Hva skal til for å sikre høy kvalitet ved KAD?

Kronikk: Bodil J. Landstad, FoU-direktør i Region Jämtland Härjedalen – Östersunds Sjukhus og professor ved Mittuniversitetet i Östersund, Sverige
Torstein Hole, fagsjef i Helse Møre og Romsdal og førsteamanuensis ved NTNU, Trondheim
Aasta-Marie Sveino Strand, lektor ved NTNU, Campus Ålesund
Marit Kvangarsnes, forskningsrådgiver i Helse Møre og Romsdal og professor ved NTNU, Campus Ålesund

DAGENS MEDISIN formidlet 18. september forskning som viser at kommunale leger er skeptiske til å legge inn pasienter på kommunale akutte døgnenheter (KAD). Skepsisen består blant annet i at de er usikre på om kvaliteten på tilbudet er god nok. Tilbudet krever at leger og sykepleiere som jobber i KAD, innehar en breddekompetanse. Hva skal til for å sikre høy kvalitet ved KAD?

Tilbudet om kommunale akutte døgnenheter ble etablert i tilknytning til Samhandlingsreformen. En hensikt med tilbudet var å redusere antallet innleggelser i spesialisthelsetjenesten. KAD er tenkt som et alternativ til innleggelse i sykehus for personer over 18 år med avklart diagnose eller forverret kronisk tilstand. I 2019 var beleggsprosenten på 42 prosent.

KVALIFIKASJONER. Omsorg og behandling ved KAD krever nært samarbeid mellom leger og sykepleiere. KAD er bemannet med sykepleiere 24 timer i døgnet. Legene arbeider på avdelingene på dagtid og er ellers knyttet til enheten med vaktordninger.

Vi vil formidle funn i en nylig publisert studie i BMC Nursing om hvilke sykepleiekvalifikasjoner leger vurderer som viktige for KAD. I Helsedirektoratets veiledningsmateriell for kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp-døgnopphold er det kommunisert lite om hvilke kvalifikasjoner sykepleiere ved KAD bør ha.

Legene som ble intervjuet, har erfaring med behandling av pasienter ved KAD.

FERDIGHETER. Viktige funn i studien er at legene uttrykte at sykepleierne må inneha bred medisinsk kunnskap, fordi de fleste pasientene hadde komplekse sykdomstilstander. I tillegg er det viktig at sykepleierne har avanserte kliniske ferdigheter for å kunne observere tidlig forverringer og rapportere til behandlingsteamet.

Det ble også uttrykt som ønskelig at sykepleierne hadde ferdigheter i å gjennomføre og vurdere diagnostiske tester, og presist kunne rapportere dette til behandlende lege. Legene vurderte det slik at god rapportering var tilknyttet gode medisinske kunnskaper.

HELHETSPERSPEKTIV. Etiske kvalifikasjoner og et helhetlig perspektiv i pasientsituasjonene, ble vurdert som essensielt i akutte situasjoner. Dette krever trygge og erfarne sykepleiere som er i stand til å gi individuell omsorg – der både pasienten og familien spiller en viktig rolle.

En positiv holdning til interprofesjonelt samarbeid og kontinuerlig læring vurderes også som en viktig egenskap for sykepleierne som arbeidet ved KAD. Det ses på som betydningsfullt at sykepleierne har dialog med pasienten og pårørende om hensikten med oppholdet og handlingsgangen i det videre pasientforløpet.

SPESIALISTGODKJENNING. Det er interessant at Helsedirektoratet nå har etablert spesialistgodkjenning for sykepleiere som har mastergrad i avanserte klinisk allmennsykepleie (AKS). I 2020 kom Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie. 

Det er positivt at kunnskapene, ferdighetene og den generelle kompetansen som legene fremhever som viktige sykepleierkvalifikasjoner ved KAD, synes å være godt dekket i den nasjonale forskriften.

VIDERE UTVIKLING. Overføring av oppgaver fra spesialist- til kommunehelsetjenesten er et internasjonalt fenomen som vil kreve nye mønstre for interprofesjonelt samarbeid – og styrket kompetanse i kommunehelsetjenesten. Funnene i vår studie kan gi viktige innspill med tanke på å utvikle kvaliteten i tjenestetilbudet.

Det er behov for mer forskning som belyser hvilke kvalifikasjoner sykepleiere, pasienter og pårørende vurderer som viktige. Skal KAD fungere etter intensjonen, kreves et kontinuerlig arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet.

Tilleggsinformasjon: Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter. De ti siste årene, frem til august i år, var Bodil J. Landstad forskningssjef i Helse Nord-Trøndelag.

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 20/21-utgaven