene de skal gjøre i møte med pasienten. En felles forståelse av dette sikrer klarhet og forutsigbarhet om hva som kan forventes av helsehjelp i det offentlige.

Hvordan forholdet mellom Nye-metoder-beslutninger og individuelle vurderinger skal vurderes eller hva en felles forståelse av forholdet vil innebærer, fremgår ikke av svaret fra statssekretæren.  

– Utøver myndighet i tråd med lovens intensjon

Direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn viser svaret fra HOD, med en utdypning:

«Det følger av forvaltningsloven § 35 andre ledd at overordnet organ kan omgjøre et vedtak uten at det er påklaget, dersom vilkårene i første ledd er oppfylt, (blant annet dersom vedtaket er ugyldig),» skriver Andresen i en skriftlig kommentar.

Han legger til:

«Helse- og omsorgsdepartementet har delegert myndigheten for klagesaker på pasient- og brukerrettighetsloven m.fl., til Statens helsetilsyn. Dette innebærer at Statens helsetilsyn etter nærmere bestemte vilkår kan omgjøre Statsforvalterens vedtak selv om det ikke foreligger klage.»

Helsetilsynet viser også til forarbeidene til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (se nederst i saken).

– Statens helsetilsyn utøver myndighet på området i tråd med lovens intensjon og med årlig tildelingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet, skriver Andresen.

Andersen ønsker, utover dette, ikke å kommentere kritikken fra helsejuristene.

Helse- og omsorgsdepartementet og Statens helsetilsyn viser til følgende passasjer:

Fra en lovproposisjon knyttet til endringer i helsetilsynsloven fra 2002:

"Ved omorganiseringen av den sentrale helseforvaltning fant departementet det hensiktsmessig at Statens helsetilsyn tillagt det overordnede ansvar for fylkeslegens behandling av klager etter rettighetslovgivningen. Behandling av klager etter denne rettighetslovgivning er ikke nødvendigvis tilsynsvirksomhet selv om klageinstansen også utøver rollen som tilsynsmyndighet. Ved valget av overordnede styringsprinsipper for fylkeslegens klagebehandling har departementet lagt vekt på følgende: Det er nær sammenheng mellom behandling av klager over manglende oppfyllelse av retten til tjenester/tiltak og behandling av tilsynssaker knyttet til regelbrudd overfor virksomheter/helsepersonell i ettertid. "

Fra forarbeidene til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester fra 2010:

 «Statens helsetilsyn har overordnet faglig klage- og/eller tilsynsansvar etter flere lover på helseområdet, i tillegg til sosialtjenesteloven, barnevernloven og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Statens helsetilsyn er gitt et slikt overordnet ansvar for å sikre harmonisering av saksbehandling av klage- og tilsynssaker og de vurderinger som regional instans gjør når det gjelder for eksempel klagenes innhold i enkeltsaker. Statens helsetilsyns nasjonale ansvar skal bidra til at like saker vurderes likt uavhengig av fylke.

Departementet legger til grunn at Statens helsetilsyns overordnede faglige ansvar skal videreføres.

Departementet legger videre til grunn at den direkte styringslinjen som i dag gjelder fra Statens helsetilsyn til regional tilsynsinstans skal videreføres, både i klage- og tilsynssaker. Det anses som svært viktig å videreføre dette, jf. nærmere omtale i kapittel 35. Høringsinstansene slutter seg til dette»