«Svært høy risiko» for fristbrudd: – Konsekvensene vurderes som alvorlige

Styret i Helse Midt-Norge får torsdag presentert de ti mest alvorlige risikoene i foretaket.

Fristbrudd i psykisk helsevern er den eneste i rød sone, som betegner en svært høy risiko.

– Konsekvensene av dette vurderes som alvorlige, både for pasientsikkerheten, i form av mulig forverring av sykdom for et betydelig antall pasienter på venteliste, og for omdømmet til helsetilbudet i regionen, heter det i styrepapirene foran årets siste styremøte i Helse Midt-Norge RHF.

• Dagens Medisin har i en artikkelserie belyst hvilke konsekvenser fristbruddordningen har i psykisk helsevern. Her kan du lese alle artiklene. 
• Blant dem som ble intervjuet var avtalespesialist og fristbruddleverandør Jakob Støre-Valen på Inderøy i Nord-Trøndelag.

Underkapasitet

Tross klare politiske føringer for at psykisk helsevern og rus-behandling skal ha en større vekst enn somatikken, har det over flere år vært betydelige utfordringer med å oppfylle målene på dette området, heter det i styresaken fra Helse Midt-Norge. 

Årsakene er sammensatte, men det pekes blant annet på underkapasitet og organisatoriske utfordringer. En utfordring som særlig har vært løftet frem av helseforetakene er mangel på nok spesialister i psykiatri og psykologi, men også på annet kvalifisert personell.

Samtlige av helseforetakene i Midt-Norge har trukket frem risiko knyttet til fristbrudd, og særlig innen psykisk helse.

– Dette sammen med en økning i antall henvisninger innenfor psykisk helsevern innebærer at situasjonen ikke kan forventes å bedres vesentlig det kommende året uten nye risikoreduserende tiltak. Sannsynligheten for at man også det kommende året vil ha for lange ventelister og fristbrudd innenfor psykisk helse er derfor vurdert som svært høy.

Felles henvisningsmottak

Felles henvisningsmottak for avtalespesialister innen psykisk helsevern og HF-ene forventes å være et tiltak med betydelig potensiale for å redusere risiko i 2022.

– Likevel vurderes restrisikoen som høy på dette området og det arbeides derfor kontinuerlig med forslag til nye tiltak. Helse Midt-Norge arbeider med blant annet med et forprosjekt for å se på behov og muligheter for et regionalt program for å sikre tilgang på spesialister i psykisk helsevern. Det bør også vurderes om en må gå til en større planlagt anskaffelse av private helsetjenester innen psykisk helsevern, ifølge styresaken.

Topp ti

Ut over ventelister og fristbrudd i psykisk helsevern, er følgende på risikolisten til Helse Midt-Norge: 

• Mangelfull evne til å utdanne, rekruttere/tiltrekke, anvende og beholde riktig og tilstrekkelig kompetanse (høy risiko)
• Dataangrep med tyveri eller kompromittering av pasientopplysninger (høy risiko)
• Større driftsutfordringer med Helseplattformen enn forutsatt ifm. PD1 og PD2 (moderat risiko) 
• Høyt vedvarende smittepress og antall innleggelser som følge av covid-19 (moderat risiko) 
• Færre kommuner og/eller fastleger enn forutsatt benytter seg av opsjon på Helseplattformen (moderat risiko)
• Total prosjektbelastning i regionen (moderat risiko)
• Manglende resultatoppnåelse i helseforetakene (moderat risiko) 
• Utilfredsstillende evne til systematisk forbedringsarbeid (moderat risiko) 
• Svikt i leveranse av kritisk materiell (moderat risiko)

Stig Slørdahl er administrerende direktør i Helse Midt-Norge. I styresaken skriver han at:

– Administrerende direktør er av den oppfatning at oversikten over Topp 10 risiko gir et representativt og balansert bilde av de ti største risikoene i Helse Midt-Norge, og som trenger ledelsens og styrets oppmerksomhet det nærmeste året. Administrerende direktør anbefaler at styret tar informasjonen til etterretning. Helse Midt-Norge RHF vil fortsette å følge opp arbeidet med å redusere uønsket risiko slik at forventede og varige effekter av tiltak oppnås. Styret vil holdes jevnlig oppdatert på utviklingen innenfor risikoområdene.