DYRT: Det er dyrt å drifte et sykehus i et fylke med spredt og aldrende befolkning. Nordlandssykehuset står overfor et omstillingbehov på nærmere 300 millioner kroner.
Foto: Tom MelbyTillitsvalgt frykter for tilbudet. Politiker krever svar fra helseministeren
Tillitsvalgt for Legeforeningen i Nordlandssykehuset er bekymret for den alvorlige økonomiske situasjonen. Helsepolitiker for Rødt krever svar fra helseministeren.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
Frida Andræ sitter i styret i Nordlandssykehuset for Legeforeningen. Tirsdag førstkommende får hun og resten av styret et enormt omstillingsbehov i fanget:
- Nærmere 300 millioner må spares inn.
- 257 årsverk står i fare.
– Hvis vi ender med å måtte skjære ned så mye som det legges opp til, må vi kanskje legge ned avdelinger. Det vil ha store konsekvenser. Tilbudene er jo opprettet av en grunn, sier Frida Andræ til Avisa Nordland, og legger til:
– Det vil være utrolig krevende, og om det er mulig, vet jeg ikke.
Annonse kun for helsepersonell
Andræ peker på at demografien og geografien, samt en aldrende befolkning i Nord-Norge gjør det ekstra krevende og ekstra dyrt å drive sykehus.
Det faktum at Nordlandssykehuset har slitt de siste 15 årene viser at dette ikke er noen enkel situasjon, sier styremedlemmet til AN.
Provosert
Også stortingsrepresentant Seher Aydar (Rødt) lar seg provosere av kuttforslaget.
Aydar, som sitter i Helse- og omsorgskomiteen for Rødt, kaller det «galskap» å kutte årsverk i sykehus midt i en krise.
– Mens det kommer nye begrensninger for å sikre at helsetjenesten ikke blir overbelastet, velger Nordlandssykehuset å svekke kapasiteten. Alt for å holde budsjettbalanse. Igjen ser vi at penger kommer foran folk, sier hun.
Aydar mener dette er et eksempel på at helseforetaksmodellen ikke fungerer.
– Helseforetaksmodellen betyr at sykehusene ikke er under folkevalgt styring, men styres med bedriftsøkonomiske prinsipper av overbetalte direktører. Men sykehus er ikke butikk. Politikere fra både høyresiden og regjeringa snakker om hvor viktig sykehuskapasiteten er. Men i praksis lar de det bedriftsøkonomiske regimet systematisk bygge ned beredskap i sykehusene. Sykehusstyrer jakter på innsparinger og overskudd. Men det vi trenger er helsepersonell og trygghet, sier Aydar videre.
Annonse kun for helsepersonell
Vil ha svar fra statsråden
Hun har nå sendt et skriftlig spørsmål til Ingvild Kjerkol, som lyder:
«Nordlandssykehuset planlegger for nedbemanning på 257 årsverk. De oppgir «svært krevende økonomisk situasjon» som begrunnelse. Hva synes statsråden om en slik nedbemanning på sykehusene under en pandemi?»
«Ser statsråden at helseforetaksmodellen som innebærer at sykehus skal drives som butikk skaper problemer?»
«Er statsråden orientert om og trygg på at dette ikke vil gå utover pasientsikkerheten eller øke arbeidsbelastningen ytterligere på de allerede hardt belastede sykehusansatte?»
