– Etter blodprøven ble reagensglass lagt i sekken før man syklet videre

– Vi ble med i pilotprosjektet  i 2011. Vi ønsket å bli med nettopp fordi man så hvor stor laboratorievirksomhet det var i hjemmetjenesten, men samtidig svært lite kvalitetssikring, sier sykepleier og fagkoordinator i hjemmesykepleien Fredrikstad kommune, Anne Herwander Kvarsnes.

Dette kom også fram i en kartlegging gjennomført av Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) i 2014. De fleste ansatte i hjemmetjenesten er sykepleiere og helsefagarbeidere uten laboratoriearbeid i sin grunnutdanning. Disse fikk sjelden eller aldri kursing i laboratoriearbeid.

– Skulle avsluttes i 2025
I 2016 ble det bevilget midler som del av Omsorg 2020 til oppstart av hjemmetjenesteprosjektet.

– Målet med prosjektet er å gradvis inkludere og kvalitetssikre laboratorievirksomhet i hjemmetjenesten i hele landet. Prosjektet var planlagt avsluttet i desember 2025, sier Sverre Sandberg, leder i Noklus.

Hver hjemmetjenesteenhet mottar statlig finansierte tjenester fra Noklus i to år, for deretter å gå over til deltagelse til selvkost. Ni fylker har så langt gjennomført sin statlige finansierte periode. 

– De aller fleste hjemmetjenesteenheter fortsetter å delta til selvkost etterpå, legger han til.  

Sandberg forteller at bortfall av bevilgning på 7,8 millioner kroner medfører at det pågående prosjektet for å bedre laboratoriekompetanse i hjemmetjenesten må avsluttes fire år før tiden. 

– Kommunale hjemmetjenester i 10 av 19 tidligere fylker får ikke tilbud om to-årig statlig finansiert deltakelse i Noklus og grunnleggende opplæring i laboratoriearbeid. Med det bryter Stortinget med prinsippet om gode og likeverdige helsetjenester i hele landet.

Systematisk opplæring
Sykepleier Kvarsnes påpeker at de i utgangspunktet ikke tar blodprøver i hjemmesykepleien, med unntak av de pasientene som ikke kan komme seg til legen.  

– Men vi har veldig mange pasienter som er såpass syke at de er mye inn og ut av sykehus og mye må likevel behandles i hjemmet. Vi har pasienter som vi må ta blodprøver av både som oppfølging og når de blir akutt syke.

– Må du ha ambulansetransport for å komme deg til legen så bruker vi ikke ressurser på det. Da tar vi blodprøve, men vi er veldig restriktive på det. 

Hun forteller om mangelfull opplæring i blodprøvetaking.

– Vi kan lære det når vi er i praksis,  slik som da jeg hadde praksis var jeg heldig å være et sted med hvor vi fikk ta mange blodprøver. Da lærte man av de andre som jobbet der. 

Fagkoordinatoren forteller at gjennom Noklus kunne de starte med systematisk opplæring, både hvordan man skal ta blodprøver, hvordan man skal behandle prøvene man har tatt, hvordan å frakte dem og hvilke faktorer som spiller inn på prøvene man har tatt. 

– Før vi ble med i prosjektet kunne det skje at etter at blodprøven var tatt, ble reagensglass lagt i sekken før man syklet videre. Du kan tenke deg dersom du bare legger glasset i en sekk uten riktig oppbevaringsbeholder og slenger den på ryggen før du sykler til laboratoriet - gjerne uten kompetanse om hvor lang tid det skulle gå fra prøven ble tatt til den skulle være levert til analyse. 

– At prøven kanskje skulle stå oppreist og analyseres innen en halvtime visste vi ikke noe om på den tiden, før vi ble med i prosjektet. 

– Uforståelig
– Det er helt uforståelig for oss at det i Statsbudsjettet foreslåes å kutte bevilgningen til et pågående svært vellykket prosjekt med å skaffe hjemmetjenesten en kvalitetssikret laboratorievirksomhet, sier lederen i Noklus. 

Han forteller at de årlig har rapportert til Helsedirektoratet og orientert om fremdriftsplanen.

– Vi har kun fått positive tilbakemeldinger og aldri fått noen tilbakemelding på at prosjektet må forkortes. Vi fikk ingen beskjed om at finansieringen skulle avvikles før Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram.

Sandberg sier at en avvikling av finansieringen vil føre til ulikhet i de kommunale helsetjenestene i landet og at dette bryter med prinsippet om gode og likeverdige tjenester uansett hvor man bor i Norge.

– For Noklus medfører en manglende bevilgning både nedbemanning og bortfall av infrastrukturen på prosjektet, slik at det blir tyngre å ta det opp igjen hvis en bevilgning senere skulle komme på plass.

– Vet ikke om holdbarhetsdato
Sandberg beskriver hendelser som forekommer når kunnskapen er mangelfull. 

– Hjemmetjenesten har instrument som kan måle CRP, men har ikke fått opplæring i korrekt bruk. Det kan medføre feil ved prøvetaking eller feil mengde prøve tilsatt i reagens- som resulterer i feil svar. 

– Vi har sett eksempel på at feilmelding i instrument (E220) har blitt tolket som prøveresultat CRP 220 og pasient har blitt transportert til sykehus. Der ble CRP konsentrasjonen funnet normal.

Han forteller at resultat av kartleggingen Noklus har gjort i 14 av 19 tidligere fylker, viser at omtrent alle hjemmetjenesteenheter tar urinprøver.

– Ofte tas urinprøver uten en gjensidig avtale mellom fastlege og hjemmetjeneste om når urinprøver skal tas, de tas «for sikkerhets skyld» og uten nødvendige forberedelser. 

Han sier at hjemmetjenesten mangler opplæring i korrekt behandling av prøve og utførelse av strimmeltest.

– At det skal utføres i blandet, romtemperert urin og avleses til riktig tid. De vet ofte ikke at det at det er holdbarhetsdato på strimler og kan derfor utføre test med reagenser som er for gamle/feil oppbevart. Vi har sett eksempler på at hjemmetjenesten utfører strimmeltest på varm urin noe som kan gi falskt positivt svar på leukocytter (positiv på leukocytter kan være tegn på urinveisinfeksjon).

Dette kan føre til at pasienten unødvendig behandles med antibiotika, påpeker han.

– Noe som igjen kan føre til resistensutvikling, sykeliggjøring og unødvendig oppfølging av hjemmetjenesten/fastlege.  

– Urettferdighet
Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin påpeker at vi har generelt få kvalitetsforbedringstiltak i primærhelsetjenesten.

– Noklus sitt hjemmetjenesteprosjekt har vært viktig for at vi skal kunne stole på at de prøvene som tas viser riktig verdi. Legene gjør vurderinger basert på den informasjonen de får så vi ønsker at den skal være best mulig.

– Jeg synes det er en urettferdighet i dette. Noen deler av landet har fått tilbudet, mens andre deler av landet ikke får det.

Hun mener at prosjektet har bidratt til bevissthet omkring hvordan prøver håndteres.

– Det skjer feil ved både prøvetaking og analysering av prøver, noe som kan føre til feilvurderinger. Det kan være den avgjørende faktoren for hvorvidt pasienten skal ha behandling eller ikke og om pasienten legges inn.