På tide å rive Maslows pyramide

Kronikk: Kari Bruheim, overlege i palliativt team ved Helgelandssykehuset, avdeling Sandnessjøen

I 1943 PUBLISERTE den russisk-amerikanske psykologen Abraham Maslow sin teori om menneskets grunnleggende behov. I hans behovspyramide anses fysiologiske behov som de mest grunnleggende, fulgt av trygghetsbehov, sosiale behov, anerkjennelse og øverst – og minst viktig – selvrealisering.

Med utgangspunkt i vårt eget land har vi tak over hodet, drikkevann i dusjen, mat på bordet, demokratisk styringsform, lov og orden og et av verdens beste offentlige sosial- og helsevesen.

FEIL FREMSTILLING? Jamfør Maslows pyramide er vår behovsgrunnmur svært solid fundamentert. Hvorfor er det da så mange som vakler i livet sitt?

Mange strever med tilstander som vedvarende utmattelse, angst og depresjon. Både den syke og de som skal hjelpe, opplever stor frustrasjon når bedring uteblir. For samfunnet er kostnadene formidable.

Hvorfor blir et tilsynelatende vellykket menneske deprimert? Hvorfor blir et menneske som ikke er utsatt for åpenbar fare, redd? Hva ligger bak? Hva er den tilgrunnliggende årsaken til problemene?

Kan Maslows fremstilling være feil? Er ikke fysiske behov de viktigste for mennesket? Trenger vi et annet innhold i vår behovs-grunnmur for at den skal bli stødig nok?

EMOSJONELL NÆRING. Gjennom personlige erfaringer, og mitt virke som helsearbeider, har jeg blitt overbevist: De mest grunnleggende menneskelige behov er emosjonelle. Behovene varierer fra menneske til menneske. Men noe har vi til felles: Vi trenger emosjonell næring. Kjærlighet fra andre, og fra oss selv, er avgjørende for at vi skal kunne nyttiggjøre oss andre former for næring. Det hjelper ikke hvor mye god mat og drikke som står på et bord, dersom personen ved bordet nekter seg selv næring.

Blant dem jeg har møtt med diagnosen anorexia nervosa, er det klare fellestrekk: Som opplevelsen av speilbildet er selvbildet svært negativt. Det de ser i objektet på veggen, symboliserer et livsødeleggende selvhat. Å sette søkelys på fysisk næring uten å erkjenne og ivareta den emosjonelle mangeltilstanden, vil ikke skape varig bedring.

BEKREFTELSESBEHOVET. Mangelfull egenkjærlighet kommer til uttrykk på mange måter – for eksempel angst, depresjon, tvangslidelser, spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser.

Atferden til en person med dominerende narsissistiske personlighetstrekk skiller seg klart fra en person med avhengige personlighetstrekk. Usikkerheten på innsiden er imidlertid svært lik. I mangel på evne til å anerkjenne seg selv, oppstår behovet for å bli bekreftet av andre.

Manglende trygghet i seg selv og manglende kontakt med iboende ressurser skaper lidelse.

OVERRASKELSEN. Hvordan tilføres emosjonell næring? På 1950-tallet ble psykolog Harry Harlow svært overrasket. De nyfødte ape-babyene han hadde skilt fra sine mødre, foretrakk en myk og varm tøy-surrogatmor fremfor ståltrådmora med melk. De klamret seg fast til tøymoren da de sugde melk fra den andre.

Selv om apeungene fikk den melken de trengte, tilpasset de seg aldri apesamfunnet. De ble aggressive og strevde med kommunikasjonen med andre aper.

Så hva med mennesket? Kjærlighet fra trygge, forutsigbare omsorgsindivider er avgjørende for vår utvikling. Vi trenger en trygg base hvor vi møtes av kjærlighet – uavhengig av hva som skjer i livet.

LIVSRAMMENE. Gjennom ubetinget kjærlighet, trygghet og tillit skapes et stabilt selvbilde. Dette selvbildet er ikke avhengig av ytre bekreftelse for å forbli stabilt.

Tilliten til at en er god nok, kommer naturlig.  Vi finner mot til å utnytte vårt potensial. Vi opplever at livet har en mening. Vi blir autentiske, unike individer som aksepterer og respekterer oss selv. Vi respekterer andre mennesker og deres bidrag til helheten som vi alle er en del av.

Med slike livsrammer skaper motgang vekst, ikke ødeleggelse. Vi evner å lære av de erfaringer livet gir oss. Vi evner å ta ansvar for oss selv, våre behov, vårt liv.

De fleste av oss lever med langt fra optimale emosjonelle næringsforhold. Mange mennesker må nøye seg med svært lite emosjonell næring. Det finnes imidlertid et minimumsnivå for at mennesket skal kunne leve.

FYSISK NÆRING. Vi trenger også fysisk næring. Står vi alene uten mat og drikke i midten av Sahara, hjelper det lite at vi er glade i oss selv. I tillegg til næringsrik mat og rent drikkevann trenger vi ly og akseptable sanitærforhold. Vi trenger regelmessig søvn, tilgang til sollys og luft av tilfredsstillende kvalitet. Vi trenger tilgang til helsehjelp når vi er syke.

Ulike former for mosjon bidrar til god helse. Emosjonell og fysisk næring er tett vevet sammen. Med et akseptabelt nivå av emosjonell næring evner vi å lytte til kroppens signaler og forstå dens behov.

Ved udekkede emosjonelle behov kan fysisk næring bli brukt som et substitutt, ofte på et ubevisst plan. Eksempler på dette er avhengighetstilstander som alkoholisme og spiseforstyrrelser.

RIV PYRAMIDEN! Maslows pyramide har vært den dominerende behovsteorien i snart 80 år. Dens fokus på menneskets grunnleggende behov har vært viktig. Men rangeringen var feil.

Det er på tide å rive Maslows pyramide.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at hun er spesialist i anestesiologi og psykiatri og utdannet enhetsterapeut hos Audun Myskja.