Re-screener celleprøver: – I 30-40 prosent av tilfellene avdekket vi celleforandringer

Livmorhalskreft er en kreftform som Verdens helseorganisasjon (WHO) mener at det er mulig å utrydde, ettersom dette er en av få kreftformer det er mulig å stoppe før den fester grepet.

Til tross for dette går tallene feil vei i Norge. Livmorhalsprogrammet har offentliggjort tall som viser at flere kvinner enn før rammes av kreftformen. En oversikt viser at 367 kvinner har fått livmorhalskreft de siste frem årene, i motsetning til 314 kvinner i perioden 2010–2015.

LES OGSÅ: Skeptisk til kvalitetssikringsprogram

«Dette er et problem»
Årlig får om lag 70 kvinner beskjed om en normal celleprøve, når sannheten i realiteten er en helt annen. En celleprøve er en prøve av selve livmorhalsen. Alle kvinner mellom 25 og 69 år anbefales å ta en slik prøve hvert tredje eller femte år, avhengig av alderen, for å fange opp eventuelle celleforandringer.

– Livmorhalsprogrammet har redusert forekomsten av livmorhalskreft i Norge, men det er et problem at det hvert år er 70–80 kvinner som utvikler kreft til tross for normal celleprøve, sier overlege Sveinung Wergeland Sørbye ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) til Dagens Medisin.

Øverst i saken kan man se Sveinung Sørbyes innlegg om kvalitetssikring av livmorhalsprogrammet fra DM Arena møtet om urologi og gynkreft.

– Det finnes flere måter å kvalitetssikre celleprøver på, men dobbelt-screening og andre tiltak som har vært prøvd har vist seg å ha lite effekt. Vi fant ut at vi må tenke nytt – og spurte oss: «Hva er farligst hos de unge kvinnene? Hvem er verstingene?»

– Det viste seg å være variantene HPV16, 18 og 45.

Dagens Medisin har tidligere omtalt situasjonen rundt Livmorhalsprogrammet og kvalitetssikringen:

• Helsedirektoratet om utvidet HPV-testing: Bør defineres som studier
• Melder bekymring om HPV-testing – frykter overbehandling av unge kvinner

En motivasjonsfaktor
I Norge er livmorhalskreft den sjette hyppigste kreftformen blant kvinner, og forekomsten har totalt økt med ni prosent de siste fem årene. I dag rammer en tredel av alle tilfellene kvinner under 40 år.

Til tross for at Norge er langt fremme når det gjelder forebygging av livmorhalskreft, både gjennom screening og HPV-vaksine, viser tall fra Kreftregisteret at det siden år 2000 har vært en 30 prosents økning i antallet tilfeller av livmorhalskreft hos kvinner under 40 år.

Kreftregisteret har tidligere rapportert at celleprøver av livmorhalsen forhindrer opp mot 70 prosent av krefttilfellene. Man vet også at en HPV-test kan fange opp over 90 prosent.

Dette ble en motivasjonsfaktor for Sørbye og hans team.

Omtrent to prosent er positive
– Fra 2016 startet vi et stort prosjekt hvor vi sendte restmaterialet etter celleprøvene videre til HPV mRNA analyse. Ved positiv HPV-test ble samme celleprøve screenet på nytt av en annen bioingeniør og vurdert av patolog. I 30–40 prosent av tilfellene avdekket vi celleforandringer som hadde vært feiltolket eller oversett ved første undersøkelse.

– I stedet for å kaste restmaterialet etter celleprøvene, sender vi dem til et privat firma på Østlandet som analyserer HPV mRNA for oss. Av prøvene som sendes, er det rundt to prosent som er positive for HPV. Dette medfører re-screening av omtrent fem celleprøver pr uke.

Det norske firmaet PreTect AS har siden 2013 jobbet aktivt med å kvalitetssikre cytologisk normale celleprøver hos kvinner under 40 år med den molekylære testen PreTect SEE.

Til forskjell fra HPV test som benyttes i primærscreening for kvinner over 34 år, identifiserer kvalitetssikringstesten onkogen aktivitet ved å detektere mRNA, og ikke tilstedeværelse av virus (DNA). Kun få kvinner får derfor positivt testresultat.

Disse kvinnene fanges opp
Sørbye forklarer at Kreftregisteret anbefaler re-screening av arkivprøver hos kvinner med livmorhalskreft påvist mindre enn fem år etter normal celleprøve.

– Dette gjøres av læringshensyn.

Videre forklarer overlegen at de nå – ved hjelp av HPV mRNA test – fortløpende kan re-screene prøver fra kvinner med økt risiko før de har utviklet kreft.

– Vi har fra 2016 til nå testet over 120.000 prøver, og har funnet 318 kvinner med høygradige forstadier hvorav syv kvinner med kreft. Dette er kvinner som ellers ville ha fått beskjed om å vente i tre år til neste screening.

Risiko for kreft etter normal celleprøve reduseres ved innføring av HPV DNA test for kvinner i alderen 34–69 år, mens kvinner fra 25 til 33 år har like stor risiko for kreft etter normal celleprøve, med mindre disse kvalitetssikres, i følge Sørbye.

«Vil være utfordrende»
Nå håper overlegen at flere sykehus vil begynne å kvalitetssikre celleprøvene for unge kvinner.

– På sikt kan HPV-vaksine redusere forekomsten av livmorhalskreft betydelig, men full effekt er ikke ventet før i 2039.

Det er cirka 300.000 kvinner i Norge i alderen 25–33 år, og omtrent 100.000 av dem tar årlig en celleprøve. Kostnader ved kvalitetssikring kan estimeres til 12-15 millioner kroner i året. Det er imidlertid ikke avsatt midler til kvalitetssikring av celleprøver i livmorhalsprogrammet, og det finnes ingen takst for kvalitetssikring.

 – Det vil være utfordrende å fortsette med cytologiscreening uten kvalitetskontroll i fremtiden; med alvorlige konsekvenser for de kvinnene som ikke oppdages i tide. Belastningen med å leve med kreft og ha betydelig redusert livskvalitet, kan vanskelig måles i kroner og ører, skriver forskerteamet selv.

Oppgitte interessekonflikter: Sveinung Wergeland Sørbye opplyser at han ikke har noen personlige interessekonflikter, men poengterer at PreTect AS har analysert 100.000 prøver for UNN uten kostnader etter 2012. UNN betalte for 20.000 prøver i 2020, og 1000 prøver i 2021.