Jubler over storsatsing på kreft, revmatisme og hodepine

Ordningen "Forskningssentre for klinisk behandling" har som mål å etablere kliniske forskningsmiljøer som gjennom fremragende forskning bidrar til å bedre behandlingen av norske pasienter.

Det første senteret - Neuro-SysMed i Bergen -  driver forskning på nevrologiske sykdommer og ble åpnet i 2019. Snart får satsningen selskap av tre nye sentre. 

Tirsdag ble det offentliggjort at Forskningsrådet tildeler 384 millioner kroner over åtte år til nye sentre for forskning på kreft, revmatisme og hodepine. 

– Sentrene vil gi nytt håp for pasienter som lever med kroniske og alvorlige sykdommer. Pasienter i hele landet skal gis mulighet til å være med i studiene. Sentrene vil også bygge verdensledende kliniske forskningsmiljøer her i Norge. Dette er i tråd med regjeringens mål om offentlige helse- og omsorgstjenester i verdensklasse, uttaler helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) i en pressemelding.

Oppretter MATRIX

Ved Oslo universitetssykehus (OUS) skal det opprettes et forskningssenter for klinisk kreftbehandling. Senteret får navnet MATRIX, som står for "multimodal approach targeting treatment-refractory cancers using next-generation technologies and trials."

Senteret skal ledes av overlege og professor Åslaug Helland.

– Dette er et stort løft som muliggjør en videreutvikling og testing av nye målrettede behandlingsalternativer for kreftpasienter i Norge, sier Helland til Dagens Medisin. 

FORNØYD: Senterleder Åslaug Helland mener at den nye satsingen vil innebære et stort løft for målrettet behandling av kreftpasienter. Foto: Vidar Sandnes

Målet med senteret er, ifølge Helland, å bidra til at kreftpasienter kan leve lenger – og med god livskvalitet.

– Senteret vil utvikle og etablere ny diagnostikk, både molekylær kreftdiagnostikk, billeddiagnostikk og pasientrapportert diagnostikk for at pasienter kan behandles mer presist, med større effekt og større grad av pasientmedvirkning, sier Helland.

13 sykehus i Norge vil delta i satsingen.

– Målet er at pasientene skal behandles nær der de bor, sier den nye senterlederen.

– Den økonomiske støtten vil i stor grad gå til sykehusene som har pasienter i behandling i studiene, i tillegg til diagnostikken.

Satser på å teste medikament-sensitivitet

Prosjektet har to ulike deler. Den ene er en satsing på molekylær diagnostikk og vil benyttes mange ulike metoder. For eksempel gjennom det som kalles medikament sensitivitetsscreening.

– Dette er et veldig spennende felt. Dette innebærer at vi henter ut kreftceller fra pasientene og tester ut medikamenter på disse cellene i et laboratorium, og slik kan finne ut hvilke medikamenter som kan ha en effekt på den enkelte pasienten, sier Helland.

Den andre delen av prosjektet fokuserer på pasientenes livskvalitet, funksjoner og symptomer, blant annet gjennom digital oppfølging og pasientenes involvering i behandlingsvalg.

Kreftsenteret er delfinansiert av Kreftforeningen. 

FÅR STØTTE: Det private, ikke-kommersielle Diakonhjemmet sykehus får et nytt forskningssenter. Her er den nye senterlederen Espen Andre Haavardsholm avbildet i forbindelse med at forskere ved sykehuset publiserte i JAMA. Sammen med ham på bildet: Nina Paulshus Sundlisæter (t.v.), Siri Lillegraven og Anna-Birgitte Aga. Foto: Vidar Sandnes

– En tillitserklæring
Også ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo skal det opprettes et nytt senter. 

Her er det snakk om «REMEDY» - et forskningssenter for behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer.

Senteret skal utvikle nye behandlinger for pasienter med revmatiske og muskel- og skjelettsykdommer. Disse sykdommene er knyttet til økt sykelighet og dødelighet, redusert livskvalitet, langvarige smertetilstander og invaliditet.

Senteret skal ledes av Espen Andre Haavardsholm.

– Dette er en tillitserklæring til et miljø som har satset på å gjennomføre store kliniske studier av høy kvalitet, med publikasjoner i de mest betydningsfulle internasjonale medisinske tidsskrifter, uttaler Haavardsholm.

Dagens Medisin har tidligere omtalt at Diakonhjemmet sykehus vakte oppsikt da forskere ved sykehuset tok «en dobbel JAMA» og publiserte to studier i det prestisjetunge tidsskriftet i vår. 

– Blir ikke tatt på alvor
Også ved NTNU skal det nå satses.

Hodepinesykdommer utgjør en stor sykdomsbyrde og er en av de viktigste årsakene til uførhet.

Nå blir det bekreftet at forskere ved NTNU finne bedre behandling for hodepine og migrene. Senteret ledes av Erling Tronvik og har samarbeidspartnere i alle helseregionene i Norge.

– Hodepinesykdommer er smertefulle, og mange opplever at diagnosen ikke blir tatt på alvor. Målet med prosjektet er å bidra til at alle pasienter med hodepinesykdommer tilbys effektiv og treffsikker behandling slik at de kan få bedre livskvalitet, sier Kjerkol.