Jobber for å sikre forskningsmidler fra EU-oppdrag om kreft

VITENSENTERET (OSLO/DAGENS MEDISIN): Europakommisjonen vedtok nylig horisontmålet mot kreft som innen 2030 skal ha reddet 3 millioner liv, og føre til at pasienter lever lengre og bedre med kreft.

Forutsetningene for samfunnsoppdraget EU-landene har vedtatt, er dyster framskrivning i krefttilfeller i Europa. Hvert år får 3,5 millioner kreft i Europa. Dersom utviklingen fortsetter vil dette tallet være 4,3 millioner i 2035. Kreftforeningen skriver i en pressemelding at det derfor ble satt av 378,2 millioner euro i planen Horisont Europa for de første tre årene.

Da EU vedtok horisontplanen ble det også lansert en implementeringsplan, som er mulig å lese her. Planen operasjonaliserer hvordan målene skal nås, med klare handlinger over tre år.

Venter høy konkurranse
Tirsdag samlet Kreftforeningen og Forskningsrådet forskere og helseledere i Norge på kreftforeningens vitensenter i Oslo for å løse den ambisiøse oppgaven om å oppnå målene i samfunnsoppdraget satt av Europakommisjonen, og få sikret en del av forskningspotten til norsk forskning.

– Vi har forskere i verdensklasse. Personnummer gir oss et overtak. Vi har et spennende helsenæringsmiljø, og vi er verdensledende på brukermedvirkning, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen under åpningen av møtet.

– Ingen av disse fortrinnene hjelper, hvis vi ikke deltar i konkurransen om forskningsmidlene. Nå haster det. Utlysningene kommer i løpet av de neste to årene, sa Stenstadvold Ross.

Midlene hun snakker om, er bevilgningen som er satt av for å nå de ulike kreftmålene som er satt av Europakommisjonen, i deres horisontplaner.

– Mange prater om hvordan man skal få fatt på disse midlene, og hvordan man kan påvirke agendaen i Europakommisjonen. Samtidig vet vi at forskningsmiljøene i alle de andre EU-landene har tilsvarende møter.

Skal samle forskere
– Jeg er nasjonalt kontaktpunkt for helse i Horisont Europa. Jeg skal være med å støtte og mobilisere norske forskere til å søke støtte i Horisont Europa, sier Sofia Anderholm Strand, seniorrådgiver i Norges forskningsråd.

Hun er nasjonal kontaktperson (NCP) på helse for Horisont Europa i Norge. Horisont Europa er EUs finansieringsordning for forskning og innovasjon, med et totalt budsjett på 95.5 milliarder Euro. Misson Cancer er et av fem samfunnsoppdrag som ble vedtatt for forskningsprogrammet under EU-kommisjonens møte i september.

Strand forklarer at målet med missions er å forbedre livene til over 3 millioner innen 2030  – både pårørende og de som rammes av kreft.

– For å få informasjon om dette, er det to dokumenter som er sentrale, forklarer Strand.

1.     Implementeringsplanen ble publisert da kommisjonen vedtok at det skulle utnevnes et samfunnsoppdrag for kreft.

2.     I tillegg er det Europes Beating Cancer plan, handlingsplanen for kreft som EU lanserte i februar.

Totalt har EU planlagt å bevilge om lag 4 milliarder euro til arbeidet mot kreft i handlingsplanen.

– Midlene fra Horisont Europa, er en del av midlene som ligger i den totale handlingsplanen for kreft (Europes Beating Cancer Plan).

Strand forklarer at de to planene er utviklet i samspill. De samme tiltaken går ofte igjen i begge planene.

– Fire forskningsområder
– Samfunnsoppdraget for kreft har identifisert fire områder for å nå målene. Flere av tiltakene som er identifisert i implementeringsplanen, vil oversettes direkte til forskningsutlysninger, sier Strand.

De fire områdene er: Å forstå kreft, forebygging, diagnostikk og behandling og livskvalitet.

– Vi forventer at det publiseres missionspesifikke utlysninger i Horisont Europa i begynnelsen av neste år med frist senere på vårparten. De tiltakene fra implementeringsplanen som er tidligst datert ligger også an til å være de første som finansieres.

– Horisont Europa jobber også med å lage en ny runde med utlysninger som vi tror åpner mot slutten av 2022 eller begynnelsen av 2023. Dette er store mål og krever mange aktører, på tvers av sektorer og land. Nå handler det om å samle krefter og faktisk søke.

– Skal prioriteres
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) var tilstede på frokostmøtet, og skulle svare ut hvordan regjeringen jobber med samfunnsoppdraget fra EU.

– Samfunnsoppdraget er et nytt virkemiddel i Horisont Europa i 2021-2027. EU ser for seg at dette skal føre til et bredt engasjement med deltakelse fra ulike sektorer, og at det kan spille sammen med endringer i reguleringer, lovgivning og politikk, sa Kjerkol under møtet.

– Jeg har blitt utfordret hvordan regjeringen vil rigge seg mot «Missions». Her skulle jeg gjerne ha presentert en klar plan, men jeg har vært i denne rollen i to uker. Derfor trenger jeg mer tid for hvordan vi skal rigge oss. Men la det være klart, dette er noe vi skal prioritere.

Kjerkol viste til at EUs samfunnsoppdrag på kreft henger sammen med EUs store kreftplan.

– Oppdraget er ment å gi retning for forskning og innovasjon, samt effektivisere kommisjonen sin politikk på kreftområdet. Hvordan samfunnsoppdraget på kreft best organiseres nasjonalt må vi se nærmere på. For Norge må vi sikre god samhandling for samfunnsoppdraget og kreftplanen fordi det gir en viktig sammenheng mellom forsknings- og innovasjonsfeltet, og praksis.

Kjerkol frehevet at Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet,

Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet deltar i arbeidet med å følge opp EUs kreftplan og samfunnsoppdraget på kreft. Hun viste også til at departementet gjerne vil ha forslag på enkeltpersoner som vil stille i såkalt mission board.  

– Jeg har en konkret bestilling. Om ikke lenge skal enkeltpersoner melde sitt kandidatur for å sitte i «mission board». Kommisjonen vil ha medlemmer som er tett på implementering og praksis. I tillegg til forskere, ønsker vi næringsliv og brukere. Vi ønsker å vite om aktuelle kandidater, så vi kan skrive et støttebrev, sa Kjerkol.

– Det er øremerket 4 milliarder euro i kreftplanen til EU. La oss gjøre det som skal til, for at ressursene kommer oss alle til gode.