Mener AI-metode er kostnadseffektiv

RADIUMHOSPITALET (Dagens Medisin): – Vi får mer livskvalitet, og gir helsetjenesten mindre direkte kostnader om vi innfører denne markøren, sier Jørn Jacobsen ved Sykehuset i Vestfold.

Under et møte som gjør opp status for DoMore!-prosjektet på Oslo universitetssykehus, holdt forsknings- og innovasjonsdirektør Jørn Jacobsen ved Sykehuset i Vestfold et innlegg om kostnadseffektiviteten for AI-markøren DoMore-v1-CRC.

– Ved å gjøre en ekstra test på en allerede ut-operert kreftsvulst, kan man si med større sikkerhet om man bør ha ekstra kjemoterapi eller ikke. Kort forklart skal disse pasientene ha en kur i tre måneder, eller en større kur over seks måneder. Denne metoden skiller på om man skal gi kjemoterapi i tre eller seks måneder, sier Jacobsen til Dagens Medisin.  

Patentert tidligere i år
Dagens Medisin har tidligere omtalt den prognostiske markøren som er utviklet ved OUS som kan hjelpe klinikere til å avgjøre hvilke av pasientene med operabel tarmkreft som skal ha tilleggsbehandling med kjemoterapi. Forskerne presenterte imponerende resulter i en klinisk studie om markøren i The Lancet i 2020.

– Markøren er mer treffsikker enn patologene på å klassifisere om en biopsi tilsier god eller dårlig prognose for pasienten, forklarer forskningssjef Håvard Danielsen.

Han leder Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo universitetssykehus, som leder forskningsprosjektet DoMore ved Radiumhospitalet.

Nylig patenterte forskerne markøren, som de kaller DoMore-v1-CRC.

Testen er kort forklart en AI-algoritme som scanner digitale bilder av tarmkreft, for å avgjøre om pasientene skal ha mer eller mindre kjemoterapi (adjuvant).

– Koster 1000 pund
– Datamaskinene gjør jobben, og sier om dette er en farlig kreftsvulst eller ikke, sier Jacobsen.  

Under presentasjonen sin om at AI-metoden er kostnadseffektiv, presenterte Jacobsen at en AI-test koster om lag 1000 pund. For øyeblikket i underkant av 12.000 kroner.

– Hva er det man sparer om man bruker penger på en slik test?

– Ved å gjennomføre testen sparer man unødvendige cellegiftkurer. Da gir man de sterke kurene til de som virkelig trenger det og mindre cytostatika til de som ikke trenger det. Det sparer penger og helse. Pasientene taper helse på å få kjemoterapi unødvendig, presiserer han.

Det vil også gi ekstra effekt å finne de pasientene som virkelig kan ha nytte av utprøvende behandling, i form av at de har alvorlig kreft.

– I tillegg er det en personlig kostnad, ved at livskvaliteten blir dårligere ved overbehandling, sier Jacobsen.

Trenger ikke analyser
I evalueringsrapporten om Nye metoder som ble lagt frem forrige uke, peker Proba samfunnsanalyse på at ny medisinsk teknologi bør gå gjennom den samme vurderingen og beslutningssystemet som legemidler gjennomgår.

Under presentasjonen sin argumenterte Jacobsen for at denne metoden strengt tatt ikke trenger ytterligere helsesøkonomiske analyser, fordi den viser at den er så kostnadseffektiv at den i tillegg til å føre til bedre helse og flere kvalitetsjusterte leveår for pasientene, faktisk kan spare helsetjenesten for penger.   

– Etter mine beregninger blir det mer livskvalitet, og gir helsetjenesten mindre direkte kostnader om vi innfører denne markøren. Det blir en kostnad for å gjøre testen, men vi sparer mer i den andre enden, sier han.  

Han forklarer at prisen på helsetjenester vanligvis går opp om man gjør ytterligere diagnostikk eller tiltak, men for denne testen går den totale prisen ned.

I presentasjonen under møtet viste Jacobsen at beregningene de har gjort, viser at å ta i bruk markøren kan medføre negativ ICER (incremental cost-effectiveness ratio) på henholdsvis 18.000 kroner og 4.000 kroner for stadium II- og stadium III-kreft.

– Hvis vi introduserer en test som denne vil vi ta vekk en veldig kostbar behandling for en del av pasientene. Samfunnet vil da kunne spare fra 4 – 18 tusen kroner per pasient.

– Trygt å innføre
Jacobsen snakket også om hvordan man kan innføre løsningen på en trygg måte, og dette skal de nå undersøke i en klinisk studie. Studien vil bli en integrert del av tilbudet med persontilpasset medisin på Sykehuset i Vestfold.

– Vi har nå testet denne diagnostikken med første pasient denne uken.

Jacobsen opplyser at testen gikk tilnærmet smertefritt og at de er de første i Helse Sør-Øst som innfører digital patologi, som er en forutsetning for å gjennomføre studien. Han forklarer at studiesentra som har over 100 tilfeller av kolonkreft årlig kan delta i studien.

Foreløpig skal Oslo universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold og Oxford University Hospital delta i studien.

– Vi trenger omtrent 170 pasienter og håper på publisering i 2022. Standardbehandling for pasienter som diagnostiseres med tarmkreft er bedømmelse i et MDT-møte, sier Jacobsen.  

Multidisiplinære team har såkalte «MDT-møter», hvor flere fagfunksjoner bestemmer hvordan kreftpasienter skal behandles.

– Vi introduserer histotyping-metoden og undersøker informasjon vil endre den initiale anbefaling til gruppen. Målet med denne studien, er å undersøke om arbeidet til multidisiplinært team blir påvirket og endret av å ta i bruk klassifiseringen av biopsier med kunstig intelligens.

Interessekonflikter: Prosjektdeltakerne som har jobbet med AI-markøren omtalt i artikkelen har startet selskapet Domore Diagnostics AS.