All drahjelp fra vaksinene er viktig – brett opp ermene nå!
Det er teoretisk umulig å nå flokkimmunitet gjennom vaksinering med mRNA-vaksiner alene, men all drahjelp fra vaksinene er viktig. Vi bør brette opp ermene nå. Venter vi for lenge med å vaksinere, kan det bli så mange syke samtidig at vi ikke rekker å få effekt før omikron-bølgen slår inn over oss for fullt.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Kronikk: Gunhild Alvik Nyborg, lege, epidemiolog og samfunnsøkonom, COVID Action Group/World Health Network
ETTER ALT Å dømme går nå perioden med virusvarianten delta mot slutten, og vi står ved begynnelsen av en ny fase: omikron-pandemien. Igjen må verden ta avgjørelser basert på svært sparsomt med kunnskap. Men denne gangen står Norge i front.
Hva vet vi om omikron? Foreløpige data fra Sør-Afrika fra forrige uke viste rask økning i nye tilfeller, antall sykehusinnleggelser og antall døde doblet fra en dag til neste, og en positivitetsrate som har økt fra 2,3 til 22,4 prosent på ni dager.
USIKKERHET. Dette er ikke så uventet, all den tid virusvarianten omikron ble dominerende over delta-varianten på bare to uker i Sør-Afrika, der den svært smittsomme delta tidligere brukte omtrent seks uker på å bli dominerende over tidligere varianter, og tidlige forsøk på beregninger har anslått en R0 for omikron på 10–15 eller mer. Men smitten har spredd seg blant studenter i Johannesburg og kun cirka 25 prosent er fullvaksinert i Sør-Afrika nå. 30 prosent har fått første dose.
Så hvordan dette vil forløpe i andre deler av verden i tiden fremover, er fortsatt usikkert.
Men ut ifra registrert dødelighet av covid-19, kombinert med tall for overdødelighet, er det antatt at en meget stor andel av Sør-Afrikas befolkning har gjennomgått covid minst en gang. Så hvorfor sprer smitten seg så raskt der nå?
MIDLERTIDIG NEDGANG. Det er nå kjent at det ikke er mulig å bli immun etter infeksjon med SARS-CoV-2, men at immunitet etter slik infeksjon har svært varierende varighet, med et gjennomsnitt på omkring ett års tid, men varierende fra bare noen uker og oppover.
Det er altså ikke mulig å oppnå varig flokkimmunitet ved å la denne smitten spre seg gjennom befolkningen. Viruset oppfører seg, på dette viset, om ikke klinisk, mer som en ordinær forkjølelse, som man vil få igjen og igjen. Det beste man kan håpe på, er en midlertidig nedgang i smittetilfeller etter store bølger.
Å være forsiktig gir mening, selv for dem som tidligere har vært smittet. Munnbind kan utgjøre forskjellen mellom å holde seg frisk, og bli syk igjen
FØRE VAR – MED MUNNBIND. Det er heller ingen klar sammenheng mellom antallet infeksjoner og alvorlighetsgraden av neste infeksjon, som kan se ut å avhenge mer av viral load. Det er altså mening i å være forsiktig, selv for dem som tidligere har vært smittet. Munnbind kan dermed utgjøre forskjellen mellom å holde seg frisk, og bli syk igjen.
Sør-Afrika har tidligere sett store bølger med både beta-, og senere delta-varianten. Kanskje har man altså begynt å se fallende immunitet etter delta-bølgen. Men gir infeksjon med en variant beskyttelse mot infeksjon med en annen? Laboratoriestudier har blant annet vist redusert nøytralisering av delta i serum fra overlevere etter infeksjon med beta- og gamma-variantene.
Under en test i forbindelse med en studie i oktober 2020 var 76 prosent av befolkningen i Manaus seropositiv etter den store bølgen i april samme år. Men i januar slo neste bølge til, denne gangen gamma, og dødeligheten var enorm.
Det er jo å håpe at nylig gjennomgått infeksjon likevel vil gi en viss grad av beskyttelse mot infeksjon, også med nye varianter. Så hvordan ser dette ut i Sør-Afrika nå? Man antar at en svært stor andel av Sør-Afrikas befolkning har vært smittet i hvert fall en gang. Hvordan kan da omikron spre seg så utrolig fort? Kan det være forhold i populasjonen, i tillegg til virusets egenskaper?
UNNSLIPPER IMMUNITETEN. En helt ny pre-print, som beskriver en studie på 2,8 mill innbyggere i Sør-Afrika finner at omikron dessverre i stor grad unnslipper immuniteten til dem som har gjennomgått sykdom.
Man er altså ikke beskyttet mot omikron når man har vært smittet med beta eller delta. Da hjelper det altså lite at nesten alle har hatt infeksjonen en eller annen gang. I studien fant man ellers 35.670 som har hatt minst to infeksjoner, 332 med minst tre, og én person som var antatt å ha vært smittet av SARS-CoV-2, fire ganger.
Det er fortsatt usikkert i hvor stor grad vaksinen beskytter mot omikron. Foreløpig er det mulige tegn til at de kan gi en viss beskyttelse, spesielt mot alvorlig sykdom. Det rapporteres om at det er flest del- og uvaksinerte som innlegges. La oss håpe at dette holder stikk. Det er i så fall i tråd med de mange studiene som har kommet, som viser at vaksinene, til tross for at man injiseres med bare deler av viruset, gir vesentlig bedre beskyttelse mot infeksjon i praksis.
DÅRLIG EFFEKT. Det er imidlertid ganske klart at vaksinene har svært dårlig effekt mot smitte. Med smitten etter julefesten på Frogner/Aker Brygge kan Norge se ut til å ha fått verdens første registrerte massesmittehendelse med omikron-varianten. Av de 120 deltakerne var alle fullvaksinert, trolig med to doser - og alle hadde negativ test før selskapet. Nå er 70 av deltakerne på festen positive for SARS-CoV-2, i tillegg til 40-50 andre gjester som var på det samme utestedet samme kveld. Alle mistenkes å være smittet av denne varianten.
Det er ubehagelig at vi i Norge denne gangen befinner oss i fronten når en ny variant gjør sitt inntog. Både da alpha-varianten kom, og da delta spredte seg i India i vår, var vi tilskuere med strenge restriksjoner som gjorde at vi kunne observere, lære og forberede oss.
REPRODUKSJONSRATEN? Denne gangen ser verden til Norge – og Danmark. Der er det i skrivende stund 183 bekreftede omikron-tilfeller, blant annet en supersprederhendelse fra et selskap med 150 tenåringer der 55 nå er bekreftet smittet, og man kjenner til at det er ubrutte smittekjeder ute i samfunnet. England rapporterer også nå om to lignende massesmittehendelser, der store andeler av de besøkende har blitt smittet. Siden Norge til nå ikke har hatt restriksjoner på slike tilstelninger, kan det antas at mange lignende hendelser er under utvikling nå.
Hva blir effektiv reproduksjonsrate for et virus som omikron, i en populasjon som vår? De beste anslagene til nå tilsier en Rt i Sør-Afrika på 3,5–4. Selv om vi lander litt lenger ned enn det, ligger det an til en smittespredningshastighet som er omtrent slik vi så den før vi stengte ned i mars 2020.
Utviklingen ser derfor ut til å gå svært raskt. Hvis man ikke strammer til kraftig, ligger det altså an til at store deler at Norges befolkning blir smittet i løpet av svært kort tid.
PRØVEKANINER. Hva slags sykdom kan vi da vente oss? Det er her det hadde vært behagelig ikke å være prøvekaniner. Men vi må finne oss i at vi denne gangen ikke vet hva vi går til. Da er det viktig å hente mest mulig informasjon ut av det lille vi har.
Det mest avvikende ved tidlige rapporter om omikron er at det synes som de aller minste denne gangen kan bli alvorlig rammet. Case hospitalization rate for barn 0-2 år siste par uker er nå omtrent 75 %. Det betyr at av alle barna mellom 0 og 2 år som har fått registrert SARS-CoV-2-smitte, blir nå tre av fire innlagt på sykehus i Sør-Afrika. Med så raskt økende smitte er mørketallene svære, og man tester nok også få blant de aller yngste, så infection hospitalization rate (andelen av de mellom 0-2 år som faktisk blir smittet som legges inn på sykehus) er nok mye lavere.
Nå kommer også rapporter fra sykehusene i Sør-Afrika om at mange av de aller yngste barna legges inn. Noe av økningen kan skyldes at man tester alle som legges inn for SARS-CoV-2 og at smitten eksploderer i samfunnet, men det meldes også om et økt antall innleggelser, og da spesielt for de aller yngste.
Dette er helt nytt for omikron, og noe å være oppmerksom på når man nå forsøker å få mer oversikt over hvordan denne genetisk svært avvikende varianten oppfører seg i praksis.
OKSYGENBEHOVET. Ellers melder sykehus i Sør-Afrika om at flere av de innlagte med omikron ser ut å klare seg uten tilført O2. Siden Sør-Afrika tester alle som legges inn i sykehus og fordi prevalensen er så veldig høy, vil trolig noen av disse være registrert uten at de er så syke av covid at de ellers ville trenge innleggelse. Men kanskje kan det også være reelt. Det er alt for tidlig å si noe sikkert om dette, men det er grunn til å håpe at det stemmer, for når store deler av verdens befolkning nå ser ut til å skulle bli smittet nesten samtidig, kan verdens lagre av medisinsk oksygen raskt gå tomt. Dessverre vil behovet for O2 raskt overstige tidligere bølger dersom omikron er så smittsomt som det ser ut som i dag, også om sykdommen skulle være noe mildere.
Det er også verdt å minne om at en økning i smittsomhet kan gi økt dødelighet selv når alvorlighetsgraden er lavere, fordi antallet tilfeller kan bli veldig mye større. Nye data nå kan peke mot at antallet innleggelser og dødsfall ikke øker like raskt som antall nye tilfeller. Selv om dette også er usikkert, kan det også peke mot et noe mildere sykdomsforløp.
DRAHJELP FRA VAKSINENE. Ved virus som er så smittsomme som dette, er det svært viktig å forebygge mot luftsmitte. Det er vist at både ventilasjon, luftrensere og munnbind – spesielt når de er av god kvalitet som FFP2 eller bedre – er effektive tiltak i så måte. Alle er også lite inngripende, spesielt sammenlignet med andre smittereduserende tiltak.
Ved et så smittsomt virus som omikron, er det svært viktig at mange er vaksinert, spesielt når effekten av vaksinen trolig er dårligere. Det er teoretisk umulig å nå flokkimmunitet gjennom vaksinering med mRNA-vaksiner alene, når effekten er så dårlig som den er mot delta, og så smittsomt som delta er, men all drahjelp fra vaksinene er viktig.
Se også: Derfor kan boosterdose være redningen
I Israel har man sett svært god effekt på smittespredningen av å vaksinere alle over 18 år med 3. dose. For omikron er trolig vaksineeffekten enda dårligere, og viruset enda mer smittsomt. Det blir derfor enda viktigere at enda flere er vaksinert. Med det kliniske bildet som tegner seg nå, haster det også å få vaksinert barna, både for smittespredningens skyld, men også for barnas skyld.
SETT OPP VAKSINETEMPOET! Det er å forvente at vaksinene kan gi mildere forløp av sykdommen, ut ifra de rapportene man så langt har å lene seg på. Derfor ser vi nå at flere land dramatisk øker takten i vaksineringen, og noen lener seg også på forsvaret. Det bør Norge også gjøre nå, for å få vaksinert så mange som mulig, så raskt som overhodet mulig.
Venter vi for lenge, risikerer vi at altfor mange blir syke samtidig – inkludert dem som skal sette vaksinene, og at vi ikke rekker å få effekt før omikron-bølgen slår inn over oss for fullt, som med dagens utvikling kanskje kan bli omkring juletider.
Vi bør brette opp ermene nå hvis vi skal ha håp om å komme noe av dette i møte, og heller trappe ned igjen dersom situasjonen utvikler seg i mindre dramatisk retning.
Ingen oppgitte interessekonflikter